– Kontantstøtte hindrer integrering

– Kontantstøtte hindrer integrering

UENIG: Venstres Guri Melby mener det ikke er snakk om å fjerne frihet, men at man ikke nødvendigvis skal ha rett på en frihet som er bekostet av staten.

Oslo Venstres førstekandidat Guri Melby sier at kontantstøtten i 2015 er et hinder for likestilling og integrering.

KONTANTSTØTTE

• Kan gis til barn mellom ett og to år og for adoptivbarn som ikke har begynt på skolen.

• Gis tidligst fra måneden etter at barnet har fylt ett år, og kan maksimalt gis til og med måneden før barnet fyller to år, det vil si maksimalt i 11 måneder.

• Man har bare rett til kontantstøtte dersom barnet ikke går i barnehage eller går i barnehage mindre enn 20 timer hver uke. Da gis det ut 50 prosent kontantstøtte.

• Ordningen ble innført i 1999 av Kjell Magne Bondeviks første regjering, og ble da utbefalt fro barn mellom ett og tre år.

• I 2006 ble ordningen endret til å kun gjelde barn mellom ett og to år, og ble samtidig begrenset til å gjelde i 11 måneder og ikke et helt år.

• I 2014 ble det vedtatt å øke kontaktstøtten fra 3303 kroner pr. måned til 6000 kroner hver måned.

(Kilde: NAV)

Det mener hun flere undersøkelser og utredninger er tydelige på.

Dette er ny kunnskap vi må ta innover oss. Derfor er vi villige til å nedprioritere valgfriheten det gir noen veldig få familier. Dessuten vil man fortsatt kunne velge å være hjemme med barnet, men staten skal ikke betale for andres valgfrihet, mener Melby.

Hun svarer på kritikken som Oslo KrFs Erik Lunde har rettet mot Venstre.

– Alle får et velferdsgode mindre fordi tiltaket slår dårlig ut på én enkeltgruppe?

– Men jeg tror ikke andre tiltak for denne gruppa vil være tilstrekkelig. Kontantstøtte i seg seg motarbeider andre tiltak, svarer Melby.

– Hvordan da?

– Tiltakene har til hensikt å få folk ut i jobb, men ved å ha kontantstøtte sier vi det motsatte. Man blir betalt av staten for å være hjemme, utdyper hun.

Fattigdomsfelle

Melby mener kontantstøtten øker terskelen for å komme seg ut i arbeidslivet, og at dette gjelder spesielt innvandrerkvinner som gjerne kan få opp mot fire barn.

– Først er man ute i fødselspermisjon, deretter ett år med kontantstøtte, så kommer kanskje barn nummer to, og slik fortsetter det fram til barn nummer tre eller fire. Til slutt er man 30 år og uten norskkunnskaper, og da er det ikke lett å komme seg ut i arbeidslivet, mener Melby.

Det er ofte de barna med størst behov for å gå i barnehage som aldri kommer seg i barnehage. Da har man gått i en dobbel fattigdomsfelle for mor på kort sikt og barnet på lang sikt, avslutter hun.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Vil slette gjelda til Alna ridesenter

– Høyre går inn for å slette hele gjelda til Alna ridesenter og gi en kompensasjon for eiendomsskatten, dersom byrådet ikke tar til fornuft og endrer beskrivelsen fra parkeringsanlegg til idrettsanlegg. Grete Horntvedt i Alna Høyre er lei av at hennes lokale ridesenter sliter år etter år.

Kristen (89) kastes ut av leiligheten

Kristen Leth har bodd på Grorud siden 1963. Nå risikerer han å stå uten et sted å bo fordi leiligheten han leier skal ombygges og selges. Han håper Bydel Grorud vil hjelpe til.

 
Føflekkreft 

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft. Tirsdag 23. mai er det den internasjonale hudsjekkdagen Euromelanoma.

Groruddalen: «Lengre fram i tid og på lang sikt»

Byrådet inviterte til folkemøte på Årvoll gård om hva revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel betyr for Groruddalen. Ifølge byråd Hanna Marcussen er det mange planer i lufta for blant annet Rommen og Grorud - men de ser ikke ut til å bli realisert med det første.

IKEA hjelper Asma (25) med fremtiden

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og ordfører Marianne Borgen fikk møte Asma (25) som har vært åtte måneder i Norge. Hun har akkurat hatt sin første arbeidsdag på IKEA Furuset som en del av det første pilotprosjektet i den nye Groruddals-satsingen.