Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

 

Vi har tidligere fortalt om henrettelsene på Galgeberg. Men den siste offentlige henrettelsen i Norge fant sted 19. april 1864 på Etterstad, flyttet fra Galgeberg på grunn av plassmangel.

Skrevet av:

De tyske og danske morderne Priess og Simonsen ble begge halshogd. Henrettelser var den gang en folkeforlystelse, og over 5000 personer overvar seansen.

Friedrich Wilhelm Priess (30) og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen (27) var rovmordere, og de siste som ble henrettet etter den sivile straffelov her i byen, og det skjedde på Etterstad - som historisk sett kanskje burde skifte navn til Retterstad!

Tidlig på morgenen 19. april 1864 var det cirka 5000 mennesker til stede på den militære ekserserplassen på Etterstad. De var kommet for å overvære henrettelsen, som skjedde ved halshogging med øks. Driftige kjerreeiere leide bort ståplass i kjerrene for 12 skilling, slik at ivrige tilskuere skulle få se bedre. Så hørtes vognrammel nede i Strømsveien: den første av forbryterne, Priess, var på vei mot retterstedet.

Imidlertid inntraff det fatale at soldatene, som skulle stå rundt skafottet, ikke hadde kommet seg på plass. Priess måtte således bli kjørt omkring i en halv time i utkanten og vente på sin egen henrettelse.

Mordet og den etterfølgende rettssak hadde gjort et voldsomt inntrykk i byen. Omstendighetene omkring mordet var nokså nifse. Priess og Simonsen, som var skomaker, traff hverandre på båten fra København til Christiania høsten 1862. Simonsen hadde med seg sin norskfødte kone og barn. Priess hadde med seg sin «konkubine», som det het i rettsreferatene, den 18 år gamle Caroline Schmidt. Hun var gravid.

Priess, som kom fra en velstående familie, var på flukt fra en ett års dom for legemsfornærmelse i hjemlandet Prøyssen. I høyesterettsdommen omtales han som «en Mand med nogen ydre Dannelse og et vindende Væsen». Kanskje en sjarmerende dagdriver. Simonsen var en enkel sjel, som sørget vel for sin familie. I møtet med Priess ble han morder.

Ingen av dem hadde særlig suksess her i byen. I februar 1863 flyttet Priess og Caroline, som da var høygravid, til Simonsens i Gunnerus gate. Situasjonen ble etter hvert fortvilet. De hadde ikke penger. Så bestemte de seg for å begå et rovmord for å bedre økonomien.


Offeret ble lærdalsbonden Knut Nilsen Grøte. Han var kommet til Christiania i juli 1863 med et stort parti røkelaks. Mesteparten hadde han solgt, så lommeboka var velfylt. Priess utga seg nå som styrmann på en tysk skute og lovte å kjøpe et parti laks. Den 10. august leide Priess og Simonsen en robåt av båtmann Andersen, fikk Grøte med seg og dro så mot Hovedøya til «Priess sin skute». Grøte rodde og Simonsen satt akterut. Simonsen tok nå en pistol og skjøt Grøte i bakhodet. Imidlertid døde han ikke med en gang, men ble liggende og ynke seg.

Priess prøvde da å strupe offeret med et tau. Deretter skar han halsen over på ham. Så hentet de en stor stein på Hovedøya, bandt liket til steinen med båtens ankertau og varpet det overbord. Deretter ble båten rengjort og levert tilbake til båtmann Andersen. Et par dager etterpå forduftet de to til København med pengene.

Imidlertid forfulgte uhellet dem. Den 18. august fløt liket opp og oppdagelsespolitiet klarte å kople båtens ankertau til Andersen. Via ham ble de to identifisert, arrestert og ført til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, og benådning ble ikke gitt.


I fengslet ble Priess dypt religiøs. I henhold til Morgenbladets omtale og referat av henrettelsen den 20. april 1864, skulle Priess ha uttalt at «selv om man nu skjænkede mig Benaadning, ville jeg ikke modtage den». Simonsen var imidlertid i ferd med å bryte sammen av feberaktig angst. Igjen griper Priess inn i Simonsens liv, idet han ber om å få dele celle med ham, og «efter dette forsvandt Simonsens Angst og Uro hurtig», som Morgenbladet skriver.

Beretningen om omvendelsen til de to skapte sensasjon og - pussig nok - sympati for de to rovmordere: «Det stærkeste Bevis paa saadan Deeltagelse modtog Priess fra en udenbys Dame, der først skrev mange Brev til ham, og til sidst i forrige Uge formaaede sin Ægtefælle til at følge sig derind, for at see Priess og personlig paavirke ham», forteller Morgenbladet.

Så kom henrettelsesdagen, den 19. april. Rikets skarpretter, Samson Isberg, var kommet fra Bergen for å foreta halshoggingen. Også på ham gjorde henrettelsen et dypt inntrykk på grunn av den sympati som morderne nå var omfattet av. Isberg var den gang 69 år gammel og hadde vært skarpretter i 28 år. I sin embetskarriere hadde han foretatt 15 halshogginger, deriblant på en kvinne.

Aftenbladet karakteriserer ham slik: «Han er en høi og stærkbygget Mand med ædle og smukke Ansigts-træk og et Blik, hvoraf Hierteligheden selv synes at strømme ud. Efter endt Forretning (henrettelsen) i dag følte han sig megen angreben og ønskede han, at denne Execution maatte være hans sidste». Det ble den også.



Priess og Simonsen
kunne imidlertid «prise seg lykkelig» over Isbergs dyktighet. Skarpretteren kunne for eksempel være nervøs og skamhogge offeret - slik som i 1833 - da en av Norges største massemordere, Nils Narumsbakken, skulle halshogges. Nils hadde tatt livet av en familie på åtte for å skjule tyveri av en klokke. Skarpretteren Lædel brukte hele 3 hogg for til slutt å nytte øksen som kniv for å få hodet av.

Priess ble henrettet først: «Med Ro og Anstand traadte Priess, ledsaget af sin Prest, op paa Tribunen. Hans kraftige og gode Holdning forblev uforandret». Dommen ble opplest, og den tyske pastor Möhne holdt en kort preken. Deretter knelte Priess og la hodet på blokken.


Möhne begynte å be Fadervår - poenget var at før «Amen» ble sagt, skulle hodet være av. Isberg hogg til på «forlat oss vår skyld». «Hovedet lagdes ved siden af Lægemet» i en tjæret trekiste. Skafottet ble så rengjort til Simonsens henrettelse. Da han steg opp på «Tribunen, var han ligbleg, Taarerne randt ham nedefter Kinderne». Det var presten Tandberg som bisto ham. De to knelte i bønn, og i denne stillingen henvendte «Simonsen i inderlig Bevægelse nogle simple (=enkle) og hjertelige Ord til Publikum». Han erkjente sin skyld og var beredt på straffen. Nå hadde han «vendt sig til Gud og fundet Naade». Han ba også de fremmøtte «betragte ham som et afskrækkende Exempel paa, hvortil Synden førte».

Så tok han farvel med alle, sterkt beveget. Deretter knelte han. «Idet Presten begyndte at fremsige Fadervor, bad Simonsen liggende rolig med Hovedet paa Skafottet: Herre annam min Aand - Herre Jesus Kristus». Dødshogget falt på «fri oss fra det onde».

Henrettelsene gjorde et dypt inntrykk og satte trolig fart i debatten om dødsstraffens berettigelse. I et lite skrift som kom en del år etter henrettelsen, fortelles det at «den senere så navnkundige Öienlæge K. overvar som ung læge henrettelsen. Han yttrede siden, at han dybt kom til at angre sin Nærværelse der; thi længe efter syntes han stadig at se de henrettede Forbrydere for sig». Likene ble ført til rettsmedisinsk institutt og senere gravlagt på den gamle Tøyen (kolera) kirkegård, som lå på Lakkegata og Tøyenhagen skolers grunn.

Samson Isberg oppga sitt skarpretteryrke etter henrettelsen i 1864. Som ny skarpretter ble ansatt Theodor Larsen, som var laborant ved Rikshospitalet. Og det var han som utførte de siste henrettelsene etter den sivile straffelov i 1876. Det året ble tre mennesker halshogd, blant dem arsenikkmordersken Sofie Johannsdatter fra Halden. Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902.

Loven trådte i kraft den 1.1.1905. Nils Collet Vogt forteller i sine memoarer «Fra gutt til mann» at hans barnepike Nora hadde overvært henrettelsene i 1864 og etterpå dyppet lommetørklet sitt i blodet, og denne tøyfilla ble senere oppbevart som et klenodium.

 

Siste nytt i Nyheter

...vent med applausen

Ja til storbylegevakta på Aker

...vent med applausen

  • Aker sykehus

Styret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres på Aker sykehus. Det skal oppføres som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har ennå ikke lagt seg.

– Det dummeste jeg har hørt

– Det dummeste jeg har hørt

  • politihøgskolen

Raymond Johansen (Ap) er mildt sagt opprørt etter Venstre-toppens argumenter om politihøgskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.

Tar igjen opp kampen for politihøgskolen til Groruddalen

Kampen om politihøgskolen

  • politihøgskolen

Regjeringen skapte debatt da det kom fram at de ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og politihøgskolen står høyt på lista. Ola Elvestuen (V) gjentar likevel ordene han selv brukte i valgkampen i 2011; få politihøgskolen til Groruddalen. Selv om utflyttings-lista er et kompromiss mello...

 
Raser mot uforutsigbar eiendomsskatt

– Useriøst!

  • Eiendomsskatt

Næringen selv er ikke videre fornøyd med byrådets planer om eiendomsskatt på næringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for å finne eiendomsverdien for useriøs.

Nå skal også næringen punge ut

Eiendomsskatten øker mest på østkanten i 2017

Nå skal også næringen punge ut

  • Eiendomsskatt

Oslo kommune vil få inn tre ganger så mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at næringseiendommer i år skal beskattes. Finansbyråd Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.

Kommunen tar over Oslo-søppelet

Kommunen tar over Oslo-søppelet

  • Oslo kommune

Etter månedsvis med manglende søppelhenting og anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven var endelig begeret fullt for byrådet. Nå tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.

 
Groruddalen på «tinget»

Høring om endring av eierseksjonsloven:

Groruddalen på «tinget»

  • Eierseksjonsloven

For å vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen møtte mange representanter opp til høringen på Stortinget sist tirsdag.

– Kontantstøtte hindrer integrering

– Kontantstøtte hindrer integrering

Bydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) på Stovner langer ut mot kontantstøtten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest størst andel av beboere som mottar kontantstøtte i Oslo.

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

Bekymret for kutt i ungdomstiltak

  • Bydel Grorud

I Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan Bøhler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr Støre for å møte folkene bak tiltakene – og høre deres bønn om hjelp.

 
Stovner kan få <BR>varmtvannsbasseng

Stovner kan få
varmtvannsbasseng

  • Stovner bad

Det nye badet i Fossumdumpa på Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 – om ikke prosessen blir ferdig før.

Utbygging av ny E6 på Smalvollen

Debatt

Ny E6 på Smalvollen

  • debatt

I Alnaelvas Venner er vi svært overrasket over at Statens vegvesen nå foreslår å legge E6 i dagen langs Smalvollveien.

Legg dritten til Groruddalen!

Legg dritten til Groruddalen!

  • Innlegg

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Je...

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!