Oslos kritikkverdige valgprosedyrer

Av Torleif Johnsen Hvorfor forholder ikke Oslo seg til internasjonal standard for valggjennomføring som man må forvente, og som andre kommuner ette...

Skrevet av:

Av Torleif Johnsen

Hvorfor forholder ikke Oslo seg til internasjonal standard for valggjennomføring som man må forvente, og som andre kommuner etterstreber? Hva kan skje i valglokaler i Oslo i velgerrushet på ettermiddagen 9. september?

Stortinget har understreket viktigheten av at praksis og prosedyrer sikrer fritt og hemmelig valg. Men valgloven overlater i stor grad til den enkelte kommune å designe gjennomføringen av valg.

Den norske valgordningen har en rekke svakheter i forhold til internasjonal standard, blant annet har vi ikke stilleperiode på 24 timer før valgdagen, tillater fri flyt av stemmesedler og listebæring utenfor valglokalene. Det er ikke krav om køordnere utenfor og i valglokalene, og ikke krav til design av stemmeavlukkene som sikrer hemmelig valg.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite uttaler i forbindelse med endringer i valgloven i april i år:

"Komiteen vil streka under at det er særs viktig at praksis og prosedyrar i vallokala ved røysting er slik at dei to fyrste ledda i nytt framlegg til paragraf 8-4 i vallova om framgangsmåte for røysting vert oppfylt, då dette er ein føresetnad for at valet skal vera fritt og hemmeleg. Valstyret har saman med dei einskilde røystestyra og valinspektørane ansvaret for dette. Komiteen vil understreka at det difor er viktig at dei einskilde røystestyra blir gjort godt kjent med dei mest relevante paragrafane i vallova. Komiteen meiner vidare det er viktig av samansetnaden av røystestyra vert dimensjonert ut frå storleiken til valkretsen."

I mange kommuner demmer partiene, valgstyrene og valgadministrasjonen opp, slik at frie, hemmelige og rettferdige valg sikres - og internasjonal standard oppfylles i betydelig grad. Ikke slik med Oslo.

Sammenholdt med Stavanger, Bergen, Trondheim og Drammen faller Oslo ved 2011-valget klart dårligst ut hva gjelder å sikre frie, hemmelige og rettferdige valg.

Ved konstitueringen av Oslo bystyre etter valget i 2011 opplyste ordføreren at en sak om å regulere listebæringen i 2013 forelå til behandling i valgstyret. Det synes som om saken har forsvunnet, og at det i Oslo fortsatt er uregulert listebæring. I Stavanger og Drammen har partiene avtale om ikke å ha listebærere utenfor valglokalene. Trondheim, som også har hatt slik avtale mellom partiene, gjeninnfører listebæring i 2013, og valgstyret der har vedtatt en regulering for listebæring i 11 punkter.

I Håndbok for valglokalene i Oslo for 2011 (på 40 sider) står ikke et pip om køregulering. Bergens veileder for valgfunksjoærene sier "I valglokalet må en sørge for at det ikke danner seg køer på steder hvor det er fare for at det kan forstyrre valggjennomføringen. Valgmedarbeideren i døren må passe på at de velgere som slippes inn, kan gå direkte til avlukket. Det er bedre å ha køer utenfor lokalet enn inne i lokalet." Med store stemmestyrer har Stavanger i tillegg til køordner inne, også mannskap til å ha køordner ute når køen blir lang. Trondheim har en til to vakter som bistår stemmestyret med blant annet køordning fra inngangen, og regulerer også køen inn til manntallsbordene ved å holde igjen køen foran avlukkene.

I Oslo står alle stemmeavlukkene med åpningen mot fellesareal, og forhengene må trekkes igjen for hånd. Stavanger har normalt stemmeavlukkene med åpningen mot vegg, bort fra fellesareal, med avvik av hensyn til universell utforming. Det er med på å sikre at stemmegviningen blir hemmelig, og at valghandlingen gjøres usett i nøytralt enerom, der stemmeseddelen også brettes, også om velgeren i drar for forhenget.

 På spørsmål er ikke Oslos valgadministrasjon villig til å oppgi prinsipper for og størrelse på rodene (antall manntallsførte per manntallsbord) ved valget i 2011. Men det var i alle fall ett valglokale med roder over 1650. I Stavanger, Bergen og Trondheim skal ikke rodene være på over 1 000, og uansett ikke over 1 200. Det gjelder altså også Stavanger som i likhet med Oslo praktiserer to medarbeidere per manntallsbord.

Oslo dimensjonerer ikke de lokale stemmestyrene i forhold til valgkretsenes størrelser, og oppfyller kun lovens minstekrav på tre (med unntak for to lokaler med fire for å få partikabalen til å gå opp), uansett størrelse på valgkretsene. I mai nedstemte Oslos valgstyre et forslag om å dimensjonere stemmestyrene fra neste valg. Stavanger har opptil åtte medlemmer i stemmestyret, avhengig av valgkretsens størrelse.

I Oslo har stemmestyrene oppgavene til og med stemmeavlukkene. Stemmestyrene er oppnevnt av kommunestyrene, og i Drammen har stemmestyrene - utover inspeksjonsoppgavene - oppgaver først etter avlukkene.

Oslo har praktisert oppstilling av partilistene etter oppslutning ved foregående valg, for partiene representert i bystyret. Stavanger, Bergen og Drammen praktiserer alfabetisk oppstilling av partilistene inne i stemmeavlukkene, og oppgir at dette er klart mest nøytralt, demokratisk, enkelt og logisk.

Betydningen av Oslos prosedyrer og praksis

Oslo har altså ikke nedfelt køordning i sine formelle prosedyrer og evner ikke å unngå store kødannelser inne i valglokaler i rushet på mandag ettermiddag;  

- med kø inn mot stemmeavlukkene, som skaper press på velgere i avlukker som altså er uten nøytral, logisk, enkel og demokratisk oppstilling av partilistene, og med åpning mot publikum og forheng som må trekkes igjen manuelt og ofte blir stående åpene slik at valghandlingen ikke skjer usett i enerom, altså ikke hemmelig, og uten å sikre velgerne fritt valg.

- med kø inn mot manntallsbordene - som fratar valgfunksjonærene nødvendig ro, orden og oversikt til å kunne vise velgere som ikke har utført fritt og hemmelig valg til/tilbake til stemmeavlukke, slik som valgloven krever når velgere kommer til manntallsbord med åpen stemmeseddel eller ikke har vært i avlukke i det hele tatt.

Med helt uregulert listebæring samtidig som stemmestyrene i Oslo ikke er dimensjonert utfra valgkretsenes størrelser og Håndboka for valglokalene i Oslo så mye tydeligere enn i andre kommuner avgrenser stemmestyrets oppgaver, og atskiller dem fra øvrige valgmedarbeideres oppgaver - og vice versa - i tillegg til at disse skal gå god for den lokale valggjennomføringen, så kan små stemmestyrer i store kretser uten køregulering umulig sikre frie og hemmelige valg.  I Oslo demmes ikke opp for spekulasjon og utnyttelse, det kan gjerne stå fire listebærere fra samme parti som sørger for at nærsagt alle velgere har med seg partiets stemmeseddel inn. I og med at valg i Oslo er helt uregulert helt fram til valglokalets tilstøtende rom, skulle jo bemanning og prosedyrer inne i valglokalet være desto klarere, og prosedyrene skulle følges desto nøyere! Det skjer ikke, tvert i mot er valggjennomføringen inne i valglokalene betydelig og systematisk svakere enn i de andre nevnte kommunene - som alle har kuttet ut eller regulert listebæringen.

Praksis og prosedyrer i Oslo kupper velgere fra selve valghandlingen. For eksempel med pådyttede stemmesedler fra listebærere og med køer inne vil man kunne havne i køen inn til manntallsbordet og ende med å avgi stemme uten å ha vært i stemmeavlukke. Ved valget i 2001 ble så mange velgere rammet av dette og andre forhold at omvalg skulle vært holdt i Oslo.

Det dreier seg om åpenbare svakheter som får rulle og gå valg etter valg, i et svakt, tilstivnet valgsystem der Oslo kommune ikke evner å sikre frie og hemmelige valg.

Dette ville ikke oppstått om Norge hadde fulgt internasjonal standard for orden utenfor og i valglokalet, blant annet med egne køkontrollører. Eller om Oslo hadde kopiert gode prosedyrer og praksis fra andre store kommuner, som i betydelig grad bidrar til oppfylling av internasjonal standard på tross av svak valglov.

Med kun minimumsdimensjonering av stemmestyrene i store valgkretser i Oslo er det desto viktigere at velgerkøene er ute og ikke inne i valglokalet, for å kunne sikre frie, hemmelige og rettferdige valg.

Bevaring av det politiske fellesskap forutsetter respekt for gjeldende prosedyrer. Det vises gjennom god praksis.

Følg med, hvis du avgir stemme i velgerrushet mandag ettermiddag 9. september.

 

Siste nytt i Nyheter

Beundrer utålmodigheten

Byrådslederen lånte ut stolen til Maiuran (19) for en dag:

Beundrer utålmodigheten

  • politikk

Maiuran (19) fikk sitte i stolen til Raymond Johansen (Ap) og være byrådsleder for en dag. Johansen er mektig imponert over Linderud-gutten som står bak en plattform for unge entreprenører som praktisk talt vil redde verden – nå.

Molly (6) lærte opp kronprinsen

Molly (6) lærte opp kronprinsen

  • Teglverket skole

Kronprins Haakon tok turen til Teglverket skole for å lære hvordan de jobber med læringsteknologi i skolehverdagen. På Teglverket har alle elever en ipad – og Molly fikk lære bort til selveste kronprinsen.

– Skaper usikkerhet <BR>og svekker tilliten

Reagerer på barnehage-stopp

– Skaper usikkerhet
og svekker tilliten

  • Espira

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener saken om at byrådet stopper en Espira fra å bygge en privat barnehage på Økern skaper stor usikkerhet og svekker tillitsforholdet til kommunen.

 
Vil at bydelen setter<BR> inn kulestøtet

Vil at bydelen setter
inn kulestøtet

  • Bydel Alna

Bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og leder av oppvekst- og kulturkomiteen Ivar Morken (Ap) ber folk som ønsker å søke om frivillighetsmidler komme på informasjonsmøte i neste uke. De håper på stor oppslutning fra hele bydelen.

Ber Groruddalen<BR> mobilisere til kamp

Ber Groruddalen
mobilisere til kamp

  • Eierseksjonsloven

Jan Bøhler (Ap) skal lede arbeidet med eierseksjonsloven på Stortinget og ber folk samle seg for å kjempe mot bolighaiene. Han mener regjeringen skuffer med sine argumenter og går mot sine egne i bystyret.

Foreslår å senke <BR>farten på Stovner

Foreslår å senke
farten på Stovner

  • stovner

Forslag fra Bymiljøetaten om tiltak til nye fartssoner i Bydel Stovner er nå sendt ut på høring. Farten skal senkes og flere fartshumper foreslås etablert. I tillegg kan det komme fortau på bussholdeplasser på Høybråten.

 
– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Innførte dieselforbud for <BR>ikke å bryte loven

Bør forsere tiltak for å unngå forbud i fremtiden:

Innførte dieselforbud for
ikke å bryte loven

  • Dieselforbud

Overingeniør på luftkvalitet Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten forteller at det er første gang Oslo har innført dieselforbud på grunn av dårlig luftkvalitet. Hun mener forsering av Euro VI-standard for lastebiler vil forhindre forbud i fremtiden.

 
SV-Valen til Furuset

SV-Valen til Furuset

  • Alna SV

I kveld kommer SVs nestleder Snorre Valen til Deichmanske bibliotek på Furuset for å snakke om fordelingspolitikk.

Hjelper elever «over kneika»

Hjelper elever «over kneika»

  • Skolepolitikk

Rommen skole fikk fem nye utviklingslærere dette skoleåret. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at elever som må tette noen hull kan få hjelpen de trenger.

Skaper brobyggere

Skaper brobyggere

FlexID er et nytt prosjekt i Bydel Grorud, der flerkulturell ungdom hjelpes til å finne sin identitet i møte med skole, familie og jobb, og tilslutt står igjen som «brobyggere» mellom kulturene.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!