Seminar om rettigheter for samboere - ved samlivsbrudd og dødsfall

Seminar om rettigheter for samboere - ved samlivsbrudd og dødsfall

 

I kveld holder advokat.no på Veitvet et seminar om rettigheter samboere har ved samlivsbrudd og dødsfall. Seminaret starter klokka 18.

Skrevet av:

 

Advokat Rolf Odner har skrevet dette sammendraget om rettighetene.

Ved dødsfall er det store forskjeller mellom samboere og ektefeller/partnere. For ektefeller/partnere er det i arveloven klare regler som kommer regulerer forholdet når den ene ektefellen faller bort. Dette gjelder da gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo og ektefellenes mistearv.

Å sitte i uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle beholder alle verdiene som var i ekteskapet videre uten å måtte betale ut arv til barn eller andre slektninger. Dersom man har barn med andre enn ektefellen (særkullsbarn) så må disse samtykke til at man kan sitte i uskifte. Når den som sitter i skifte dør fordeles arven etter arveloven eller testament.

I alle tilfeller har ektefellen rett på en fjerdedel av arven når det er barn etter arvelateren, og uansett slik at en minstearven skal tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (pr. 1. mai 2008 utgjør 1 G kr. 70 256).  

I dag arver ikke samboere hverandre slik ektefeller gjør. Samboere må opprette et testament for å gi hverandre arverett. Har man ikke opprettet dette vil avdøde samboeres barn og søsken kunne kreve å overta bolig, bil eller penger. Endringer i arveloven som er ventet å gjelde fra og med 1. juli 2009 vil til en viss grad styrke samboeres arverettslige stilling. Til tross for disse endringene vil det fortsatt være nødvendig med testament i flere tilfeller hvor arveloven ikke vil gi rettigheter til samboere. Det mest praktiske for samboere er da å opprette et gjensidig testament, altså et testament til fordel for hverandre. Har samboerne barn, enten sammen eller hver for seg, så vil disse ha krav på 2/3 av formuen (pliktdelsarven) og minimum kr 1 million hver, dette må man ta hensyn til når det lages et testament.

De nye arvereglene styrker for det første den rettslige stillingen til samboere med felles barn. Med felles barn menes i denne sammenheng at man har, har hatt eller venter barn sammen. Disse vil arve hverandre automatisk med inntil 4G, selv om det er livsarvinger etter arvelateren.  I tillegg er det for denne gruppen av samboere innført en rett for gjenlevende samboer til å sitte i uskiftet bo, men denne retten er mindre omfattende enn for det ovennevnte uskifte ved ekteskap. Gjenlevende samboer har etter lovendringen rett til å sitte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom og innbo hvis dette tjente til felles bruk. Hvis man ønsker at gjenlevende skal sitte med andre eiendeler må dette fastsettes i et testament. En automatisk og ubetinget rett til uskifte vil - på tilsvarende måte som ved ekteskap - ikke gjelde hvis den avdøde samboer hadde særkullsbarn.  

Samboere som ikke har felles barn har ikke automatisk arverett ved den nye lovendringen. Det er imidlertid åpnet for at samboere som har bodd sammen i mer en fem år kan testamentere inntil 4G til hverandre, til fortrengsel for livsarvinger.

I tillegg kan en samboer avskjære den andre samboers arverett ved testament. Etter at lovendringen trer i kraft må man skrive testament hvis man ikke vil at samboer skal arve automatisk eller sitte i uskiftet bo, noe som er nokså tilsvarende for arvelovens regler for ektefeller. 

Det er også meget viktig å huske på at dersom et testament skal være gyldig, må det opprettes på en bestemt måte. Dette betyr at det må oppfylle lovbestemte forms - og innholdskrav. Hvis kravene ikke er fulgt vil testamentet som et klart utgangspunkt være ugyldig, og må dermed settes til side. Det kan derfor være fornuftig å søke bistand hos en advokat i forbindelse med utformingen av det ønskelige testamentet, slik at man unngår uheldige situasjoner hvor den avdødes vilje ikke kan følges direkte siden testamentet ikke er opprettet etter lovens krav.

Videre er det ikke sjeldent at samboere ikke ønsker at testamentet skal gjelde hvis samboerskapet opphører grunnet samlivsbrudd. Dette da de fleste av oss ikke vil at en tidligere samboer skal arve etter deg i tilfeller hvor man har brutt med hverandre. Testamentet bør derfor inneholde en klausul som sier at testamentet ikke gjelder ved samlivsbrudd. Det er således viktig å påpeke at dersom et gjensidig testament skal endres, må den andre få opplysninger om dette for at endringen skal være gyldig.

Den andre situasjonen hvor det er meget praktisk å ha en etablert og gyldig avtale mellom samboere, er ved samlivsbrudd. Det er viktig å vite at det ikke eksisterer noe felleseie mellom samboere, og samboere kan heller ikke opprette en ektepakt slik som ektefeller kan. Husstandsfelleskapsloven regulerer til en viss grad fordeling av felles bolig og innbo ved samlivsbrudd, men disse bestemmelsene har begrenset anvendelse.  Dette innebærer at dersom ikke annet er avtalt vil samboere ved samlivsbrudd beholde sine egne eiendeler, og eiendeler som eies sammen vil deles etter en sameiebrøk.  

Da det ofte kan være vanskelig å komme til felles enighet om hvem som faktisk eier hvilke eiendeler, hva som eies sammen og hvilken sameiebrøk som skal gjelde, er det fornuftig å opprette en samboeravtale som direkte regulerer akkurat dette. En samboeravtale vil uttrykkelig klargjør hvorvidt eiendeler som kjøpes, arves eller erverves under samboerskapet skal være eneeie eller felleseie mellom samboerne.  Dette kan for eksempel gjelde ved kjøp av bolig. Dersom denne er kjøpt for partenes felles sparepenger, er det ikke gitt at mannen eller kvinnen er eneeier av denne, til tross for at det er vedkommendes navn boligen er anskaffet i. Denne problemstillingen kan oppstå selv hvor boligen er kjøpt av midler mannen eller kvinnen har spart opp fra sin inntekt, eller hvor det er mannen eller kvinnen som har signert for boliglånet fra banken.

Videre har hver samboer fri rådighet over de verdiene hver av dem alene eier. Rådigheten over eiendeler som samboere eier sammen reguleres i utgangspunktet av sameieloven eller lignede avtale etter sameieloven. En samboer er også alene ansvarlig for den gjeld han eller hun stifter, og kreditorene kan derfor ikke kreve at samboeren skal betale denne gjelden. For at den andre samboeren skal bli ansvarlig for gjelden, må det derfor foreligge en avtale mellom denne samboeren og kreditoren om et slikt medansvar.  I forlengelsen av dette må det bemerkes at sameieandelens størrelse vil ha betydning for hvor stor del av salgssummen de respektive sameierne skal ha ved et eventuelt salg, samt i hvor stor grad kreditorer kan ta beslag i eiendelen. Skal den ene sameieren overta eiendelen ved et samlivsbrudd, må den andre godskrives verdien av sin sameieandel.

Som nevnt ovenfor reguleres ikke det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd for samboere etter tilsvarende regler som for ektefeller. Det er således de alminnelige formuerettslige reglene som må legges til grunn ved et slikt skiftet.  Ved skiftet, altså det økonomiske oppgjøret, er det særlig tre momenter som er ytterst relevante, herunder i) fordeling av aktiva, ii) gjeld og iii) krav på vederlag. Ved et samlivsbrudd vil hver av partene få beholde de eiendelene de alene eier. Problemet blir da å avgjøre hvem som eier hva, og med hvor stor andel hver av sameierne eier gjenstanden. Med mindre partene blir enige om hvem som skal få eiendelen utlagt til seg må det skje en oppløsning av sameiet, noe som betyr vanligvis at gjenstanden må selges. Dette kan medføre at i tilfeller hvor begge partene eier bolig sammen, og hvor man ikke kan komme til enighet omkring hvem som skal få bli boende, må boligen selges. Likevel kan dette løses ved enkle grep dersom partene før bruddet har etablert en samboeravtale som regulerer hvem som skal få overta gjenstanden (bl.a. boligen) i et oppløsningstilfelle.

Videre må det påpekes at gjeld den ene samboeren er ansvarlig for under samboerskapet, vil vedkommende også være ansvarlig for etter bruddet. Av denne grunn er det naturlig at gjeld knyttet til en eiendel som den andre skal overta, vil denne da overta ansvaret for gjelden. Gjeld som samboerne sammen hefter for, vil de også i felleskap hefte for etter samlivsbruddet. Likevel kan samboere innad avtale hvem som skal være ansvarlig for gjelden. Denne avtalen vil ikke ha automatisk virkning overfor kreditorene, men den andre samboeren vil kunne kreve tilbake utgifter overfor kreditor fra den tidligere samboeren.

Avslutningsvis må det nevnes at det kan oppstå spørsmål om hvorvidt en av partene ved oppløsning av samboerforholdet har rett til vederlag fra den andre. Dette grunnet i bl.a. at den ene samboeren har pusset opp den andres bolig, jobbet i den andres forretning eller dekket mer av fellesutgiftene enn den andre. Et slikt krav på vederlag er ikke direkte lovregulert, men kan bygge på alminnelige berikelses - og restitusjonsbetraktninger eller rimelighetsprinsipper.

Et eksempel på et tilfelle hvor det er særlig aktuelt å kreve vederlag, er når det er utført arbeid for den andre samboeren. I slike tilfeller er arbeidet ytt med tanke på partenes felles fremtid, og som skulle opprinnelig komme begge til gode. Det finnes imidlertid et krav om at parten selv ikke har fått nytte av arbeidsinnsatsen; slik at dersom det har gått lang tid fra arbeidet ble utført til samlivsbruddet, vil gjerne den utførende parten også selv hatt nytte av arbeidet.

Dersom man har valgt å leve som samboere bør man etablere både en samboeravtale og et testament slik at man ikke kommer i en situasjon der man mister en gjenstand pga av manglende avtaler.  Samboere vil da kunne ha forutsigbarhet i forhold til hvordan et fremtidig skifte eventuelt vil foregå. Både en samboeravtale og gjensidig testament er noe vi i Osloadvokatene kan bistå med å utforme, og i felleskap med partene vil vi da forsøke å gjøre livet litt enklere etter et eventuelt brudd eller dødsfall - hendelser som vanligvis er vanskelig nok å håndtere allerede.

 

Siste nytt i Nyheter

Løfter skolen sammen

Løfter skolen sammen

  • Stovner vgs

De siste årene har Stovner videregående skole hatt synkende søkertall. I fjor valgte 15 av 120 elever VG1 studiespesialisering på Stovner vgs. som førstevalg. Da bestemte skolen seg for å snu utviklingen.

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

 
Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

 
Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

 
- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!