Mor-jentut'n fyller 85

Mor-jentut'n fyller 85

 

Hun var norsk kvinnelangrenns førstedame på 60-tallet. Ingrid Wigernæs, kvinnen bak begrepet Jentut'n, er en av de viktigste profilene historie, mener en idrettshistoriker. I dag fyller hun 85 år.

Tekst:

Publisert:

-  Ingrid er mammaen til Jentut'n og var den som revolusjonerte norsk kvinnelangrenn, sier idrettshistorisker Tom A. Schanke, som blant annet har gitt ut tre idrettsleksikon.

Wigernæs var med på laget som tok sølv under stafetten under Oslo-VM i 1966. Deretter la hun opp og ble landlagstrener. To år senere førte hun stafettlaget til et sensasjonelt OL-gull i Grenoble.

Schanke husker Wigernæs som en utrolig karismatisk og nydelig jente.

- Hun snakket sin særegne og karakteristiske Hemsedal-dialekt. Det var Ingrid som kalte stafettlaget for Jentut'n. Etter gullet i Grenoble ble de norske stafettjentene allitd kalt for Jentut'n. Det ble et slags kjælenavn, forteller han.

Fyller 85 

I dag, fredag 22. februar, fyller Ingrid Wigernæs 85 år. De siste 41 årene har hun bodd på Tonsenhagen. Bursdagsbarnet tar jubileet med knusende ro.  

-  Alder er bare tall. Jeg føler meg ikke så veldig gammel, sier den spreke dama, som skal feire dagen på hytta i Hemsedal.  

-  Bursdagen min er alltid i vinterferieuka og da har jeg brukt å feire dagen på hytta. Det skal jeg gjøre i år også. Jeg gleder meg til å feire med barn og barnebarn, smiler Wigernæs .  

Alderen tatt i betraktning er hun fremdeles veldig aktiv. Balansen gjør at hun ikke kan gå like mye på ski som tidligere, men i ferien skal hun ut i sporet.  

-  Så lenge det er flatt og jeg har med meg noen går det helt fint. I Hemsedal er det så fint at jeg må ta meg en tur ut, smiler hun.

 

Begynte sent 

Wigernæs begynte ikke med langrenn før hun var i midten av 20-årene.  

-  Det var ikke noe miljø for kvinnelangrenn på 50-tallet, men jeg ble med i et renn som viste seg å være kvalifisering til VM i Falun i 1954. To år senere deltok jeg i OL i Cortina og så var vi i gang, forteller hun.  

I 1958 ble Wigernæs og de andre langslagsjentene avskrevet - ingen hadde tro på dem.  

-  Derfor var det så fantastisk å gå inn til sølv i VM i 66 - på hjemmebane. Det var lykke, smiler Wigernæs.  

Allerede da brukte hun begrepet Jentut'n om stafettlaget.  

-  Jeg har alltid snakket målet mitt - jeg kan ikke noen annen dialekt. Det var moro da alle plutselig begynte å si «Jentut'n», men for meg var det ikke noe nytt. Jeg har alltid kalt stafettjentene for det, smiler hun.

 

Banet vei 

Etter sølvet på hjemmebane i Oslo fikk norsk kvinnelangrenn mer mediedekning. Wigernæs valgte å legge opp, og gikk inn i jobben som landslagstrener. Etter OL-gullet i 1968 fikk kvinnelangrenn enda bredere dekning. Tom A. Schanke gir Wigernæs mye av æren for det.

- Ingrids betydning for langrenn skal ikke undervurderes. I tillegg til å være en fenomenal artig jente, var hun en godt likt person som satt med mye kunnskap om idretten.

Året etter OL-gullet i Grenoble ble Ine Wigernæs født og mor Ingrid sluttet som landslagstrener. I 1971 flyttet Ingrid, ektemannen Leif og lille Ine inn i fire-romsleiligheten på Tonsenhagen. I 2005 gikk Leif bort, men Ingrid har valgt å bli boende.  

-  Da jeg fylte 80 ringte de fra bydelen og lurte på om jeg trengte hjelp, så annen hver uke kommer en person og støvsuger her. Ellers klarer jeg meg helt fint selv og det er jeg takknemlig for.

 

Ine satset 

Etter hvert som Ine vokste opp med marka rett utenfor dørstokken ble hun også skiinteressert.

-  Det flotte med å bo på Tonsenhagen er at det er kort vei til byen, i tillegg begynner skisporene noen hundre meter utenfor blokka. Men når det er sagt: Jeg presset aldri Ine til å begynne med langrenn. Det valgte hun helt selv, mens jeg heller forsøkte å holde henne litt igjen.  

Men Ine skulle bli skiløper. Dattera til pioneren sikret seg en plass på landslaget og i løpet av karrieren tok hun tre NM-gull.  

Siden begynte Ingrid igjen som trener - denne gangen på kretslagsnivå. Etter dette begynte hun å jobbe i Nycomed - en jobb hun beholdt fram til 70-årsdagen sin.  

- Selv om jeg er pensjonist er dagene fulle. Det er ikke snakk om å kjede seg, for å si det slik, ler hun.

 

Hjelper til 

Før jul ble hun oppringt av organisasjonen Aktiv mot Kreft der en gjeng brystkreftopererte kvinner ønsket å gå Holmenkollmarsjen.  

-  De ønsket å få litt hjelp med teknikken og derfor ringte de meg og lurte på om jeg kunne bidra. Selvfølgelig stilte jeg opp. De var en flott gjeng - og alle sammen fullførte rennet til tross for at de har vært gjennom alvorlig sykdom. Det står det stor respekt av.  

85-åringens helse er det ingenting å si på.  

-  Jeg har litt stive bein og øynene mine er lysømfindtlig, i tillegg har jeg ikke verdens beste balanse. Kroppen blir slitt, men jeg lever et godt liv selv om jeg begynner å bli gammel. Kanskje det hjelper at jeg har vært aktiv hele livet, sier Wigernæs. 

-  Gleder du deg til å følge VM på ski? 

- Jeg har ikke TV på hytta, men det blir nok en tur ned til bygda for å se noen renn, smiler hun.

Siste nytt i Nyheter

Blir et pilotsykehjem

Flytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over. Beboere og ansatte er på plass i Ellingsrudhjemmet - som etter flere år og kamper har blitt et heldigitalt sykehjem med store rom for beboerne.

Tradisjonsrik frokost 1. mai

Bjerke SV inviterer nok en gang til frokost på arbeidernes dag førstkommende mandag.

 
Vil ha kasino på Bjerkebanen

Bjerke Frp har besluttet å ta med bygging av kasino på Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.

Oslo kommune kjøper opp Hafslund

Oslo kommune har kjøpt Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den største krafttransaksjonen gjennomført i Norge noensinne.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.