ANNONSE

Livslang kjærlighet til Østmarka

Livslang kjærlighet til Østmarka

 

31. mars går Steinar Saghaug av som leder i Østmarkas Venner - etter nøyak­tig 13 år. Kjærlighetsforholdet hans til Østmarka er likevel sterkere enn noensinne.

Tekst:

Publisert:

 - En skal ikke slå om seg med uttrykket «jeg elsker», men jeg elsker Østmarka. For meg er det et kjærlighetsforhold, og det sitter helt ved hjerterota, sier Steinar Sag­haug.

- Østmarka er og har vært et sted for ro og inspirasjon. Jeg tok beslutningen om å gi meg da jeg satt på min stubbe i Østmarka, fortsetter han.

Etter 13 år går han altså av som leder i Østmarkas Venner. Valgkomiteen jobber fortsatt med å finne hans arvtaker.

- Det blir veldig rart, men jeg har tenkt grundig gjennom det, sier Saghaug.

- Jeg har hatt noen korsveier de tre siste årene, hvor jeg har tenkt gjennom hvor lenge jeg kan og bør fortsette som leder, fortsetter han.

Han har aldri ønsket å sitte så lenge at han blir et «problem».

- Valgte tillitsverv har en bare til låns en periode. Jeg har vært heldig som har hatt mange tillitsverv til låns lenge. Det gjelder å gi seg mens leken er god, og det trengs fornyelse, sier Saghaug.

 

Priser marka

Saghaug vokste opp i skogkanten, og har alltid satt pris på naturen og naturopplevelser. Da arbeid «tvang» ham inn til Oslo, oppdaget han raskt de flotte marka-områdene som omkranset byen.

- Det motsetningsfylte forholdet mellom det urbane og det grønne. Det gjør meg til et helt menneske å kunne dyrke begge deler, sier Saghaug.

Østmarka begynte han å bruke da han og familien flyttet til Haugerud i 1970.

- Østmarka utfordrer mye mer en Nordmarka.

- Hvordan vil du beskrive de 13 årene du har vært leder?

- Det begynte så voldsomt at det nesten ikke liknet noe med Romeriksporten og den miljøskandalen det var, sier Saghaug, som selv varslet om lekkasjene 2. februar 1997.

 

Romeriksporten

Saghaug forteller at foreningen hadde jobbet med store og viktige saker tidligere også, men ingen på størrelse med lekkasjene i Romeriksporten som førte til at vannstanden i flere tjern i Østmarka sank. Fra å være et sted hvor han dyrket familielivet, var plutselig Puttjern allment kjent.

- Plutselig var Østmarka, Lutvann og Puttjern navn og begreper som ble nasjonalt kjent. Ja, jeg vil gå så langt som å si internasjonale. Jeg hadde med meg svensk tv til Puttjern flere ganger. BBC og tyske aviser var også der.

- Hvis jeg ikke hadde hatt den erfaringen jeg hadde fra blant annet samfunnsengasjement og politisk arbeid, tror jeg det ville vært vanskelig å komme gjennom det. De jeg hadde med meg var også kunnskapsrike mennesker som jobbet seriøst og ordentlig med det vi la fram i forhold til utbyggingen, forklarer Saghaug.

 

Markaloven

Likevel mener han markaloven er det viktigste han har fått være med på. Han var selv med på å stifte Oslo Arbeiderpartis Naturverkforening, som fremmet et forslag om egen lov for Oslomarka. Dette fikk full støtte på Aps landsmøte i 1977. Lovforslaget ble fremmet, men senere trukket dra Willoch-regjeringen overtok.

30 år senere ble markaloven fremmet igjen. Den ble vedtatt og trådte i kraft 1. september 2009.

- Natur er en begrenset ressurs. Markagrensa er en fornuftsgrense. Men den må sikre både friluftsliv og idrett, understreker han.

 Han kommer også med en aldri så liten advarsel.

- Hvis noen tror at kampen for marka er over, siden vi har fått markaloven, så har de tatt seieren på forskudd. Det er et nyttig og viktig verktøy. Erik Sture Larre, som for øvrig blir 96 år den dagen vi har årsmøte, minner meg alltid på at kampen om marka må pågå hver dag hele tiden. Det er alltid noen som prøver seg.

 

«Mr. Østmarka»

I løpet av årene som leder har Saghaug blitt synonymt med Østmarka. Han kan sjelden gå tur uten å bli gjenkjent.

- Det er bare positivt. Jeg håper folk fortsatt vil prate med meg.

- Hva har inspirert deg til å være leder i alle årene?

- Det har skjedd veldig mye. I tillegg kom markaloven opp igjen.

Han legger ikke skjul på at det har vært et krevende verv.

- Vi gjør dette på fritida vår, og noen ganger føler du at du ikke strekker til. Du skal matche samarbeidspartnere som har administrasjoner med mange mennesker ansatt, flere ressurser og bedre økonomi.

- Jeg er overhodet ikke utslitt, snarere mer engasjert, men følelsen av å ikke få gjort alt vi vil har nok vært viktig til at jeg nå mener det er riktig å tilføre nye mennesker. Nå får jeg heller mase på dem som ikke gjør det de skal, smiler han. 

Siste nytt i Nyheter

Tveita senter kan bli «murt» inne

I et detaljert kart over de nye bomstasjonene kommer det fram at Tveita senter kan bli sperret inne av nye og eksisterende bommer dersom de blir vedtatt slik. Senterleder Mona Bråten innrømmer at det kan bety større usikkerhet om sentrets fremtid.

ANNONSE
Politikerne vil ikke forplikte seg

Forslag om å sikre finansiering av Ahusbanen i Nasjonal Transportplan ble stemt ned med kun SV og MDG for på Stortinget da planen ble behandlet. Rett etterpå kom anbefaling fra Ruter om busstrasé i stedet for T-banestrekning.

 
På valgkampturné i Groruddalen

Jonas Gahr Støre (Ap) og nyvalgt LO-leder Hans Christian Gabrielsen møtte ansatte i hjemmetjenesten i Grorud bydel for en valgkampturné. Nå er opptrappingen til stortingsvalget 11. september for fullt i gang.

– Flerbrukshus for alle

Ventetiden er nesten over! Nå er man bare ett lite bystyrevedtak unna finansiering og midler til Grorud flerbrukshus. Med trykk på «flerbruk».

Punger ut med 6 millioner

Oslo bystyre foreslår å slette gjelda til Alna ridesenter med 6 millioner kroner. Det betyr at daglig leder Lene Kragh endelig kan puste ut og fokusere på å faktisk drive et ridesenter.

 
ANNONSE