Det mener hun flere undersøkelser og utredninger er tydelige på.
Dette er ny kunnskap vi må ta innover oss. Derfor er vi villige til å nedprioritere valgfriheten det gir noen veldig få familier. Dessuten vil man fortsatt kunne velge å være hjemme med barnet, men staten skal ikke betale for andres valgfrihet, mener Melby.
Hun svarer på kritikken som Oslo KrFs Erik Lunde har rettet mot Venstre.
– Alle får et velferdsgode mindre fordi tiltaket slår dårlig ut på én enkeltgruppe?
– Men jeg tror ikke andre tiltak for denne gruppa vil være tilstrekkelig. Kontantstøtte i seg seg motarbeider andre tiltak, svarer Melby.
– Hvordan da?
– Tiltakene har til hensikt å få folk ut i jobb, men ved å ha kontantstøtte sier vi det motsatte. Man blir betalt av staten for å være hjemme, utdyper hun.
Fattigdomsfelle
Melby mener kontantstøtten øker terskelen for å komme seg ut i arbeidslivet, og at dette gjelder spesielt innvandrerkvinner som gjerne kan få opp mot fire barn.
– Først er man ute i fødselspermisjon, deretter ett år med kontantstøtte, så kommer kanskje barn nummer to, og slik fortsetter det fram til barn nummer tre eller fire. Til slutt er man 30 år og uten norskkunnskaper, og da er det ikke lett å komme seg ut i arbeidslivet, mener Melby.
Det er ofte de barna med størst behov for å gå i barnehage som aldri kommer seg i barnehage. Da har man gått i en dobbel fattigdomsfelle for mor på kort sikt og barnet på lang sikt, avslutter hun.
