Fikk ikke være med på festen

Fikk ikke være med på festen

FOREHOLDT: Johanne Bergkvist (f.v.) og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv snakket om hvordan fattige ble fratatt stemmeretten fram til 1919.

I 1898 ble det allmenn stemmerett for menn i Norge. I 1913 var det også damenes tur. Likevel ble mange fratatt stemmeretten fordi de mottok sosial stønad.

Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv tok turen til årsmøtet i Groruddalen Historielag for å holde foredraget «Fattig og fratatt stemmeretten». Temaet fanget interessen til de oppmøtte, og for en del var det overraskende å få vite hvor lite som skulle til før en fikk et kryss foran navnet i manntallet over de som hadde stemmerett.

Et kryss i margen, foran navnet, betydde at man var blitt fratatt stemmeretten, opplyser Hovdhaugen.

På 1800-tallet var det slik at man måtte gjøre seg fortjent til å få stemme. De som eide, tjente mye og betalte skatt, satt med makta og bestemte samtidig at det kun var dem selv som skulle ha stemmerett. I 1814 fikk også selvstendige bønder stemmerett, men fortsatt ble mange holdt utenfor: Kvinner, husmenn, tjenestefolk, eiendomsløse og flere andre.

Ikke for alle

I norsk historie ser man gjerne på 1898 som et stort gjennombrudd for likhetstanken. Det var nemlig dette året allmenn stemmerett for menn ble innført. 15 år etter skulle også damene få slippe til valgurnene.

Likevel er det å pynte på sannheten å kalle det for «allmenn stemmerett».

De som mottok fattigstøtte ble fratatt stemmeretten. Man tenkte at de som ikke bidro til samfunnet, de skulle umyndiggjøres, forklarer Hovdhaugen.

I stemmerettsmanntallet for Stortingsvalget i 1915 fikk nesten en femtedel av beboerne i Smedgata et kryss foran navnet sitt. Metallarbeider Johann Alfred Hansen var én av dem. Selv om han jobbet hele livet, ble han etter hvert syk av lungetuberkulose. Han mottok støtte til skoreparasjoner av fattigvesenet. Det var nok til å miste stemmeretten.

Rik og fattig

Selv om kvinner fikk stemmerett i 1913, var det slettes ikke mange damer som fikk stemme i praksis. Dersom en kvinne fødte et barn på et sykehus, ble man ansett for å ha mottatt penger av staten og dermed stemplet som «fattig». Det samme gjaldt dersom man ble syk og måtte legges inn på sykehus.

De som hadde mye penger betalte for at noen pleiet dem hjemme, sier Bergkvist.

Stemmeretten mistet man helt til man hadde betalt samfunnet tilbake. All sosial støtte ble på denne tiden ansett som fattigstøtte. Likevel var det slik at de fleste måtte innom Fattigvesenet en gang i løpet av livet.

– Slik sett kan den allmenne stemmeretten for menn og kvinnestemmeretten sies å ha vært en mangelfull seier, forteller Bergkvist.

Når ble det så endelig seier? Les mer i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller vår eAvis.

Siste nytt i Lokalhistorie

Stolpejakten er i gang

I dagens avis får alle abonnenter årets kart for Stolpejakten.

Hedret krigshelt

Den første norske hæroffiseren som ble drept under 2. verdenskrig falt på Kalbakken.

 
Kontraktene er signert

I lang tid har Tveten gård vært under oppussing i regi av Kulturetaten. Nå er nye kontrakter signert med frivilligheten og bydelen om aktivitet på gården fremover.

Heltene fra 2007

Alle må begynne et sted.

Groruddalen  på toppen  av Norge

En litt artig nyttårsbetraktning.