Har vellene reell innflytelse?

Har vellene reell innflytelse?

TETT I TETT: Nederst i Groruddalen er det bare steinkast mellom de ulike boligprosjektene. Foto: Roger Pihl

I forbindelse med de massive forandringene byen vår går igjennom nå for tiden, er det grunn til å reflektere over om innbyggerne i byen har reell innflytelse på utviklingen eller om det bare er utbyggerne som skal styre den.

Skrevet av:

Oppdatert:
04.03.2017 kl 15:32

Over hele Oslo bygges boliger for å dekke opp for boligmangelen. Groruddalen er ikke forskånet fra å ta sin del av befolkningsveksten. Det kan raskt nevnes Hovinbyen, Breivoll, Furuset og Rommen. Da er ikke alle områder nevnt.

Når det gjelder innspill og høringsuttalelser fra berørte parter til byggesakene, blir disse ikke tatt på alvor av utbyggere.

Et ferskt eksempel på dette er innspill til den videre utbyggingen av Årvoll senter. Naboer og berørte parter ønsket ikke den store høyden i forhold til eksisterende bebyggelse slik utbygger foreslår i sitt planforslag. ?Plan- og bygningsetaten i Oslo sier seg delvis enig med utbygger.


For å få gode løsninger for de som bor i området og nye beboere, er det viktig å gi tidlig informasjon om byggeprosjektene og åpne for medvirkning i tidlig fase av byggeprosjektene. Vi bør kanskje også utvide nabovarslingsplikten slik at ikke bare de med umiddelbar grense til prosjektet varsles.

Velforeninger eller andre beboersammenslutninger bør alltid varsles når noe skal bygges i nærområdet.

Kanskje kunne vi kreve at nabovarslingsplikten bør ha en geografisk radius på 100 - 200 meter avhengig av hvor stort og høyt det skal bygges? Reglene for varsling er uansett modne for en revisjon.

Vellene har i flere saker oppfordret til å legge inn flere parkerings-/biloppstillings-plasser i nye prosjekter uten å bli hørt. Mange utbyggere hevder at det ikke er behov for så mange parkeringsplasser for deres prosjekt. De viser til parkeringsnormene som angir antallet parkeringsplasser som skal etableres ved nybygging, ombygging og bruksendring.

Ved utbygging av større senter og boligutbyggingsfelt, vil også bilparken øke. Problemet blir at mange biler benytter gater og veier rundt sentret og de nye boligene til parkering fordi det ikke er prosjektert tilstrekkelig parkeringsplasser. Disse gatene og veiene er ikke dimensjonert for bilparkering og representerer en trafikkfelle. Spesielt dersom dette også er skoleveier.

Parkeringsnormene benyttes i byggesaker og reguleringssaker for å avklare antallet parkeringsplasser som skal etableres ved nybygging, ombygging og bruksendring.

Formålet med boligparkerings-normene er at behovet for parkering tilknyttet boligen skal dekkes av boligeier. Dette betyr i praksis både beboernes og besøkendes behov for parkering. Hvilke kjøretøytyper som faktisk benytter parkeringsplassene, reguleres ikke gjennom parkeringsnormene. Normene dekker parkering av biler som disponeres av den bosatte, også når bilen ikke er registrert i vedkommendes navn, slik som firmabiler, varebiler, leasing- og leiebiler.

Parkeringsnormene for boliger er utarbeidet som minimumsnormer. Minimumsnormer setter en nedre grense for hvor mange parkeringsplasser som må bygges ved en utbygging. Utbygger må opparbeide minst det antall parkeringsplasser som er gitt i normene om det ikke gis dispensasjon.

For å sikre tilstrekkelig antall parkeringsplasser uten at det fører til overkapasitet, er det gjort omfattende analyser av faktisk bilhold og av prognoser for bilhold. Normene som nå er vedtatt, følger opp disse føringene ved at minimumskravet er justert så lavt som forsvarlig i henhold til statistikk og prognoser for bilholdet.

Erfaringer viser at utbyggere meget sjelden bygger mer enn minimumsnormen.

Det er forskjellige normer ut fra boligtype og størrelse. For en ett roms bolig i et boligkompleks kreves det fra 0,25 biloppstillingsplasser til for en fire roms bolig kreves 1,2. Dette til sammenligning for et småhus som krever to parkeringsplasser pr. boenhet. Dette er formålet med normen.

Som det står i veilederen til parkeringsnormen skal parkeringsbehovet (eget og besøkendes) dekkes av boligeier. Det er da ikke meningen at parkeringsbehovet skal dekkes av gateparkering.

Meningen må jo være at enhver som eier en bil, har krav på seg til å skaffe seg en plass å hensette bilen når den ikke er i bruk. Det kan jo ikke være en offentlig oppgave å holde parkeringsplass for biler.

Når det står parkert så mange biler i offentlige gater og veier, ser det ut for at parkeringsnormen ikke fungerer etter intensjonen. Det skal nok også sies at det står en del parkeringsplasser ledige i parkeringshus o.l. Årsaken kan nok være at man ikke er villig eller har råd til å investere i egen parkeringsplass. Da er det gratis å stå parkert i boligveiene.

Etter krigen så myndighetene på bilhold som en del av moderniteten og fremgangen og stilte byrommet til disposisjon. De parkerte bilene fungerte som et utstillingsvindu, et utrykk for den økonomiske veksten og velferdsøkningen i samfunnet. Det grønne skiftet definerer bilen og dens rolle annerledes.

Nå er bilene et uttrykk for en tid vi er mindre stolte av og mer motiverte for å legge bak oss. Som en endring av denne verdiendringen legges ansvaret for parkering over på den enkelte bileier. Velger du bil velger du også ulempene med bil og da er det å skaffe til veie en parkeringsplass også den enkeltes ansvar. Dette er det vanskelig å argumentere mot i dagens rådende klima.

Intensjonen med en så lav parkeringsnorm som vi har i Oslo, er å begrense bilbruk i hovedstaden eller bileierskapet. De færreste som flytter inn til hovedstaden og har bil kvitter seg med bilen for bare å kjøre kollektivt. Om de skal forflytte seg kollektivt har de dermed behov for å ha et sted å parkere bilen.

Derfor er det umulig å se bilhold og parkering isolert fra kollektivtilbudet. Så lenge man skal til sentrum eller sentrumsnære områder er tilbudet godt, men skal man bevege seg på tvers i byen blir forflytning raskt mer problematisk og mange velger heller bil enn det offentlige tilbudet. Når man bruker halvannen time på en distanse med buss og/eller bane på en strekning som tar 10 minutter å kjøre med bil, sier det seg selv hvilken løsning man velger. Om intensjonen skal oppnås med å begrense bileierskap, oppnås dette ikke uten å gå til det skritt å innføre betydelig begrensninger i gateparkering. Dette vil ramme en stor del av beboere og besøkende i store deler av byen.

Hvis vi skal få til det grønne skiftet må vi kanskje ta innover oss at kollektivt bilhold blir en større del av fremtidens samfunn.

I tilfelle må vi som samfunn ha løsninger som gjør det mer lukrativt å dele bil enn å eie. Tilbudet må oppleves som tilgjengelig for folk der de bor. Disse bilene må derfor stå parkert et sted i nærheten av boligene. Kanskje utbygger også bør avkreves å dimensjonere for parkeringsplasser til de firmaene som tilbyr slike tjenester, i nye prosjekter?

Til slutt vil jeg slå et slag for forflytningshemmede. Det må legges til rette tilstrekkelig med dertil egnede parkeringsplasser både for de som er boende og besøkende for denne gruppen i et nytt boligkompleks.

Siste nytt i Kultur

Folkefest med kronprinsparet

Besøker Bjerke bydel:

Folkefest med kronprinsparet

  • Kronprinsparet

På mandag kommer kronprinsparet til Bydel Bjerke. Det hele starter på Kulturhuset Veitvet før det ender opp med folkefest ved Isdammen på Årvoll.

Provokativ feminisme <BR>og nye briller

Provokativ feminisme
og nye briller

  • Pilen

Feminisme er et kontroversielt tema, og veldig mange som identifiserer seg som en feminist får mye tyn for det. For omtrent et år siden i dag fant jeg ut at jeg er feminist.

Teller ned til Stovnergalla

Teller ned til Stovnergalla

  • Stovner bydel

I morgen skal Stovner bydel dele ut sine frivilligpriser i fem kategorier. Randi Flaten er nominert til årets ildsjel - og er veldig spent.

 
Sterkt om overgrep

Foredrag på Vestli skole:

Sterkt om overgrep

  • Foredrag

Det var mange følelser og mye lærdom på Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.

Tar barnas helse på alvor

Barnas kosthold og
bevegelse på alvor

  • Barn

Barnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. Nå har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe på at alt går som det skal.

Kunst for vennskap

Kunst for vennskap

  • Barn

Gjennom prosjektet «Skup» har elevene på Furuset skole laget en forestilling om vennskap og kontraster.

 
Fremhever skolen <BR>med festival

Fremhever skolen
med festival

  • Festival

Kuben videregående skole gjentok fjorårets «Kubenfestival» med lokale artister og dansere. Festivalsjefen ser på det som en fin mulighet til å vise fram skolen.

Stovnerkameratene

Stovnerkameratene

Jon Henry Martinsen fra Stovner Frisbeeklubb og Espen Myrbakken fra Rommen SK roser den positive utviklingen i Bydel Stovner. De har begge lang farstid i området, og er nå nominert til idrettsprisen.

Festivalprogrammet tar form

Lindebergfestivalen planlegges

Flere stjerner er
allerede på plakaten

  • Festival

Den folkekjære artisten Benedicte Adrian er blant dem.

 
Vinterlek for bedre språk

Vinteraktiviteter
for bedre språk

  • Barn

Vinteraktiviteter som skilek og aking hjelper elevene på Vestli skole med å få større språkforståelse og fremme den sosiale kommunikasjonsferdigheten.

Lærevillige Ellingsrud-elever <BR>besøkte begravelsesbyrået

Lærte om døden

  • Skole

Å snakke om døden er for mange et tabuemne, men ikke for elevene ved Ellingsrudåsen skole.

Pegah har fått platekontrakt

Pegah har fått platekontrakt

Forrige uke stod hun på scenen i Kulturhuset Veitvet, men fremover blir det nok mange fler sceneopptredener. Pegah Afifi (19) har nemlig sikret seg platekontrakt. Og første singel slippes 26 mai.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!