Pilegrim i Norge, mest egeninteresse?

Den historiske pilegrimsveien fra Oslo til Trondheim følger den retningen som mennesker har fulgt i uminnelige tider. De fulgte beinveien, nordover, den ruten som førte raskest fram, den veien farende folk alltid har valgt, skriver Eivind Luthen fra Pilegrimskontoret i dette leserinnlegget.

Skrevet av:

I historieprofessor Sverre Steens kjente verk om middelalderens samferdsel kan vi lese: «Den viktigste gjennomgangsveien i Norge har til alle tider vært veien fra Oslofjordens bunn til Trøndelag. Vi kjenner forbindelsen  denne veien allerede fra bronsealderen av... Veien gikk fra Oslo fram til Nitsund, over Lørenskogen eller over Gjelleråsen, derfra om Skedsmo nordover om Frogner og Ullensaker kirke til Eidsvoll, i det store og hele der hvor veien ennå går...» (Ferd og fest 1929.)

På 1600-1700-tallet ble denne veien kalt «Den Trondhjemske kongevei» men erstattet med Trondhjemsveien i 1879, og senere Gamle Trondhjemsvei. 1 1854 fikk Norge sin første jernbane, den gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette var ment å være første fremstøt i en om-fattende og kostbar jernbaneutbygning mot Trondheim - denne samferdselsplanen fulgte samme retning som nåværende E6, Norges stamvei nummer en. 

Sagt med andre ord: Fotfolket og veiutbyggerne kan sin geografi. 

Laget vei for turister

Da pilegrimsveien ble lagt ut av Oslo i 1997 var det turistmessige hensyn som rådde, ikke en samferdselsmessig begrunnelse. Man så for seg trivelige turer i vakkert kulturlandskap som førte hit og dit. Og både Kroksskogen, Bønsnes og Gran byr på vakre landskaper. Her lå rester av gamle veier, gravhauger, kirker og annet. Det er slikt man gjerne viser fram til turister, venner og besøkende! 

Industriutbygde, trafikkbelastede Groruddalen og støyende storflyplasser passer ikke inn i dette idealbildet. 


Riksantikvarens folk kunne lite om pilegrimshistorien. Det vet jeg, jeg hadde kontakt med de som var involvert, og jeg har vært med fra første stund. Det var min bok «I pilegrimenes fotspor» som ga støtet til å merke de norske pilegrimsveiene. Boken kom ut på Cappelens forlag i 1992.

Ruten som Riksantikvaren la vestover gjennom Bærum via Bønsnes, Gran, Gjøvik mot Lillehammer var således en konstruksjon. Man hadde aldri noen planer om å føye til ruten mot Eidsvoll-Hamar slik det feilaktig hevdes i Akers Avis Groruddalen  8. juli. Denne ruten tok jeg initiativ til å kartlegge, merke og fikk med meg Groruddalen Historielag, Skedsmo-, Ullensaker-, Eidsvoll- og Stange kommuner. 

Naturligvis møtte vi motstand, men vant fram, blant annet ved hjelp av politikere på Stortinget som satte spørsmålstegn ved Riksantikvarens rutevalg. 

Den historiske ruten velges

I de siste 10 årene har folk vandret ruten Oslo-Hamar som - på pilegrimsvis - er både effektiv, sikker og byr på rimelige overnattingssteder. Når det er sagt er vi ikke fornøyde med vedlikeholdet, og overnattingstilbudet må forbedres. Hadelandsruten har ligget nede, det skyldes blant annet total mangel på vedlikehold, få har brydd seg om den, også på Hadeland. Ikke før nå. Pilegrimssenteret på Gran er etablert og trenger besøk, inntekter.

Majoriteten av pilegrimer foretrekker å følge den historiske ruten. Slik er det ute i Europa, slik bør det være i Norge. Når det er sagt finnes det flere andre (historiske) ruter som vi er tilbakeholdne med å fremme, de for dårlig merket.


Eiler Prytz er nettansvarlig i Prosjekt Pilegrimsleden som er finansiert av offentlige midler. Prosjektet har som formål å stimulere til turisme, skape arbeidsplasser, skaffe gjester til hoteller, attraksjoner  o.l. De fokuserer på (den velstående) kulturturisten, skal en dømme etter tilbudene som en finner på Pilegrim.info. Det er helt greit. 

Eiler Prytz som til-synelatende ønsker å frem-me pilegrimssaken i Norge, prøver nå å minimalisere forbindelsen til den omtalte turistbrosjyren som er sendt ut, enda det er folk i hans nærmeste miljø som har produsert teksten. Og hvem sender den ut/gjør den kjent - om ikke Eiler Prytz? Og hvem har betalt denne trykksaken? Trolig Prosjekt Pilegrimsleden eller noen med forbindelser til dem. 

Dessverre mener jeg at Eiler Prytz ikke formidler et balansert syn på pilegrimsarbeidet i Norge, hans formidling bærer preg av favorisering, fortielser, han forflater - alminneliggjør pilegrimen - tømmer pilegrimen for innhold. Han om det.

Gå gjerne på Hadeland, men vær ærlig

Men la oss vende tilbake til den omdiskuterte ruten: For noen år siden møtte jeg en illsint engelskmann på Dovre som hadde tatt ruten om Hadeland. Han hadde slitt med å finne fram, finne herberger, finne noen som kunne hjelpe dem.  


Hvis man nå får Hadelandsruten godt merket, hele veien ut av Oslo og etablerer rimelige herberger, har ikke jeg noen problemer med å formidle informasjon om Hadelandsetappen, under forutsetning av at man er ærlig med å si at dette er en konstruert pilegrimsvei.

Det kan foresten gi mange muligheter å starte med blanke ark. Dagens pilegrimer går ikke i munkekutte og synger gregorianske sanger - de er  moderne mennesker som søker en meningsfull ferie. 

Flere pilegrimsruter i Spania er av nyere dato. Folk går dem, jeg også. Helt greit det.  

Men ennå er pilegrimstrafikken ut av Oslo svært beskjeden, bør vi ikke  satse på å gjøre denne ene fungerende ruten gjennom Romerike levedyktig før det etableres konkurrende alternativer? Spørsmålet er: Hvorfor holder vi på med dette, er det for å hjelpe pilegrimene eller for å ivareta egne særinteresser?

Dessverre bærer pilegrimsarbeidet i Norge sterkt preg av egoisme, selvhevdelse, «alle» vil ha en pilegrimsvei uansett hvor den fører i det grisgrendte Norge. Her skiller vi oss ut i forhold til den pilegrimsverden som jeg kjenner i Spania og Frankrike.

Eivind Luthen

Pilegrimskontoret

(Pilegrim.no)

Siste nytt i Nyheter

Nå skal også næringen punge ut

Eiendomsskatten øker mest på østkanten i 2017

Nå skal også næringen punge ut

  • Eiendomsskatt

Oslo kommune vil få inn tre ganger så mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at næringseiendommer i år skal beskattes. Finansbyråd Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.

Kommunen tar over Oslo-søppelet

Kommunen tar over Oslo-søppelet

  • Oslo kommune

Etter månedsvis med manglende søppelhenting og anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven var endelig begeret fullt for byrådet. Nå tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.

Groruddalen på «tinget»

Høring om endring av eierseksjonsloven:

Groruddalen på «tinget»

  • Eierseksjonsloven

For å vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen møtte mange representanter opp til høringen på Stortinget sist tirsdag.

 
– Kontantstøtte hindrer integrering

– Kontantstøtte hindrer integrering

Bydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) på Stovner langer ut mot kontantstøtten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest størst andel av beboere som mottar kontantstøtte i Oslo.

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

  • Bydel Grorud

I Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan Bøhler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr Støre for å møte folkene bak tiltakene – og høre deres bønn om hjelp.

Stovner kan få <BR>varmtvannsbasseng

Stovner kan få
varmtvannsbasseng

  • Stovner bad

Det nye badet i Fossumdumpa på Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 – om ikke prosessen blir ferdig før.

 
Utbygging av ny E6 på Smalvollen

Debatt

Ny E6 på Smalvollen

  • debatt

I Alnaelvas Venner er vi svært overrasket over at Statens vegvesen nå foreslår å legge E6 i dagen langs Smalvollveien.

Legg dritten til Groruddalen!

Legg dritten til Groruddalen!

  • Innlegg

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Je...

Fortsatt byens beste pølser?

Fortsatt byens beste pølser?

I den iøyenfallende kiosken med den digre pølsa på taket på Alnabru påstås det med store bokstaver at man kan få servert byens beste. Akers Avis Groruddalen tok turen innom for å sjekke at innehaver Lennart Mankowitz ikke har tatt munnen full.

 
Grønn politikk i stort og lite

Grønn politikk i stort og lite

Årsmøtet i Miljøpartiet De Grønnes (MDG) lokallag på Grorud adresserte både de store nasjonale og globale utfordringene den klimaødeleggende økonomien bidrar til. Samt lokale saker, i spedd kulturelle innslag.

Mobiliserer mot eierseksjonsloven

Mobiliserer mot eierseksjonsloven

  • Eierseksjonsloven

Vestli Vel vil ha folk med på Stortinget tirsdag i neste uke. Da skal nemlig eierseksjonsloven opp til høring.

Planlegger innholdet etter befolkningen

Nye Vollebekk skole tar form

Planlegger innholdet etter befolkningen

  • Vollebekk skole

Vollebekk skole står klar til høsten. Kathrine Larsen er klar til å ta over etter å ha jobbet som rektor på Kringsjå skole. Trafikken blir et av de første områdene hun tar tak i - og elever fra Ruseløkka skole skal busses opp.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!