Innvandrere vil ha etnisk norske som naboer

Innvandrere vil ha etnisk norske som naboer

 

En fersk SSB-undersøkelse viser at innvandrere ikke ønsker å bo i nabolag der innvandrere er i majoritet.

Skrevet av:

o Ombir Upadhyay (FrP) vil ha lav innvandrerandel i de enkelte bomiljøer

o Pulendran Kanagaratnam (SV) er ikke opptatt av naboenes bakgrunn

Påstand: Er det slik at innvandrere helst vil bo sammen med andre innvandrere? Nei. Selv om bildet er sammensatt er mange innvandrere opptatt av å bo i nabolag der etnisk norske er i flertall.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har intervjuet 3053 innvandrere i Norge med bakgrunn fra totalt 10 land. Undersøkelsen viser at 28 prosent av de spurte ønsker få innvandrere som naboer. 8 prosent vil at andelen innvandrere skal være under halvparten, 7 prosent om lag halvparten, mens 9 prosent er i kategorien «vet ikke/vil ikke svare». Imidlertid mener 40 prosent at andelen ikke betyr noe for dem. Ifølge SSB «kan det indikere at de er likegyldige til hele problemstillingen eller at de virkelig er nøytrale til de som bor i et område med få eller mange andre innvandrere».

Legger man til de 9 prosentene som «vet ikke/vil ikke svare», mener SSB at man med «en litt forenkelt karakteristikk» kan slå fast at 49 prosent ikke vil velge side i spørsmålet.

Stovner FrPs nestleder Ombir Upadhyay har bodd på Høybråten i 26 år. Her stortrives han i sitt nabolag med flest etnisk norske som naboer.

- Jeg mener det er viktig å ha en lav innvandrerandel i forhold til etnisk norske i et boområde. En for høy andel av innvandrere, særlig de med høy orientering mot hjemlandet og religion, påvirker norskferdighet, integrering og lojalitet i det norske samfunnet, mener Upadhyay.

Flere skoleelever med foreldre som kommer fra et annet land er svake i norsk, og det kreves ressurser til spesialundervisning av slike elever. Ombir Upadhyay tror også en høy andel av innvandrere kan bidra til mindre kontakt med etnisk norske.

- Resultatet blir mindre eller null deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter, søndagsturer, styre og stell i borettslag og idrettslag, norsk historie, kultur og flere andre ting.

- En høy andel av innvandrere i et boområde trekker fort i den retning at hjemlandets religion og kultur får overtak over deres livsstil og handlinger fremfor å plukke det beste fra hjemlandets og norsk kultur.

Naborelasjon

Pulendran Kanagaratnam sitter i Grorud bydelsutvalg og bor på Hagaløkka. Ifølge SV-politikeren er hans nabolag en jevn blanding av etnisk norske og innvandrere. Han tror det er flere faktorer som spiller inn på innvandreres bopreferanser.

- Det har nok mye å si hvor lenge de har bodd i sitt eget hjemland, hvor mye kunnskap de har om Norge og det norske samfunnet. Noen er også opptatt av egne nettverk.

- For min del er det viktig å ha gode relasjoner med naboene mine, og at familien min og jeg bor i et trygt nabolag. Det har ikke så mye å si hva slags bakgrunn naboene mine har.

Lokalpolitikeren ser likevel en fordel for innvandere som har etniske nordmenn i nabolaget.

- Da kan de få hjelp til å beherske det norske språket bedre. Det er enklere å integreres om man også har nordmenn i nabolaget, sier Kanagaratnam.

I øst og vest

Undersøkelsen fra SSB viser også at ressurssterke innvandrere som allerede bor i områder med en overvekt av innvandrere, ønsker et lavere antall innvandrere i nabolaget.

I dag bor det langt flere innvandere på østkanten enn vestkanten i Oslo. Ombir Upadhyay mener det er en uheldig fordeling fordi det bidrar til svekket integrering av innvandrerbarn på østkanten, og at etnisk norske familier bosatt i Groruddalen velger å flytte.

- Det er mange innvandrere som er godt integrert i det norske samfunnet. Men det er fortsatt mange som bør integreres mer og delta mer i det norske samfunnet. På denne måten vil innvandrerbarn lære seg mer norsk språk og norsk samfunnsliv.

- Etnisk norske i Groruddalen og på østkanten bør bli boende der de bor. Å flytte ut kan være en løsning for hver enkelt av dem, men ikke en løsning på samfunnsproblemet, fortsetter Upadhyay.

Han tror en ideell nabolagsfordeling ville være en andel innvandrere på mak 25 prosent.

Segregasjon

Det er SSB-forsker Svein Blom som står bak undersøkelsen «Innvandrernes bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting?». Ifølge Blom er det en utbredt forestilling at innvandrere ønsker å bo på et sted med mange innvandrere som naboer.

- Det siktes ikke til noen konkrete grupper her, men man så den samme tendensen blant de som utvandret til Amerika, nemlig at de ble boende i de samme områdene, sier Blom.

Han viser til økonomi som én årsak til at innvandrere bosetter seg i de østligste delene av Oslo. Her finner man flere blokkleiligheter og færre eneboliger med store hager.

- Det er et mangfold av årsaker som skaper denne tendensen, men innvandrere har gjerne lavere inntekt enn etnisk norske. Borettslagsboliger ligger i et helt annet prissjikte.

Jevn fordeling

Svein Blom sier innvandrere vil lykkes bedre med å integreres dersom de kommer i kontakt med etnisk norske. Et nabolag er et naturlig sted å komme i dialog med andre.

- En jevnere fordeling er nok ønskelig her, ikke minst av hensyn til skolebarna. Dersom innvandrerandelen i en skoleklasse nærmer seg opp mot 90 prosent, så kan man se for seg at det kan gå utover praktiseringen av et godt norsk språk blant annet, sier Blom.

I Norge har man frihet til å selv velge hvor man ønsker å bo. Likevel har regjeringen et håp om å innføre tiltak på lang sikt som påvirker sammensetningen av boliger.

- Det har da vært snakk om å fordele ulike boligtyper slik at det er mer spredt utover i byen, og det tror jeg kan virke på lang sikt. Men det ligger jo litt fram i tid, sier Svein Blom.

Uheldig å flytte

En annen årsak til at det kan bo flere innvandrere enn etnisk norske i et område kan være fordi etnisk norske nordmenn har valgt å flytte.

- Det ville vært interessant med en undersøkelse som stiller spørsmål om boligpreferanser blant de som ikke har innvandrerbakgrunn, hvor man da spør om hvor stor andel innvandrere man tolererer å ha i sitt nabolag før man vurderer å flytte, sier Blom.?

- Undersøkelser som dette er blant annet blitt gjennomført i USA. Her ser man at hvite amerikanere ønsker å være i majoritet, og at dersom andelen afroamerikanere kommer rundt 30 prosent, så begynner de å vurdere å flytte, fortsetter forskeren.

- Om majoritetsbefolkningen ikke hadde flyttet så lett, så ville nok det vært gunstigere sett ut ifra et blandingsperspektiv.

Siste nytt i Nyheter

Molly (6) lærte opp kronprinsen

Molly (6) lærte opp kronprinsen

  • Teglverket skole

Kronprins Haakon tok turen til Teglverket skole for å lære hvordan de jobber med læringsteknologi i skolehverdagen. På Teglverket har alle elever en ipad – og Molly fikk lære bort til selveste kronprinsen.

– Skaper usikkerhet <BR>og svekker tilliten

Reagerer på barnehage-stopp

– Skaper usikkerhet
og svekker tilliten

  • Espira

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener saken om at byrådet stopper en Espira fra å bygge en privat barnehage på Økern skaper stor usikkerhet og svekker tillitsforholdet til kommunen.

Vil at bydelen setter<BR> inn kulestøtet

Vil at bydelen setter
inn kulestøtet

  • Bydel Alna

Bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og leder av oppvekst- og kulturkomiteen Ivar Morken (Ap) ber folk som ønsker å søke om frivillighetsmidler komme på informasjonsmøte i neste uke. De håper på stor oppslutning fra hele bydelen.

 
Ber Groruddalen<BR> mobilisere til kamp

Ber Groruddalen
mobilisere til kamp

  • Eierseksjonsloven

Jan Bøhler (Ap) skal lede arbeidet med eierseksjonsloven på Stortinget og ber folk samle seg for å kjempe mot bolighaiene. Han mener regjeringen skuffer med sine argumenter og går mot sine egne i bystyret.

Foreslår å senke <BR>farten på Stovner

Foreslår å senke
farten på Stovner

  • stovner

Forslag fra Bymiljøetaten om tiltak til nye fartssoner i Bydel Stovner er nå sendt ut på høring. Farten skal senkes og flere fartshumper foreslås etablert. I tillegg kan det komme fortau på bussholdeplasser på Høybråten.

– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

 
En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Innførte dieselforbud for <BR>ikke å bryte loven

Bør forsere tiltak for å unngå forbud i fremtiden:

Innførte dieselforbud for
ikke å bryte loven

  • Dieselforbud

Overingeniør på luftkvalitet Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten forteller at det er første gang Oslo har innført dieselforbud på grunn av dårlig luftkvalitet. Hun mener forsering av Euro VI-standard for lastebiler vil forhindre forbud i fremtiden.

SV-Valen til Furuset

SV-Valen til Furuset

  • Alna SV

I kveld kommer SVs nestleder Snorre Valen til Deichmanske bibliotek på Furuset for å snakke om fordelingspolitikk.

 
Hjelper elever «over kneika»

Hjelper elever «over kneika»

  • Skolepolitikk

Rommen skole fikk fem nye utviklingslærere dette skoleåret. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at elever som må tette noen hull kan få hjelpen de trenger.

Skaper brobyggere

Skaper brobyggere

FlexID er et nytt prosjekt i Bydel Grorud, der flerkulturell ungdom hjelpes til å finne sin identitet i møte med skole, familie og jobb, og tilslutt står igjen som «brobyggere» mellom kulturene.

Utvider med sushi og bakeri

Grorud tar sats i 2017

Utvider med sushi og bakeri

  • Grorud senter

Grorud senter skal pusses opp innvendig fram til påske. Da skal de friste med sushi, bakeri og kjøkkenbutikk. Ellers i Groruddalen har sentrene stort sett opplevd økning i omsetning i 2016.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!