Vant gjennom i Høyesterett:

Schjenken senker skuldrene

Schjenken senker skuldrene

SMILER IGJEN: Erik Schjenken er ambulansesjåføren som ble stemplet som rasist etter å ha forlatt Ali Farah i Sofienbergparken. Syv år etter kan Årvoll-beboeren nyte sin første sommerferie med senkede skuldre.

Livet hans ble snudd opp ned i 2007 da han over natta ble stemplet som rasist. I dag er rettssakene mot pressen et tilbakelagt kapittel. Men syvårshelvetet glemmer han aldri.

Se bildet større

VEIEN VIDERE: For syv år siden ble han stemplet som rasist. De siste tre årene har han slitt seg gjennom flere rettssaker. Men denne sommeren skal ambulansesjåfør Erik Schjenken og hunden Thea nyte livet til det fulle – på hytta og hjemme på Årvoll.

Erik Schjenken er født og oppvokst på Oslos vestkant. Men for snart to år siden fant han veien til Groruddalen – byens mest mangfoldige strøk. Paradoksalt nok er det «bare» syv år siden han ble hengt ut i mediene som ambulansesjåføren som forlot Ali Farah; Schjenken ble på brutalt og urettferdig vis pekt ut som rasismens ansikt utad.

– Hvordan har disse syv årene vært for deg?

– Jeg husker veldig lite av det. I starten ble jeg satt ut og litt irritert, for jeg syntes det var rart at det kunne fremstilles på den måten, at jeg liksom skulle være rasist, sier Schjenken.

Norsk-somaliske Farah ble slått ned i Sofienbergparken. Erik Schjenken og en kollega kom til stedet med ambulanse, men vurderte situasjonen slik at Farah var beruset. Rasist, mente folk. En menneskelig svikt, påpeker ambulansesjåføren.

En tøff tid

Mediepresset og den negative oppmerksomheten la seg rundt Schjenken som tykk røyk, og slukte alle hans krefter.

– Etter hvert som det fortsatte ble jeg syk av det. Jeg husker ikke mye fra den tiden, annet enn små og vonde glimt, sier Schjenken som i dag bor på Årvoll.

– Jeg var jo faktisk suicidal innimellom, det er mange sorte hull fra den tiden. Det er veldig uvirkelig, og jeg fatter ikke at det er syv år siden, fortsetter han.

– Hvordan opplevde du det å plutselig over natta bli stemplet som en rasist?

– Helt uvirkelig. Å jobbe i ambulansetjenesten går utelukkende ut på å hjelpe mennesker. Jeg er ikke opptatt av hvor menneskene kommer fra, men å finne ut hva som feiler dem. Å plutselig bli fremstilt som en slags menneskehater, det syntes jeg mildt sagt var vondt.

Verdighet

I 2011 bestemte Schjenken seg for å ta et oppgjør med en urett han hadde fått kjenne på kroppen. Han saksøkte Dagbladet for ærekrenkelse og endte opp med å vinne rettsaken. Den landsdekkende avisen har imidlertid anket saken helt til Høyesterett – og det var derfor ikke før i april Schjenken kunne lukke saksmappen for godt – som en frikjent mann.

– Dette er en veldig annerledes sommer for min del. Nå har jeg ingenting å grue meg til, endelig kan jeg bare nyte en sommer, sier han.

– Det er utrolig deilig å vite at det ikke er noen rettsak som venter.

Hunden Thea har over de siste elleve årene vært Schjenkens trofaste følgesvenn i tykt og tynt. Hun har selv vært nedfor fordi hun har latt seg påvirke av matfars sinnsstemning.

– Det er godt å se at hun nå har fått tilbake humør sitt, smiler Schjenken.

Bok-terapi

I 2009 ga Erik Schjenken ut boka «Jeg er ingen rasist, ambulansesjåførens historie». Men det var Aschehoug forlag som satte ham på ideen.

– Jeg ville egentlig ikke skrive noen bok, det var forlaget som kom og spurte meg. Først sa jeg nei, men så fikk jeg god kontakt med forlaget og spesielt med én som jobbet der, Halvor Fosli. Han spurte meg en dag om jeg kunne sende ham noe jeg hadde skrevet tidligere, slik at de kunne vurdere om jeg var i stand til å skrive.

– Så sendte jeg noe jeg hadde skrevet i forbindelse med ambulansesaken, og etter å ha lest det mente Fosli at jeg like greit kunne skrive boken selv, forteller Schjenken.

– Var det litt terapi for deg å skrive den boka?

– Ja, det var det. Det var første gangen, tror jeg, som jeg på en måte klarte å få ting ut.

Politikken

Schjenkens erfaringer førte til en groende interesse for politikk. Det har eskalert, og i dag sitter han som varamedlem i Bjerke Frp.

– Tror du Frp-ere fortere kan bli stemplet som rasister sammenliknet med andre?

– Nei, det tror jeg ikke. Det har i alle fall ikke noe med min sak å gjøre fordi jeg ble Frp-medlem i ettertid, svarer han.

– Men jeg husker at jeg reagerte på at mange mennesker plutselig hadde en masse meninger om en sak de egentlig ikke kjente til. Det fikk meg til å bli interessert i politikk.

På Årvoll nyter han marka sammen med Thea. De er naturglade lillodiltere, de to.

– Jeg er blitt veldig glad i denne bydelen og ikke minst Lillomarka. Jeg trives godt på Årvoll, det er sentralt og fint.

Karrieren som ambulansesjåfør er over. I august begynner han å jobbe i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).

– Da skal jeg jobbe med beredskap og mennesker igjen, det gjør meg glad og jeg gleder meg.

Siste nytt i Nyheter

Pengene renner inn i Årvolldammen

I revidert budsjett kommer byrådet med en gladnyhet til Bydel Bjerke: Det blir vann i Årvolldammen i år også - med en prislapp på 750.000 kroner. Dammen vil være klar til bruk i slutten av neste uke. Men fremtiden er fremdeles usikker.

Vil slette gjelda til Alna ridesenter

– Høyre går inn for å slette hele gjelda til Alna ridesenter og gi en kompensasjon for eiendomsskatten, dersom byrådet ikke tar til fornuft og endrer beskrivelsen fra parkeringsanlegg til idrettsanlegg.

 
Kristen (89) kastes ut av leiligheten

Kristen Leth har bodd på Grorud siden 1963. Nå risikerer han å stå uten et sted å bo fordi leiligheten han leier skal ombygges og selges. Han håper Bydel Grorud vil hjelpe til.

Føflekkreft 

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft. Tirsdag 23. mai er det den internasjonale hudsjekkdagen Euromelanoma.

Groruddalen: «Lengre fram i tid og på lang sikt»

Byrådet inviterte til folkemøte på Årvoll gård om hva revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel betyr for Groruddalen. Ifølge byråd Hanna Marcussen er det mange planer i lufta for blant annet Rommen og Grorud - men de ser ikke ut til å bli realisert med det første.