Norske ressurser til folket

Norske ressurser til folket

 

Importen av landbruksvarer til Norge er nesten tredoblet siden 1993. Senterpartiet (Sp) mener det er på høy tid å snu trenden.

På Kalbakken finner vi TINE Meieriet Oslo som er Norges største konsummelkanlegg. Anlegget behandler omtrent 134 millioner liter melk og fruktdrikker, og har totalt rundt 400 ansatte.

- I Oslo er det mange bedrifter og ansatte som jobber med norsk matproduksjon. Uten landbruksindustri og norsk matvareproduksjon, ville vi ikke hatt så mange arbeidsplasser, konstaterer Ane Hansdatter Kismul som er listetopp i Senterpartiet Oslo.

- Konsekvensen av mer import er blant annet færre arbeidsplasser, fortsetter hun.

- Vi ønsker også flere statlige arbeidsplasser i Groruddalen. Dette vil blant annet føre til et mer variert arbeidsmarked, mener Inger Johanne Nordås.

Hun er 13. kandidat til Stortinget fra Oslo Sp, leder for Groruddalen Sp og bosatt på Stovner.

Norge har ikke alltid vært et rikt land. Før oljepionerene kom på banen, var det fisk, skog og landbruk som gjaldt. Senterpartiet er opptatt av å igjen utnytte disse ressursene, for å sikre Norges velferd også i fremtiden.

- Verden trenger mer mat og energi. Det går aldri av moten. Da må vi ta i bruk de fantastiske ressursene vi har i Norge, sier Kismul og legger til:

- Nå er vi i en fase hvor treindustrien har det vanskelig. Men det finnes muligheter for et helt nytt marked. Alt du kan gjøre med olje kan du også gjøre med treverk. Noen må bare tørre å lete etter de nye næringsmulighetene, for dersom det ikke skjer, kommer vi til å rive ned denne rikdommen vi har bygget opp, sier Kismul.

Som en del av Nasjonal Transportplan er det satt av 26,1 milliarder kroner til såkalte bymiljøpakker. Alle byene i Norge kan årlig søke om penger fra denne potten, til å iverksette tiltak som vil redusere biltrafikken og dempe forurensningen. Bypakkene er et virkemiddel fra regjeringens side for å nå de regionale og nasjonale klimamålene.

Ane Hansdatter Kismul mener dette gir Oslo en gylden mulighet til å bygge ut kollektivt.

- Det er allerede lagt til rette for tidenes kollektive løft gjennom Nasjonal Transportplan, men flere av disse mulighetene er ikke blitt tatt i bruk av de blå som styrer byen, sier Kismul.

- Men med bypakken får Oslo en ny sjanse, fortsetter hun.

Senterpartiet ser på Groruddalen som et enormt område med et stort potensiale. Inger Johanne Nordås mener Oslos østligste ytterstykke må vokse som en kombinasjon av boliger og næring.

- Alnabruterminalen er det største hinderet for å utvikle Groruddalen, ettersom arealet i Groruddalen blir spist opp. Først og fremst må terminalen rustes opp, men på sikt må vi få til andre løsninger, selv om vi vil ha mer gods over på jernbane, sier Nordås.

Kismul mener boligutbyggingen i Groruddalen må være variert.

- I dag blir mange plasskrevende industriområder lagt til Groruddalen. Men det vi trenger er bydeler med mer variasjon, og da må vi også ha en variert boligutbygging i hele byen.

Senterpartiet har et mål om at ikke alle nødvendigvis må strømme til nettopp Oslo.

- De som vil flytte hit er selvfølgelig velkommen, men vi trenger ikke å tvangsflytte folk til en by som vokser så mye, mener Kismul.

- Vi trenger også å få mer fart i utbyggingen av studentboliger. I dag bygges det 1.500 studentboliger i året, og det er et langt etterslep på nasjonalt nivå. Det er også slik at de studentene som ikke finner en studentbolig går sammen med venner og leier i kollektiv. Det er sikkert koselig det, men det er med på å øke presset i det vanlige leiemarkedet, som i dag har urimelig høye leiepriser, avslutter Kismul.

Senterpartiet vil ha flere svømmehaller og en grundigere svømmeopplæring i skolen.

- I dag er det også et elendig tilbud hva gjelder svømming, sier Inger Johanne Nordås.

I 2010 druknet to barn i Svarttjern fordi de ikke kunne svømme. Ulykken førte til at svømming ble satt på dagsordenen, men likevel er det elever som ikke har lært seg å svømme på skolen.

- Her trenger vi ikke bare en satsing i Oslo, men en satsing nasjonalt. Vi må ha flere svømmehaller og flere timer til svømmeundervisning. Det er viktig både for folkehelsa og for å redusere risiko for drukning, sier Ane Hansdatter Kismul.

Læreplanens kompetansemål etter fjerde årstrinn, er at eleven skal kunne «være trygg i vann og være svømmedyktig». Dersom enkelte elever ikke har lært seg å svømme i løpet av denne perioden, kan barnet risikere å aldri bli svømmedyktig.

- Mange innvandrere har et annet forhold til vann enn det etnisk-norske nordmenn har. Svømming er en stor utfordring blant elever med en annen etnisk bakgrunn. Den eneste løsningen her er å sørge for at alle elever skal lære seg å svømme mens de går på skolen, sier Nordås.

Siste nytt i Nyheter

Blir et pilotsykehjem

Flytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over.

Tradisjonsrik frokost 1. mai

Bjerke SV inviterer nok en gang til frokost på arbeidernes dag førstkommende mandag.

 
Vil ha kasino på Bjerkebanen

Bjerke Frp har besluttet å ta med bygging av kasino på Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.

Oslo kommune kjøper opp Hafslund

Oslo kommune har kjøpt Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den største krafttransaksjonen gjennomført i Norge noensinne.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.