– Det kan være konkrete ting som har skjedd i skolesituasjonen som gjør at man gjennomfører et skolebytte, mener førsteamanuensis Ivar Morken ved UiO.
Han tror det for mange er enkelt å skylde på hudfarge for å forklare hvorfor enkelte foreldre ønsker at deres barn skal bytte skole.
– Vi må slutte å omtale dette som et kulturproblem. Det er ikke så firkantet som å tro at det bare handler om hudfarge, sier Morken.
Forskeren understreker at det enkelte individ har ulike interesser og behov, og at det er dette som avgjør et ønske om skolebytte.
– Noen foreldre omtaler andre foreldre som «de sabla fotballforeldrene»; det er nemlig ikke alle barn som er interessert i fotball.
Medieskapt
UiO-forskeren viser til en undersøkelse hvor foreldre har ramset opp hva de anser som viktigst i valg av skole for deres barn. Her kommer barnas egne vurderinger på topp etterfulgt av at skolen skal ligge i nærmiljøet og det sosiale skolemiljøet.
– Media er på en annen side mest opptatt av antallet minoritetselever og karaktersnitt. I undersøkelsen kommer det også fram at de fleste foreldrene mener det er et alt for mye negativt fokus i mediene, opplyser Morken.
– Jeg nekter ikke for at fremmedfrykt forekommer, men at det like gjerne kan være andre årsaker til et skolebytte, fortsetter forskeren.
Morken legger til at det å vokse opp i dag byr på nye utfordringer enn tidligere:
– Vi har en ny generasjon foreldre som hører mer på barna og har mindre tillit til skolen.
Hele landet
Groruddalen er ikke alene om å ha en utfordring knyttet til skolebytte, skal vi tro Ivar Morken.
– Dette er et problem over hele landet.
– Ikke alt som skjer på Haugerud har lokale årsaker, men kan ha grobunn ut fra noe som må takles politisk, sier Morken og legger til:
– I dag må man forholde seg til mangfoldet, det finnes ingen andre løsninger.
Han mener skolene må bli flinkere til å synliggjøre hvordan de forholder seg til mangfold.
Forskeren er også fast bestemt på at fritidstilbudene lokalt gjerne kan få effekten av et «omvendt kjøleskap»: Varme hentes utenfor og leveres inne – altså man legger opp til at hele nærmiljøet skal vise et engasjement i for eksempel den lokale fotballklubben. Alle som ikke har akkurat denne interessen føler seg ikke inkludert i nærmiljøet.
