Norden er jordas håp!

Siden 2. verdenskrig har utviklingen vist at Norden, også med de nordiske lands feil og mangler, er en liten øy av håp for jordas befolkning.

Tekst:

Publisert:

 

Siden 2. verdenskrig har utviklingen vist at Norden, også med de nordiske lands feil og mangler, er en liten øy av håp for jordas befolkning. Faktum er at regelen her på jorda er nød i mange land, og urettferdighet og korrupsjon i de fleste land. Selv den såkalte «leader of the free world», som de selv ynder å kalle seg i USA etter den 2. verdenskrig, både utenrikspolitisk og innenrikspolitisk har utviklet seg til å bli et dårlig forbilde.

 

Hvilke svin på skogen utenrikspolitisk har ikke USA hatt etter den 2. verdenskrigen, hvor de har intervenert inn i andre nasjoner, og fjernet demokratisk valgte ledere og demokratisk valgte organisasjoner.

 

Faktum er hele det demokratiske Europa og Norge etter krigen har opptrådt servilt ovenfor USA etter krigen. Slik jeg har kunnskap om, er det er bare Olof Palme av demokratisk valgte politiske ledere, som kanskje er mitt politiske forbilde, og den mest intelligente politikeren her på jorda etter krigen, som turde og har hatt mot nok, til å ta et skikkelig oppgjør med USAs », utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.

 

Det er svært få amerikanske politikere som har fulgt i fotsporene til Franklin D. Rooseveldt og hans «new deal»- politikk. Jeg tenker at selveste Franklin D. Roosveldt må snu seg i graven av dyp fortvilelse over den politikken USA har ført etter sin død.

 

Men situasjonen er ikke helt helsvart, for egoismens hjemland USA. Bill Clinton var en god president, og nå fatter vi nytt håp til Barak Obama. Selv om Barak Obama er dyktig og vil det hele så godt, er han omgitt og motarbeidet av ulveflokker an mass.

 

På 80-tallet fikk vi «Tacherismen» og «Reganomiks» som ødela mye for hele den vestlige verden, og den fattige verden, med sin ytterliggående økonomiske liberalisme. Man fikk jappetida og dyrkingen av egoismen over hele kloden. En særskilt dårlig amerikansk president var George W. Bush, som i tillegg til å kjøre USA økonomisk på dunken, drev et særskilt farlig utenrikspolitisk spill ved å tilby ustabile regimer i Ukraina og Georgia NATO-medlemskap.

 

Etter det man kan forvente av et land/en union har USA etter krigen vært en solid skuffelse for jordas befolkning. Det sies at de har de beste utdanningsinstitusjonene og universitetene, ja kanskje på eksakt kunnskap, men når de utdanner alt for mange egoister, hjelper det så lite. Da foretrekker jeg heller slik det er i de nordiske land, der høyt utdannede personer innenfor middelklassen og øvre middelklassse ikke bare tenker på seg selv, men viser solidaritet innenfor lønnsdannelsen med bl.a kollektive avtaler.

 

Men det er dette som den såkalte tankesmia «Civita» med Cristin Clemet og de to Høyrepartiene i Norge, Høyre og Frp vil ta et oppgjør med. De mener kort og godt at middelkassen og høyere middelklasse i Norge er for hardt beskattet, og har for dårlig lønn. De vil svekke fagforeningene i Norge, og redusere offentlige ytelser, slik som uføretrygd og offentlige stønader for å finansiere skattelette til de godt bemidlede, og de har det liberalistiske USA som sitt politiske forbilde.

 

Ja, jeg er helt enig i at det har vært alt for lett å få uføretrygd i Norge, men frata autorisasjonen til de legene som misbruker systemet og anbefaler uføretryd an mass og på feil grunnlag. Man må lære seg å være litt hard.

 

Faktum er at Frp og Siv Jensen ikke taler sant når hun tror at det bare er å redusere skattene og avgiftene i Norge radikalt, samtidig som de vil overgå denne regjeringen i bevilgninger til all verdens gode formål. Det samme gjør til en viss grad Høyre. Var det nå så gjevt under Bondevikregjeringene? Jeg er enig at Høyre og Frp ikke fører en såværst politikk i Oslo, men det er verken Høyre eller Frp politikk, det er en politikk som først og fremst er inspirert av høyresiden av sosialdemokratiet, bortsett fra eiendomsskatt-politikken og noen privatiseringsfremstøt.

 

Vi i Norge har i sosialdemokratene jordas beste politikere, særlig i statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas G. Støre. Sånn sett er vi ikke takknemlige nok i Norge, for de politikerne vi har hatt her, særlig etter krigen. Jeg mener det er for mange nordmenn som syter og klager, selv om de fleste av oss lever godt i forhold til mange av jordas øvrige befolkning. Og værst til å syte og klage er faktisk endel Frpèrne. Noen av disse vil bidra med fint lite selv, og gjerne snyte på skatten, men kommer vedkomende på f.eks sykehus, så forventer han en kongelig behandling. De vil bidra med fint lite selv, men vil ha alt fra felleskapet.

 

Hadde jeg hatt helse til det og blitt tilbud om å bli statsminister, eller utenriksminister, hadde jeg takket nei. Til det blir det alt for mye kjeft for likevel å gjøre en utmerket jobb, for konge og fedreland. Hvis jeg hadde vært utenriksminister og hadde jeg også måttet oppleve at Norge hadde gitt f.eks 200 millioner i U-hjelp til et utviklingsland, for så å se at presidenten der bruker 500 millioner kroner til et fly til seg selv. Og når det er FN-sesjon i New York bruker U-landenes diplomater og ledere dyre limosiner og bor på de dyreste hotelsuiter, mens diplomatene og de politiske lederene fra Norge og Norden, bor nøkernt og går, eller tar sykkel til FN-bygningen. Er det rart man blir sliten? Man lever i en syk verden.

 

Faktum er også av vi i Nord-Europa viser mer solidaritet med f.eks sultende kvinner og barn i Afrika enn flere av deres egne politiske ledere. Jeg ser ingen annen mulighet enn at man må gå rundt de politiske lederne i mange afrikanske land, og unngå å gi budsjettstøtte, men f.eks gi mikrokredittlån og annen direkte støtte til befolkningen der.

 

Selv om jeg ser på USA i forhold til det man kan forvente, har utviklet seg til å bli et dårlig forbilde, etter den 2. verdenskrigen, er det tross alt bedre for mange å leve der enn i Russland, Kina og India. Kina er ikke en kommuniststat, det er først et beinhardt dikatur og en faciststat. På lik linje med Saudi- Arabia og Iran, taler de om - «et lands indre anliggender». Jeg skriver som Olof Palme talte om disse forhold; «slik taler diktaturets kreaturer». Forøvrig skrev den kjente svenske forfatteren, August Strindberg, at han trodde at det man opplevde her på jordavar helvete. For mange av jordas befolkning er dette ennå et faktum.

 

Denne artikkelen er ment få folk til å innse at mange i Norge, og Norden, har det utrolig bra i forhold til mange andre her på kloden. Derfor har vi også et særskilt ansvar å bidra til å hjelpe til ute i den store verden, og særlig de som er utsatt for overgrep, og som sulter og lider. Vi har råd til å bidra med mer, bare hjelpen kommer frem til de rette. Mange fattige og undertrykte setter også sitt håp til oss i Norden, slik nobelprisvinner Nelson Mandela og Sør-Afrika gjorde, da vi var sentral i nedkjempningen av apharteidstaten der !

 

May the force bee with you !

 

 

Rune Larsen

Romås

 

Siste nytt i Nyheter

Blir et pilotsykehjem

Flytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over. Beboere og ansatte er på plass i Ellingsrudhjemmet - som etter flere år og kamper har blitt et heldigitalt sykehjem med store rom for beboerne.

Tradisjonsrik frokost 1. mai

Bjerke SV inviterer nok en gang til frokost på arbeidernes dag førstkommende mandag.

 
Vil ha kasino på Bjerkebanen

Bjerke Frp har besluttet å ta med bygging av kasino på Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.

Oslo kommune kjøper opp Hafslund

Oslo kommune har kjøpt Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den største krafttransaksjonen gjennomført i Norge noensinne.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.