«– Når Marit Bjørgen vinner, blir vi veldig stolte»

Innvandrere i Groruddalen kjemper en konstant kamp for å bli akseptert

Innvandrere i Groruddalen kjemper en konstant kamp for å bli akseptert

STÅR SAMMEN: Minoritetskontakt Therese Lutnæs på Stovner politistasjon står i midten av en gjeng blide damer fra «Kvinner kan»-kurset til Norsk Folkehjelp. Alle er fra Groruddalen og alle har en historie å fortelle.


Rundt et lunsjbord inne på Stovner politistasjon sitter 15 kvinner med flerkulturell bakgrunn og snakker om livet. Om den konstante kampen for å bli akseptert. De kan bli kalt den tause minoriteten. Men nå snakker de.

Skrevet av:

Oppdatert:
30.10.2015 kl 09:57

Forfatter Halvor Fosli er ute med boka «Fremmed i eget land. Den tause majoritet». Han skildrer fortellinger han har fått fra 20 etnisk norske fra Groruddalen og Søndre Nordstrand som mener utviklingen i dalen har gått for langt. Kronikken om boka skrev han i Aftenposten, og den har skapt massive reaksjoner. Rundt lunsjbordet i politihuset på Stovner sitter det 15 kvinner og snakker om livet. 15 kvinner med forskjellig bakgrunn – alle personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Men de kaller seg norske. De er norske.

– Når Marit Bjørgen vinner, da blir vi veldig stolte, forteller Amber.

Følelsen er der. Følelsen av å tilhøre noe, den følelsen kanskje alle kjenner på i løpet av sitt liv. Hvem er jeg? Hvor tilhører jeg?

Vi er alle mennesker. Vi har små og store problemer, vi prøver hardt alle sammen for å gjøre livet godt å leve, forteller Jabeen.

Vil forstå helheten

Kvinnene er med på et kurs som Norsk Folkehjelp og Stovner politistasjon holder: «Kvinner kan». Et seminar der innvandrerkvinner får knytte bånd, skape en felles forståelse av hvem de er og hva de vil og lære kroppsspråk.

I lys av alle artiklene og kronikkene som har fylt forsidene til de største avisene den siste tiden har Akers Avis Groruddalen fått tillatelse til å snakke med kvinnene om et tema: Groruddalen. Og alt som hører med den betegnelsen. Det skrives sider opp og sider ned om at «den hvite flukten» eller «skoler i Groruddalen har for høy andel av etniske minoriteter». Men hva tenker minoritetene om dette? At folk flykter fra dem?

– Jeg flyttet min sønn ut fra en skole med høy andel barn med minoritetsbakgrunn. Men det var ikke slemt ment. Mitt barn er født med helseproblemer, så jeg ville sende ham til en skole med forskjellige morsmål slik at han kunne forstå norsk. Ikke bare snakke språket, men også forstå, forteller Nadia.

Tenker akkurat det samme

Kvinnene ler. De klemmer. Noen må tørke noen tårer. Praten går i ett. De har mye å si.

– Vi kjemper veldig hardt for å bli integrert i det norske samfunnet. Vi trenger hjelp fra vårt naboskap til dette. Det at nordmenn henter ut barna sine fra skoler med 90 prosent minoritetselever, betyr ikke at elevene som er igjen ikke er norske. De har gått i samme barnehage. De er født og oppvokst her. Hudfargen er annerledes, og de vet mye om sin egen kultur. Men de tenker akkurat som jevnaldrende etnisk norske, forteller Ayse.

– Selv om jeg bruker hijab og ser litt annerledes ut, tenker jeg akkurat som en nordmann. Jeg tenker på hverdagslige ting, sier hun.

«Kvinner kan»-kurset skal øke selvtilliten. Kurset skal øke bevisstheten rundt egen styrke og identitet. Kvinnene rundt lunsjbordet blir minnet på det hver dag. På bussen, på jobben, i nabolaget.

Integrering er en toveisprosess. Jeg tror vi mangler de gode historiene. Det positive. Minoriteter som bidrar til samfunnet. Det er mye å ta av der, smiler Aurora.

Barna har norske mager

Birgul bryter inn. Hun vil fortelle en morsom historie. En historie som markerer den konstante kampen om å tilhøre et samfunn.

Barna mine er født her i Norge og oppvokst her. Det betyr at de har norske mager. Når vi drar til hjemlandet mitt kan de omtrent ikke spise maten de får, ler Birgul.

De andre nikker. De er enige. De forstår situasjonen godt.

– Familien vår sier at vi er norske, og ikke tåler maten. Så når vil vi her i Norge begynne å være «oss» istedet for «dem»?

Brått blir situasjonen mer alvorlig igjen. Latteren dør litt ut, og en bekymret mine kommer til syne.

– Barna mine er tyrkiske og norske. Det skal de ikke slutte med heller, men hvor lenge skal de være utlendinger? Hvor hører de til? De kaller oss tyrkiske i Norge, og norske i Tyrkia, forteller hun.

Skiller seg ut i vest

Halvor Fosli har snakket med 20 etnisk norske. Han kaller dem «de innfødte». Og han skriver at: «En annen utbredt holdning: De innfødte opplever at spesielt de store innvandrergruppene, som pakistanerne og somalierne, ikke ønsker å ha nevneverdig kontakt med andre enn sine egne».

Mahmude sitter og tenker. Så rekker hun opp hånda.

– Jeg hørte om en som sa hun før bodde på Holmenkollen. Men hun flytta tilbake til Groruddalen. Folk jeg snakker med forteller at de skiller seg ut på vestkanten både på skolen og i nabolaget. De har ikke samme klær, de har ikke samme ressurser som alle andre. De gjør det de kan for å inkluderes, men får beskjed om at de ikke har like muligheter som de andre, fordi de spiser krydret mat og ligger unna kjøttboller til middag. Derfor tror jeg mange flytter til Groruddalen, her blir man mer akseptert, sier hun.

Et eget ansvar

Skole er et viktig tema for kvinnene. Utdanning og muligheter, for dem og for deres barn. Foreldrenes stolthet – uansett.

– Jeg foretrekker en balansert skole for barna mine. Jeg er veldig fornøyd med skolen de går på nå, sier Amber fra Lindeberg.

– Jeg kjenner også noen som ikke er like fornøyde. Alle opplever ting forskjellig. Det finnes gode og dårlige foreldre uansett. Jeg mener alle må spille sammen. Foreldre som ikke er involvert i barnas utdanning, ikke møter opp på foreldremøter og elevsamtaler kan ikke bare skylde på skolen. Vi har et stort ansvar som foreldre, sier hun.

Rundt bordet går diskusjonen varmt. Når skal de slutte å bli kalt innvandrere? Presser de barna sine til å bli advokater og lege?

Innvandrere er et voldsomt ord for oss, sier Jabeen.

– Jeg har sagt til sønnen min at han kan bli det han vil. Han bør bare ikke vingle sånn, men velge en vei han vil gå. Også gå den, smiler Ayse.

Lever et godt liv

Nadia forteller at hun føler seg som en fremmed når nordmenn ser på dem som innvandrere. En fremmed i eget land. Akkurat som personene i boka til Fosli.

– Sønnen min nekter å være fra noe annet land enn Norge. Det er vanskelig å komme inn på et menneske, og forandre noens holdning. Jeg føler at man kan bli pekt på uansett om man gjør noe positivt eller negativt. Det føles ikke godt, sier hun.

– Norge er rikt på kulturer. Det er det beste landet å bo i. Når man ikke tenker på de små ulempene, så har vi ikke krig. Vi lever et godt liv med mange muligheter.

Minoritetskontakt Therese Lutnæs på Stovner politistasjon har fulgt med samtalen fra sidelinja.

– Det er flere likheter mellom oss enn ulikheter, sier hun og får bekreftelse rundt lunsjbordet.

Ytterst tenker Mahmude igjen. Hun har minoritetsbakgrunn. Og hun har vestlandsdialekt.

– Hvis folk ikke ser meg, men bare hører, er jeg rett og slett bare en nordmann, ler hun.

Spiller på samme lag

Hun forteller om den konstante kampen om å bevise noe. At hun er god nok. Selv om hun har en annen hudfarge. Selv om hun har sjal.

– Jeg fikk sekser på en norsk-eksamen en gang. Og en etnisk norsk klassekamerat fikk treer. Hun kunne ikke forstå at jeg fikk bedre karakter enn henne, enda jeg hadde jobbet med henne i ett år. Da sa jeg til henne at jeg synes det var dumt sagt. Tenk om det var i mattetimen, da hadde man ikke sagt noe slikt. Men i norsk måtte hun naturligvis ha bedre karakter enn meg.

Jeg klarer ikke tro at man kan se det fra den siden. Tenk om innvandrere og nordmenn hadde spilt på lag i en fotballkamp. Man hadde ikke sagt at nordmenn og innvandrere måtte sende til sine egne. Man hadde spilt som et lag. Vi har samme mål. Vi vil alle fremme Norge på best mulig måte, sier Mahmude.

Lutnæs slår ut hendene.

– Tenk på det. Sammen er vi litt av et team.

Les mer i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

Siste nytt i Nyheter

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens freddsenter og den norske ambassaden i Paris.

- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

 
- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

 
Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Helsefarlig luft <BR>mandag morgen

Helsefarlig luft
mandag morgen

Mandag morgen tvitret Oslo kommune om høy luftforurensing flere steder, blant annet langs E6, Ring 3 og E18.

Stor forskjell <BR>på lokalområdene

Ny folkehelserapport for Bydel Alna:

Stor forskjell
på lokalområdene

  • alna

Bydel Alna er først ut i Groruddalen til å presentere sin folkehelserapport. Den viser at det er stor avstand mellom delbydelene Hellerudtoppen, Trosterud, Furuset og Lindeberg.

 
Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

- Høyre skaper frykt<BR> for Furusetplanene

- Høyre skaper frykt
for Furusetplanene

Leder i miljø -og byutviklingskomiteen i Bydel Alna, Monique Nyberget-Hiller (Ap), langer ut mot Høyre etter innspill om fortetting på Furuset.

Halvparten går til <BR>helse og omsorg

Halvparten går til
helse og omsorg

  • Bydel Stovner

Bydelsdirektør Alv H. Sørland i Bydel Stovner forbereder seg på en vri av tjenestene i fremtiden. Store deler av budsjettet går til helse og omsorg, og bydelen vil opprette et demensteam.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!