Pilegrim i Norge, mest egeninteresse?

Den historiske pilegrimsveien fra Oslo til Trondheim følger den retningen som mennesker har fulgt i uminnelige tider. De fulgte beinveien, nordover, den ruten som førte raskest fram, den veien farende folk alltid har valgt, skriver Eivind Luthen fra Pilegrimskontoret i dette leserinnlegget.

Skrevet av:

I historieprofessor Sverre Steens kjente verk om middelalderens samferdsel kan vi lese: «Den viktigste gjennomgangsveien i Norge har til alle tider vært veien fra Oslofjordens bunn til Trøndelag. Vi kjenner forbindelsen  denne veien allerede fra bronsealderen av... Veien gikk fra Oslo fram til Nitsund, over Lørenskogen eller over Gjelleråsen, derfra om Skedsmo nordover om Frogner og Ullensaker kirke til Eidsvoll, i det store og hele der hvor veien ennå går...» (Ferd og fest 1929.)

På 1600-1700-tallet ble denne veien kalt «Den Trondhjemske kongevei» men erstattet med Trondhjemsveien i 1879, og senere Gamle Trondhjemsvei. 1 1854 fikk Norge sin første jernbane, den gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette var ment å være første fremstøt i en om-fattende og kostbar jernbaneutbygning mot Trondheim - denne samferdselsplanen fulgte samme retning som nåværende E6, Norges stamvei nummer en. 

Sagt med andre ord: Fotfolket og veiutbyggerne kan sin geografi. 

Laget vei for turister

Da pilegrimsveien ble lagt ut av Oslo i 1997 var det turistmessige hensyn som rådde, ikke en samferdselsmessig begrunnelse. Man så for seg trivelige turer i vakkert kulturlandskap som førte hit og dit. Og både Kroksskogen, Bønsnes og Gran byr på vakre landskaper. Her lå rester av gamle veier, gravhauger, kirker og annet. Det er slikt man gjerne viser fram til turister, venner og besøkende! 

Industriutbygde, trafikkbelastede Groruddalen og støyende storflyplasser passer ikke inn i dette idealbildet. 

Riksantikvarens folk kunne lite om pilegrimshistorien. Det vet jeg, jeg hadde kontakt med de som var involvert, og jeg har vært med fra første stund. Det var min bok «I pilegrimenes fotspor» som ga støtet til å merke de norske pilegrimsveiene. Boken kom ut på Cappelens forlag i 1992.

Ruten som Riksantikvaren la vestover gjennom Bærum via Bønsnes, Gran, Gjøvik mot Lillehammer var således en konstruksjon. Man hadde aldri noen planer om å føye til ruten mot Eidsvoll-Hamar slik det feilaktig hevdes i Akers Avis Groruddalen  8. juli. Denne ruten tok jeg initiativ til å kartlegge, merke og fikk med meg Groruddalen Historielag, Skedsmo-, Ullensaker-, Eidsvoll- og Stange kommuner. 

Naturligvis møtte vi motstand, men vant fram, blant annet ved hjelp av politikere på Stortinget som satte spørsmålstegn ved Riksantikvarens rutevalg. 

Den historiske ruten velges

I de siste 10 årene har folk vandret ruten Oslo-Hamar som - på pilegrimsvis - er både effektiv, sikker og byr på rimelige overnattingssteder. Når det er sagt er vi ikke fornøyde med vedlikeholdet, og overnattingstilbudet må forbedres. Hadelandsruten har ligget nede, det skyldes blant annet total mangel på vedlikehold, få har brydd seg om den, også på Hadeland. Ikke før nå. Pilegrimssenteret på Gran er etablert og trenger besøk, inntekter.

Majoriteten av pilegrimer foretrekker å følge den historiske ruten. Slik er det ute i Europa, slik bør det være i Norge. Når det er sagt finnes det flere andre (historiske) ruter som vi er tilbakeholdne med å fremme, de for dårlig merket.

Eiler Prytz er nettansvarlig i Prosjekt Pilegrimsleden som er finansiert av offentlige midler. Prosjektet har som formål å stimulere til turisme, skape arbeidsplasser, skaffe gjester til hoteller, attraksjoner  o.l. De fokuserer på (den velstående) kulturturisten, skal en dømme etter tilbudene som en finner på Pilegrim.info. Det er helt greit. 

Eiler Prytz som til-synelatende ønsker å frem-me pilegrimssaken i Norge, prøver nå å minimalisere forbindelsen til den omtalte turistbrosjyren som er sendt ut, enda det er folk i hans nærmeste miljø som har produsert teksten. Og hvem sender den ut/gjør den kjent - om ikke Eiler Prytz? Og hvem har betalt denne trykksaken? Trolig Prosjekt Pilegrimsleden eller noen med forbindelser til dem. 

Dessverre mener jeg at Eiler Prytz ikke formidler et balansert syn på pilegrimsarbeidet i Norge, hans formidling bærer preg av favorisering, fortielser, han forflater - alminneliggjør pilegrimen - tømmer pilegrimen for innhold. Han om det.

Gå gjerne på Hadeland, men vær ærlig

Men la oss vende tilbake til den omdiskuterte ruten: For noen år siden møtte jeg en illsint engelskmann på Dovre som hadde tatt ruten om Hadeland. Han hadde slitt med å finne fram, finne herberger, finne noen som kunne hjelpe dem.  

Hvis man nå får Hadelandsruten godt merket, hele veien ut av Oslo og etablerer rimelige herberger, har ikke jeg noen problemer med å formidle informasjon om Hadelandsetappen, under forutsetning av at man er ærlig med å si at dette er en konstruert pilegrimsvei.

Det kan foresten gi mange muligheter å starte med blanke ark. Dagens pilegrimer går ikke i munkekutte og synger gregorianske sanger - de er  moderne mennesker som søker en meningsfull ferie. 

Flere pilegrimsruter i Spania er av nyere dato. Folk går dem, jeg også. Helt greit det.  

Men ennå er pilegrimstrafikken ut av Oslo svært beskjeden, bør vi ikke  satse på å gjøre denne ene fungerende ruten gjennom Romerike levedyktig før det etableres konkurrende alternativer? Spørsmålet er: Hvorfor holder vi på med dette, er det for å hjelpe pilegrimene eller for å ivareta egne særinteresser?

Dessverre bærer pilegrimsarbeidet i Norge sterkt preg av egoisme, selvhevdelse, «alle» vil ha en pilegrimsvei uansett hvor den fører i det grisgrendte Norge. Her skiller vi oss ut i forhold til den pilegrimsverden som jeg kjenner i Spania og Frankrike.

Eivind Luthen

Pilegrimskontoret

(Pilegrim.no)

Siste nytt i Nyheter

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

 
Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

 
- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!