Innvandrere vil ha etnisk norske som naboer

Innvandrere vil ha etnisk norske som naboer

 

En fersk SSB-undersøkelse viser at innvandrere ikke ønsker å bo i nabolag der innvandrere er i majoritet.

Skrevet av:

o Ombir Upadhyay (FrP) vil ha lav innvandrerandel i de enkelte bomiljøer

o Pulendran Kanagaratnam (SV) er ikke opptatt av naboenes bakgrunn

Påstand: Er det slik at innvandrere helst vil bo sammen med andre innvandrere? Nei. Selv om bildet er sammensatt er mange innvandrere opptatt av å bo i nabolag der etnisk norske er i flertall.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har intervjuet 3053 innvandrere i Norge med bakgrunn fra totalt 10 land. Undersøkelsen viser at 28 prosent av de spurte ønsker få innvandrere som naboer. 8 prosent vil at andelen innvandrere skal være under halvparten, 7 prosent om lag halvparten, mens 9 prosent er i kategorien «vet ikke/vil ikke svare». Imidlertid mener 40 prosent at andelen ikke betyr noe for dem. Ifølge SSB «kan det indikere at de er likegyldige til hele problemstillingen eller at de virkelig er nøytrale til de som bor i et område med få eller mange andre innvandrere».

Legger man til de 9 prosentene som «vet ikke/vil ikke svare», mener SSB at man med «en litt forenkelt karakteristikk» kan slå fast at 49 prosent ikke vil velge side i spørsmålet.

Stovner FrPs nestleder Ombir Upadhyay har bodd på Høybråten i 26 år. Her stortrives han i sitt nabolag med flest etnisk norske som naboer.

- Jeg mener det er viktig å ha en lav innvandrerandel i forhold til etnisk norske i et boområde. En for høy andel av innvandrere, særlig de med høy orientering mot hjemlandet og religion, påvirker norskferdighet, integrering og lojalitet i det norske samfunnet, mener Upadhyay.

Flere skoleelever med foreldre som kommer fra et annet land er svake i norsk, og det kreves ressurser til spesialundervisning av slike elever. Ombir Upadhyay tror også en høy andel av innvandrere kan bidra til mindre kontakt med etnisk norske.

- Resultatet blir mindre eller null deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter, søndagsturer, styre og stell i borettslag og idrettslag, norsk historie, kultur og flere andre ting.

- En høy andel av innvandrere i et boområde trekker fort i den retning at hjemlandets religion og kultur får overtak over deres livsstil og handlinger fremfor å plukke det beste fra hjemlandets og norsk kultur.

Naborelasjon

Pulendran Kanagaratnam sitter i Grorud bydelsutvalg og bor på Hagaløkka. Ifølge SV-politikeren er hans nabolag en jevn blanding av etnisk norske og innvandrere. Han tror det er flere faktorer som spiller inn på innvandreres bopreferanser.

- Det har nok mye å si hvor lenge de har bodd i sitt eget hjemland, hvor mye kunnskap de har om Norge og det norske samfunnet. Noen er også opptatt av egne nettverk.

- For min del er det viktig å ha gode relasjoner med naboene mine, og at familien min og jeg bor i et trygt nabolag. Det har ikke så mye å si hva slags bakgrunn naboene mine har.

Lokalpolitikeren ser likevel en fordel for innvandere som har etniske nordmenn i nabolaget.

- Da kan de få hjelp til å beherske det norske språket bedre. Det er enklere å integreres om man også har nordmenn i nabolaget, sier Kanagaratnam.

I øst og vest

Undersøkelsen fra SSB viser også at ressurssterke innvandrere som allerede bor i områder med en overvekt av innvandrere, ønsker et lavere antall innvandrere i nabolaget.

I dag bor det langt flere innvandere på østkanten enn vestkanten i Oslo. Ombir Upadhyay mener det er en uheldig fordeling fordi det bidrar til svekket integrering av innvandrerbarn på østkanten, og at etnisk norske familier bosatt i Groruddalen velger å flytte.

- Det er mange innvandrere som er godt integrert i det norske samfunnet. Men det er fortsatt mange som bør integreres mer og delta mer i det norske samfunnet. På denne måten vil innvandrerbarn lære seg mer norsk språk og norsk samfunnsliv.

- Etnisk norske i Groruddalen og på østkanten bør bli boende der de bor. Å flytte ut kan være en løsning for hver enkelt av dem, men ikke en løsning på samfunnsproblemet, fortsetter Upadhyay.

Han tror en ideell nabolagsfordeling ville være en andel innvandrere på mak 25 prosent.

Segregasjon

Det er SSB-forsker Svein Blom som står bak undersøkelsen «Innvandrernes bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting?». Ifølge Blom er det en utbredt forestilling at innvandrere ønsker å bo på et sted med mange innvandrere som naboer.

- Det siktes ikke til noen konkrete grupper her, men man så den samme tendensen blant de som utvandret til Amerika, nemlig at de ble boende i de samme områdene, sier Blom.

Han viser til økonomi som én årsak til at innvandrere bosetter seg i de østligste delene av Oslo. Her finner man flere blokkleiligheter og færre eneboliger med store hager.

- Det er et mangfold av årsaker som skaper denne tendensen, men innvandrere har gjerne lavere inntekt enn etnisk norske. Borettslagsboliger ligger i et helt annet prissjikte.

Jevn fordeling

Svein Blom sier innvandrere vil lykkes bedre med å integreres dersom de kommer i kontakt med etnisk norske. Et nabolag er et naturlig sted å komme i dialog med andre.

- En jevnere fordeling er nok ønskelig her, ikke minst av hensyn til skolebarna. Dersom innvandrerandelen i en skoleklasse nærmer seg opp mot 90 prosent, så kan man se for seg at det kan gå utover praktiseringen av et godt norsk språk blant annet, sier Blom.

I Norge har man frihet til å selv velge hvor man ønsker å bo. Likevel har regjeringen et håp om å innføre tiltak på lang sikt som påvirker sammensetningen av boliger.

- Det har da vært snakk om å fordele ulike boligtyper slik at det er mer spredt utover i byen, og det tror jeg kan virke på lang sikt. Men det ligger jo litt fram i tid, sier Svein Blom.

Uheldig å flytte

En annen årsak til at det kan bo flere innvandrere enn etnisk norske i et område kan være fordi etnisk norske nordmenn har valgt å flytte.

- Det ville vært interessant med en undersøkelse som stiller spørsmål om boligpreferanser blant de som ikke har innvandrerbakgrunn, hvor man da spør om hvor stor andel innvandrere man tolererer å ha i sitt nabolag før man vurderer å flytte, sier Blom.?

- Undersøkelser som dette er blant annet blitt gjennomført i USA. Her ser man at hvite amerikanere ønsker å være i majoritet, og at dersom andelen afroamerikanere kommer rundt 30 prosent, så begynner de å vurdere å flytte, fortsetter forskeren.

- Om majoritetsbefolkningen ikke hadde flyttet så lett, så ville nok det vært gunstigere sett ut ifra et blandingsperspektiv.

Siste nytt i Nyheter

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

 
Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

 
- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!