Pilegrim i Norge, mest egeninteresse?

Den historiske pilegrimsveien fra Oslo til Trondheim følger den retningen som mennesker har fulgt i uminnelige tider. De fulgte beinveien, nordover, den ruten som førte raskest fram, den veien farende folk alltid har valgt, skriver Eivind Luthen fra Pilegrimskontoret i dette leserinnlegget.

Skrevet av:

I historieprofessor Sverre Steens kjente verk om middelalderens samferdsel kan vi lese: «Den viktigste gjennomgangsveien i Norge har til alle tider vært veien fra Oslofjordens bunn til Trøndelag. Vi kjenner forbindelsen  denne veien allerede fra bronsealderen av... Veien gikk fra Oslo fram til Nitsund, over Lørenskogen eller over Gjelleråsen, derfra om Skedsmo nordover om Frogner og Ullensaker kirke til Eidsvoll, i det store og hele der hvor veien ennå går...» (Ferd og fest 1929.)

På 1600-1700-tallet ble denne veien kalt «Den Trondhjemske kongevei» men erstattet med Trondhjemsveien i 1879, og senere Gamle Trondhjemsvei. 1 1854 fikk Norge sin første jernbane, den gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette var ment å være første fremstøt i en om-fattende og kostbar jernbaneutbygning mot Trondheim - denne samferdselsplanen fulgte samme retning som nåværende E6, Norges stamvei nummer en. 

Sagt med andre ord: Fotfolket og veiutbyggerne kan sin geografi. 

Laget vei for turister

Da pilegrimsveien ble lagt ut av Oslo i 1997 var det turistmessige hensyn som rådde, ikke en samferdselsmessig begrunnelse. Man så for seg trivelige turer i vakkert kulturlandskap som førte hit og dit. Og både Kroksskogen, Bønsnes og Gran byr på vakre landskaper. Her lå rester av gamle veier, gravhauger, kirker og annet. Det er slikt man gjerne viser fram til turister, venner og besøkende! 

Industriutbygde, trafikkbelastede Groruddalen og støyende storflyplasser passer ikke inn i dette idealbildet. 

Riksantikvarens folk kunne lite om pilegrimshistorien. Det vet jeg, jeg hadde kontakt med de som var involvert, og jeg har vært med fra første stund. Det var min bok «I pilegrimenes fotspor» som ga støtet til å merke de norske pilegrimsveiene. Boken kom ut på Cappelens forlag i 1992.

Ruten som Riksantikvaren la vestover gjennom Bærum via Bønsnes, Gran, Gjøvik mot Lillehammer var således en konstruksjon. Man hadde aldri noen planer om å føye til ruten mot Eidsvoll-Hamar slik det feilaktig hevdes i Akers Avis Groruddalen  8. juli. Denne ruten tok jeg initiativ til å kartlegge, merke og fikk med meg Groruddalen Historielag, Skedsmo-, Ullensaker-, Eidsvoll- og Stange kommuner. 

Naturligvis møtte vi motstand, men vant fram, blant annet ved hjelp av politikere på Stortinget som satte spørsmålstegn ved Riksantikvarens rutevalg. 

Den historiske ruten velges

I de siste 10 årene har folk vandret ruten Oslo-Hamar som - på pilegrimsvis - er både effektiv, sikker og byr på rimelige overnattingssteder. Når det er sagt er vi ikke fornøyde med vedlikeholdet, og overnattingstilbudet må forbedres. Hadelandsruten har ligget nede, det skyldes blant annet total mangel på vedlikehold, få har brydd seg om den, også på Hadeland. Ikke før nå. Pilegrimssenteret på Gran er etablert og trenger besøk, inntekter.

Majoriteten av pilegrimer foretrekker å følge den historiske ruten. Slik er det ute i Europa, slik bør det være i Norge. Når det er sagt finnes det flere andre (historiske) ruter som vi er tilbakeholdne med å fremme, de for dårlig merket.

Eiler Prytz er nettansvarlig i Prosjekt Pilegrimsleden som er finansiert av offentlige midler. Prosjektet har som formål å stimulere til turisme, skape arbeidsplasser, skaffe gjester til hoteller, attraksjoner  o.l. De fokuserer på (den velstående) kulturturisten, skal en dømme etter tilbudene som en finner på Pilegrim.info. Det er helt greit. 

Eiler Prytz som til-synelatende ønsker å frem-me pilegrimssaken i Norge, prøver nå å minimalisere forbindelsen til den omtalte turistbrosjyren som er sendt ut, enda det er folk i hans nærmeste miljø som har produsert teksten. Og hvem sender den ut/gjør den kjent - om ikke Eiler Prytz? Og hvem har betalt denne trykksaken? Trolig Prosjekt Pilegrimsleden eller noen med forbindelser til dem. 

Dessverre mener jeg at Eiler Prytz ikke formidler et balansert syn på pilegrimsarbeidet i Norge, hans formidling bærer preg av favorisering, fortielser, han forflater - alminneliggjør pilegrimen - tømmer pilegrimen for innhold. Han om det.

Gå gjerne på Hadeland, men vær ærlig

Men la oss vende tilbake til den omdiskuterte ruten: For noen år siden møtte jeg en illsint engelskmann på Dovre som hadde tatt ruten om Hadeland. Han hadde slitt med å finne fram, finne herberger, finne noen som kunne hjelpe dem.  

Hvis man nå får Hadelandsruten godt merket, hele veien ut av Oslo og etablerer rimelige herberger, har ikke jeg noen problemer med å formidle informasjon om Hadelandsetappen, under forutsetning av at man er ærlig med å si at dette er en konstruert pilegrimsvei.

Det kan foresten gi mange muligheter å starte med blanke ark. Dagens pilegrimer går ikke i munkekutte og synger gregorianske sanger - de er  moderne mennesker som søker en meningsfull ferie. 

Flere pilegrimsruter i Spania er av nyere dato. Folk går dem, jeg også. Helt greit det.  

Men ennå er pilegrimstrafikken ut av Oslo svært beskjeden, bør vi ikke  satse på å gjøre denne ene fungerende ruten gjennom Romerike levedyktig før det etableres konkurrende alternativer? Spørsmålet er: Hvorfor holder vi på med dette, er det for å hjelpe pilegrimene eller for å ivareta egne særinteresser?

Dessverre bærer pilegrimsarbeidet i Norge sterkt preg av egoisme, selvhevdelse, «alle» vil ha en pilegrimsvei uansett hvor den fører i det grisgrendte Norge. Her skiller vi oss ut i forhold til den pilegrimsverden som jeg kjenner i Spania og Frankrike.

Eivind Luthen

Pilegrimskontoret

(Pilegrim.no)

Siste nytt i Nyheter

Molly (6) lærte opp kronprinsen

Molly (6) lærte opp kronprinsen

  • Teglverket skole

Kronprins Haakon tok turen til Teglverket skole for å lære hvordan de jobber med læringsteknologi i skolehverdagen. På Teglverket har alle elever en ipad – og Molly fikk lære bort til selveste kronprinsen.

– Skaper usikkerhet <BR>og svekker tilliten

Reagerer på barnehage-stopp

– Skaper usikkerhet
og svekker tilliten

  • Espira

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener saken om at byrådet stopper en Espira fra å bygge en privat barnehage på Økern skaper stor usikkerhet og svekker tillitsforholdet til kommunen.

Vil at bydelen setter<BR> inn kulestøtet

Vil at bydelen setter
inn kulestøtet

  • Bydel Alna

Bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og leder av oppvekst- og kulturkomiteen Ivar Morken (Ap) ber folk som ønsker å søke om frivillighetsmidler komme på informasjonsmøte i neste uke. De håper på stor oppslutning fra hele bydelen.

 
Ber Groruddalen<BR> mobilisere til kamp

Ber Groruddalen
mobilisere til kamp

  • Eierseksjonsloven

Jan Bøhler (Ap) skal lede arbeidet med eierseksjonsloven på Stortinget og ber folk samle seg for å kjempe mot bolighaiene. Han mener regjeringen skuffer med sine argumenter og går mot sine egne i bystyret.

Foreslår å senke <BR>farten på Stovner

Foreslår å senke
farten på Stovner

  • stovner

Forslag fra Bymiljøetaten om tiltak til nye fartssoner i Bydel Stovner er nå sendt ut på høring. Farten skal senkes og flere fartshumper foreslås etablert. I tillegg kan det komme fortau på bussholdeplasser på Høybråten.

– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

 
En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Innførte dieselforbud for <BR>ikke å bryte loven

Bør forsere tiltak for å unngå forbud i fremtiden:

Innførte dieselforbud for
ikke å bryte loven

  • Dieselforbud

Overingeniør på luftkvalitet Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten forteller at det er første gang Oslo har innført dieselforbud på grunn av dårlig luftkvalitet. Hun mener forsering av Euro VI-standard for lastebiler vil forhindre forbud i fremtiden.

SV-Valen til Furuset

SV-Valen til Furuset

  • Alna SV

I kveld kommer SVs nestleder Snorre Valen til Deichmanske bibliotek på Furuset for å snakke om fordelingspolitikk.

 
Hjelper elever «over kneika»

Hjelper elever «over kneika»

  • Skolepolitikk

Rommen skole fikk fem nye utviklingslærere dette skoleåret. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at elever som må tette noen hull kan få hjelpen de trenger.

Skaper brobyggere

Skaper brobyggere

FlexID er et nytt prosjekt i Bydel Grorud, der flerkulturell ungdom hjelpes til å finne sin identitet i møte med skole, familie og jobb, og tilslutt står igjen som «brobyggere» mellom kulturene.

Utvider med sushi og bakeri

Grorud tar sats i 2017

Utvider med sushi og bakeri

  • Grorud senter

Grorud senter skal pusses opp innvendig fram til påske. Da skal de friste med sushi, bakeri og kjøkkenbutikk. Ellers i Groruddalen har sentrene stort sett opplevd økning i omsetning i 2016.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!