Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

 

Vi har tidligere fortalt om henrettelsene på Galgeberg. Men den siste offentlige henrettelsen i Norge fant sted 19. april 1864 på Etterstad, flyttet fra Galgeberg på grunn av plassmangel.

Skrevet av:

De tyske og danske morderne Priess og Simonsen ble begge halshogd. Henrettelser var den gang en folkeforlystelse, og over 5000 personer overvar seansen.

Friedrich Wilhelm Priess (30) og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen (27) var rovmordere, og de siste som ble henrettet etter den sivile straffelov her i byen, og det skjedde på Etterstad - som historisk sett kanskje burde skifte navn til Retterstad!

Tidlig på morgenen 19. april 1864 var det cirka 5000 mennesker til stede på den militære ekserserplassen på Etterstad. De var kommet for å overvære henrettelsen, som skjedde ved halshogging med øks. Driftige kjerreeiere leide bort ståplass i kjerrene for 12 skilling, slik at ivrige tilskuere skulle få se bedre. Så hørtes vognrammel nede i Strømsveien: den første av forbryterne, Priess, var på vei mot retterstedet.

Imidlertid inntraff det fatale at soldatene, som skulle stå rundt skafottet, ikke hadde kommet seg på plass. Priess måtte således bli kjørt omkring i en halv time i utkanten og vente på sin egen henrettelse.

Mordet og den etterfølgende rettssak hadde gjort et voldsomt inntrykk i byen. Omstendighetene omkring mordet var nokså nifse. Priess og Simonsen, som var skomaker, traff hverandre på båten fra København til Christiania høsten 1862. Simonsen hadde med seg sin norskfødte kone og barn. Priess hadde med seg sin «konkubine», som det het i rettsreferatene, den 18 år gamle Caroline Schmidt. Hun var gravid.

Priess, som kom fra en velstående familie, var på flukt fra en ett års dom for legemsfornærmelse i hjemlandet Prøyssen. I høyesterettsdommen omtales han som «en Mand med nogen ydre Dannelse og et vindende Væsen». Kanskje en sjarmerende dagdriver. Simonsen var en enkel sjel, som sørget vel for sin familie. I møtet med Priess ble han morder.

Ingen av dem hadde særlig suksess her i byen. I februar 1863 flyttet Priess og Caroline, som da var høygravid, til Simonsens i Gunnerus gate. Situasjonen ble etter hvert fortvilet. De hadde ikke penger. Så bestemte de seg for å begå et rovmord for å bedre økonomien.

Offeret ble lærdalsbonden Knut Nilsen Grøte. Han var kommet til Christiania i juli 1863 med et stort parti røkelaks. Mesteparten hadde han solgt, så lommeboka var velfylt. Priess utga seg nå som styrmann på en tysk skute og lovte å kjøpe et parti laks. Den 10. august leide Priess og Simonsen en robåt av båtmann Andersen, fikk Grøte med seg og dro så mot Hovedøya til «Priess sin skute». Grøte rodde og Simonsen satt akterut. Simonsen tok nå en pistol og skjøt Grøte i bakhodet. Imidlertid døde han ikke med en gang, men ble liggende og ynke seg.

Priess prøvde da å strupe offeret med et tau. Deretter skar han halsen over på ham. Så hentet de en stor stein på Hovedøya, bandt liket til steinen med båtens ankertau og varpet det overbord. Deretter ble båten rengjort og levert tilbake til båtmann Andersen. Et par dager etterpå forduftet de to til København med pengene.

Imidlertid forfulgte uhellet dem. Den 18. august fløt liket opp og oppdagelsespolitiet klarte å kople båtens ankertau til Andersen. Via ham ble de to identifisert, arrestert og ført til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, og benådning ble ikke gitt.

I fengslet ble Priess dypt religiøs. I henhold til Morgenbladets omtale og referat av henrettelsen den 20. april 1864, skulle Priess ha uttalt at «selv om man nu skjænkede mig Benaadning, ville jeg ikke modtage den». Simonsen var imidlertid i ferd med å bryte sammen av feberaktig angst. Igjen griper Priess inn i Simonsens liv, idet han ber om å få dele celle med ham, og «efter dette forsvandt Simonsens Angst og Uro hurtig», som Morgenbladet skriver.

Beretningen om omvendelsen til de to skapte sensasjon og - pussig nok - sympati for de to rovmordere: «Det stærkeste Bevis paa saadan Deeltagelse modtog Priess fra en udenbys Dame, der først skrev mange Brev til ham, og til sidst i forrige Uge formaaede sin Ægtefælle til at følge sig derind, for at see Priess og personlig paavirke ham», forteller Morgenbladet.

Så kom henrettelsesdagen, den 19. april. Rikets skarpretter, Samson Isberg, var kommet fra Bergen for å foreta halshoggingen. Også på ham gjorde henrettelsen et dypt inntrykk på grunn av den sympati som morderne nå var omfattet av. Isberg var den gang 69 år gammel og hadde vært skarpretter i 28 år. I sin embetskarriere hadde han foretatt 15 halshogginger, deriblant på en kvinne.

Aftenbladet karakteriserer ham slik: «Han er en høi og stærkbygget Mand med ædle og smukke Ansigts-træk og et Blik, hvoraf Hierteligheden selv synes at strømme ud. Efter endt Forretning (henrettelsen) i dag følte han sig megen angreben og ønskede han, at denne Execution maatte være hans sidste». Det ble den også.

Priess og Simonsen kunne imidlertid «prise seg lykkelig» over Isbergs dyktighet. Skarpretteren kunne for eksempel være nervøs og skamhogge offeret - slik som i 1833 - da en av Norges største massemordere, Nils Narumsbakken, skulle halshogges. Nils hadde tatt livet av en familie på åtte for å skjule tyveri av en klokke. Skarpretteren Lædel brukte hele 3 hogg for til slutt å nytte øksen som kniv for å få hodet av.

Priess ble henrettet først: «Med Ro og Anstand traadte Priess, ledsaget af sin Prest, op paa Tribunen. Hans kraftige og gode Holdning forblev uforandret». Dommen ble opplest, og den tyske pastor Möhne holdt en kort preken. Deretter knelte Priess og la hodet på blokken.

Möhne begynte å be Fadervår - poenget var at før «Amen» ble sagt, skulle hodet være av. Isberg hogg til på «forlat oss vår skyld». «Hovedet lagdes ved siden af Lægemet» i en tjæret trekiste. Skafottet ble så rengjort til Simonsens henrettelse. Da han steg opp på «Tribunen, var han ligbleg, Taarerne randt ham nedefter Kinderne». Det var presten Tandberg som bisto ham. De to knelte i bønn, og i denne stillingen henvendte «Simonsen i inderlig Bevægelse nogle simple (=enkle) og hjertelige Ord til Publikum». Han erkjente sin skyld og var beredt på straffen. Nå hadde han «vendt sig til Gud og fundet Naade». Han ba også de fremmøtte «betragte ham som et afskrækkende Exempel paa, hvortil Synden førte».

Så tok han farvel med alle, sterkt beveget. Deretter knelte han. «Idet Presten begyndte at fremsige Fadervor, bad Simonsen liggende rolig med Hovedet paa Skafottet: Herre annam min Aand - Herre Jesus Kristus». Dødshogget falt på «fri oss fra det onde».

Henrettelsene gjorde et dypt inntrykk og satte trolig fart i debatten om dødsstraffens berettigelse. I et lite skrift som kom en del år etter henrettelsen, fortelles det at «den senere så navnkundige Öienlæge K. overvar som ung læge henrettelsen. Han yttrede siden, at han dybt kom til at angre sin Nærværelse der; thi længe efter syntes han stadig at se de henrettede Forbrydere for sig». Likene ble ført til rettsmedisinsk institutt og senere gravlagt på den gamle Tøyen (kolera) kirkegård, som lå på Lakkegata og Tøyenhagen skolers grunn.

Samson Isberg oppga sitt skarpretteryrke etter henrettelsen i 1864. Som ny skarpretter ble ansatt Theodor Larsen, som var laborant ved Rikshospitalet. Og det var han som utførte de siste henrettelsene etter den sivile straffelov i 1876. Det året ble tre mennesker halshogd, blant dem arsenikkmordersken Sofie Johannsdatter fra Halden. Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902.

Loven trådte i kraft den 1.1.1905. Nils Collet Vogt forteller i sine memoarer «Fra gutt til mann» at hans barnepike Nora hadde overvært henrettelsene i 1864 og etterpå dyppet lommetørklet sitt i blodet, og denne tøyfilla ble senere oppbevart som et klenodium.

 

Siste nytt i Nyheter

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens freddsenter og den norske ambassaden i Paris.

- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

 
- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

 
Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Helsefarlig luft <BR>mandag morgen

Helsefarlig luft
mandag morgen

Mandag morgen tvitret Oslo kommune om høy luftforurensing flere steder, blant annet langs E6, Ring 3 og E18.

Stor forskjell <BR>på lokalområdene

Ny folkehelserapport for Bydel Alna:

Stor forskjell
på lokalområdene

  • alna

Bydel Alna er først ut i Groruddalen til å presentere sin folkehelserapport. Den viser at det er stor avstand mellom delbydelene Hellerudtoppen, Trosterud, Furuset og Lindeberg.

 
Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

- Høyre skaper frykt<BR> for Furusetplanene

- Høyre skaper frykt
for Furusetplanene

Leder i miljø -og byutviklingskomiteen i Bydel Alna, Monique Nyberget-Hiller (Ap), langer ut mot Høyre etter innspill om fortetting på Furuset.

Halvparten går til <BR>helse og omsorg

Halvparten går til
helse og omsorg

  • Bydel Stovner

Bydelsdirektør Alv H. Sørland i Bydel Stovner forbereder seg på en vri av tjenestene i fremtiden. Store deler av budsjettet går til helse og omsorg, og bydelen vil opprette et demensteam.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!