«– Når Marit Bjørgen vinner, blir vi veldig stolte»

Innvandrere i Groruddalen kjemper en konstant kamp for å bli akseptert

Innvandrere i Groruddalen kjemper en konstant kamp for å bli akseptert

STÅR SAMMEN: Minoritetskontakt Therese Lutnæs på Stovner politistasjon står i midten av en gjeng blide damer fra «Kvinner kan»-kurset til Norsk Folkehjelp. Alle er fra Groruddalen og alle har en historie å fortelle.


Rundt et lunsjbord inne på Stovner politistasjon sitter 15 kvinner med flerkulturell bakgrunn og snakker om livet. Om den konstante kampen for å bli akseptert. De kan bli kalt den tause minoriteten. Men nå snakker de.

Skrevet av:

Oppdatert:
30.10.2015 kl 09:57

Forfatter Halvor Fosli er ute med boka «Fremmed i eget land. Den tause majoritet». Han skildrer fortellinger han har fått fra 20 etnisk norske fra Groruddalen og Søndre Nordstrand som mener utviklingen i dalen har gått for langt. Kronikken om boka skrev han i Aftenposten, og den har skapt massive reaksjoner. Rundt lunsjbordet i politihuset på Stovner sitter det 15 kvinner og snakker om livet. 15 kvinner med forskjellig bakgrunn – alle personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Men de kaller seg norske. De er norske.

– Når Marit Bjørgen vinner, da blir vi veldig stolte, forteller Amber.

Følelsen er der. Følelsen av å tilhøre noe, den følelsen kanskje alle kjenner på i løpet av sitt liv. Hvem er jeg? Hvor tilhører jeg?

Vi er alle mennesker. Vi har små og store problemer, vi prøver hardt alle sammen for å gjøre livet godt å leve, forteller Jabeen.

Vil forstå helheten

Kvinnene er med på et kurs som Norsk Folkehjelp og Stovner politistasjon holder: «Kvinner kan». Et seminar der innvandrerkvinner får knytte bånd, skape en felles forståelse av hvem de er og hva de vil og lære kroppsspråk.

I lys av alle artiklene og kronikkene som har fylt forsidene til de største avisene den siste tiden har Akers Avis Groruddalen fått tillatelse til å snakke med kvinnene om et tema: Groruddalen. Og alt som hører med den betegnelsen. Det skrives sider opp og sider ned om at «den hvite flukten» eller «skoler i Groruddalen har for høy andel av etniske minoriteter». Men hva tenker minoritetene om dette? At folk flykter fra dem?

– Jeg flyttet min sønn ut fra en skole med høy andel barn med minoritetsbakgrunn. Men det var ikke slemt ment. Mitt barn er født med helseproblemer, så jeg ville sende ham til en skole med forskjellige morsmål slik at han kunne forstå norsk. Ikke bare snakke språket, men også forstå, forteller Nadia.

Tenker akkurat det samme

Kvinnene ler. De klemmer. Noen må tørke noen tårer. Praten går i ett. De har mye å si.

– Vi kjemper veldig hardt for å bli integrert i det norske samfunnet. Vi trenger hjelp fra vårt naboskap til dette. Det at nordmenn henter ut barna sine fra skoler med 90 prosent minoritetselever, betyr ikke at elevene som er igjen ikke er norske. De har gått i samme barnehage. De er født og oppvokst her. Hudfargen er annerledes, og de vet mye om sin egen kultur. Men de tenker akkurat som jevnaldrende etnisk norske, forteller Ayse.

– Selv om jeg bruker hijab og ser litt annerledes ut, tenker jeg akkurat som en nordmann. Jeg tenker på hverdagslige ting, sier hun.

«Kvinner kan»-kurset skal øke selvtilliten. Kurset skal øke bevisstheten rundt egen styrke og identitet. Kvinnene rundt lunsjbordet blir minnet på det hver dag. På bussen, på jobben, i nabolaget.

Integrering er en toveisprosess. Jeg tror vi mangler de gode historiene. Det positive. Minoriteter som bidrar til samfunnet. Det er mye å ta av der, smiler Aurora.

Barna har norske mager

Birgul bryter inn. Hun vil fortelle en morsom historie. En historie som markerer den konstante kampen om å tilhøre et samfunn.

Barna mine er født her i Norge og oppvokst her. Det betyr at de har norske mager. Når vi drar til hjemlandet mitt kan de omtrent ikke spise maten de får, ler Birgul.

De andre nikker. De er enige. De forstår situasjonen godt.

– Familien vår sier at vi er norske, og ikke tåler maten. Så når vil vi her i Norge begynne å være «oss» istedet for «dem»?

Brått blir situasjonen mer alvorlig igjen. Latteren dør litt ut, og en bekymret mine kommer til syne.

– Barna mine er tyrkiske og norske. Det skal de ikke slutte med heller, men hvor lenge skal de være utlendinger? Hvor hører de til? De kaller oss tyrkiske i Norge, og norske i Tyrkia, forteller hun.

Skiller seg ut i vest

Halvor Fosli har snakket med 20 etnisk norske. Han kaller dem «de innfødte». Og han skriver at: «En annen utbredt holdning: De innfødte opplever at spesielt de store innvandrergruppene, som pakistanerne og somalierne, ikke ønsker å ha nevneverdig kontakt med andre enn sine egne».

Mahmude sitter og tenker. Så rekker hun opp hånda.

– Jeg hørte om en som sa hun før bodde på Holmenkollen. Men hun flytta tilbake til Groruddalen. Folk jeg snakker med forteller at de skiller seg ut på vestkanten både på skolen og i nabolaget. De har ikke samme klær, de har ikke samme ressurser som alle andre. De gjør det de kan for å inkluderes, men får beskjed om at de ikke har like muligheter som de andre, fordi de spiser krydret mat og ligger unna kjøttboller til middag. Derfor tror jeg mange flytter til Groruddalen, her blir man mer akseptert, sier hun.

Et eget ansvar

Skole er et viktig tema for kvinnene. Utdanning og muligheter, for dem og for deres barn. Foreldrenes stolthet – uansett.

– Jeg foretrekker en balansert skole for barna mine. Jeg er veldig fornøyd med skolen de går på nå, sier Amber fra Lindeberg.

– Jeg kjenner også noen som ikke er like fornøyde. Alle opplever ting forskjellig. Det finnes gode og dårlige foreldre uansett. Jeg mener alle må spille sammen. Foreldre som ikke er involvert i barnas utdanning, ikke møter opp på foreldremøter og elevsamtaler kan ikke bare skylde på skolen. Vi har et stort ansvar som foreldre, sier hun.

Rundt bordet går diskusjonen varmt. Når skal de slutte å bli kalt innvandrere? Presser de barna sine til å bli advokater og lege?

Innvandrere er et voldsomt ord for oss, sier Jabeen.

– Jeg har sagt til sønnen min at han kan bli det han vil. Han bør bare ikke vingle sånn, men velge en vei han vil gå. Også gå den, smiler Ayse.

Lever et godt liv

Nadia forteller at hun føler seg som en fremmed når nordmenn ser på dem som innvandrere. En fremmed i eget land. Akkurat som personene i boka til Fosli.

– Sønnen min nekter å være fra noe annet land enn Norge. Det er vanskelig å komme inn på et menneske, og forandre noens holdning. Jeg føler at man kan bli pekt på uansett om man gjør noe positivt eller negativt. Det føles ikke godt, sier hun.

– Norge er rikt på kulturer. Det er det beste landet å bo i. Når man ikke tenker på de små ulempene, så har vi ikke krig. Vi lever et godt liv med mange muligheter.

Minoritetskontakt Therese Lutnæs på Stovner politistasjon har fulgt med samtalen fra sidelinja.

– Det er flere likheter mellom oss enn ulikheter, sier hun og får bekreftelse rundt lunsjbordet.

Ytterst tenker Mahmude igjen. Hun har minoritetsbakgrunn. Og hun har vestlandsdialekt.

– Hvis folk ikke ser meg, men bare hører, er jeg rett og slett bare en nordmann, ler hun.

Spiller på samme lag

Hun forteller om den konstante kampen om å bevise noe. At hun er god nok. Selv om hun har en annen hudfarge. Selv om hun har sjal.

– Jeg fikk sekser på en norsk-eksamen en gang. Og en etnisk norsk klassekamerat fikk treer. Hun kunne ikke forstå at jeg fikk bedre karakter enn henne, enda jeg hadde jobbet med henne i ett år. Da sa jeg til henne at jeg synes det var dumt sagt. Tenk om det var i mattetimen, da hadde man ikke sagt noe slikt. Men i norsk måtte hun naturligvis ha bedre karakter enn meg.

Jeg klarer ikke tro at man kan se det fra den siden. Tenk om innvandrere og nordmenn hadde spilt på lag i en fotballkamp. Man hadde ikke sagt at nordmenn og innvandrere måtte sende til sine egne. Man hadde spilt som et lag. Vi har samme mål. Vi vil alle fremme Norge på best mulig måte, sier Mahmude.

Lutnæs slår ut hendene.

– Tenk på det. Sammen er vi litt av et team.

Les mer i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

Siste nytt i Kultur

Høyt tempo på skøyteisen

Høyt tempo på skøyteisen

Youngslunden ble fort fylt opp da foreldrene ved 4. trinn på Bryn barneskole arrangerte skøytedisco.

Burger med gode råvarer!

Burger med gode råvarer!

Det er få kaféeiere som tør å satse på en ordentlig hjemmelaget meny på et kjøpesenter, men det har eieren av Café Aqua på Linderud turt å gjøre.

«Uten dekning» på Linderud

«Uten dekning» på Linderud

Tradisjoner er til for å holdes. Det viste elevene på Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet «Uten dekning»

 
Stas med filmpremiere

Stas med filmpremiere

I Norlandia Sørhellinga Barnehage på Tveita samlet på store og små seg foran lerret for å se på filmene som barna selv har laget.

Neha i Kakekrigen

Neha i Kakekrigen

Mandag 20. februar starter den åttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risløkka en av deltakerne nå som kakeklassikeren er tilbake på skjermen.

Meråpent hos Bjerke

Meråpent hos Bjerke

Deichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, å gjøre det lettere for deg å bruke biblioteket ved å gjøre filialene meråpne. Man kan nå oppgradere lånekortet sitt til et nøkkelkort og få fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.

 
Utbygging av ny E6 på Smalvollen

Debatt

Ny E6 på Smalvollen

  • debatt

I Alnaelvas Venner er vi svært overrasket over at Statens vegvesen nå foreslår å legge E6 i dagen langs Smalvollveien.

Legg dritten til Groruddalen!

Legg dritten til Groruddalen!

  • Innlegg

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Je...

Kamzy saler opp

Kamzy saler opp

På selve Valentinsdagen var det klart for at varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, skulle sitte på en hest for første gang.

 
Fra København til Groruddalen

Fra København til Groruddalen

Groruddølen Halvard Lillevik fra Rødtvet har siden 2008 hadde agentur på Christianiabikes. Nå ønsker han at Groruddalen skal få full utnyttelse av slike sykler.

Nominert til <BR>årets villmarking

Nominert til
årets villmarking

  • Natur

Med mange turer i Øst- og Lillomarka er tursøstrene Hege og Stine Schultz Heireng nominert til årets villmarking. En nominering de er overrasket over og gjerne vil vinne.

Hvem fortjener hedersprisen?

Groruddalen Miljøforum leter etter kandidater

Hvem fortjener hedersprisen?

  • Groruddalen miljøforum

Siden 1990 har Groruddalen Miljøforum delt ut en hederspris til en person eller organisasjon som har stått mye på for Groruddalen. Hvem fortjener prisen for 2016?

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!