Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

 

Vi har tidligere fortalt om henrettelsene på Galgeberg. Men den siste offentlige henrettelsen i Norge fant sted 19. april 1864 på Etterstad, flyttet fra Galgeberg på grunn av plassmangel.

Skrevet av:

De tyske og danske morderne Priess og Simonsen ble begge halshogd. Henrettelser var den gang en folkeforlystelse, og over 5000 personer overvar seansen.

Friedrich Wilhelm Priess (30) og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen (27) var rovmordere, og de siste som ble henrettet etter den sivile straffelov her i byen, og det skjedde på Etterstad - som historisk sett kanskje burde skifte navn til Retterstad!

Tidlig på morgenen 19. april 1864 var det cirka 5000 mennesker til stede på den militære ekserserplassen på Etterstad. De var kommet for å overvære henrettelsen, som skjedde ved halshogging med øks. Driftige kjerreeiere leide bort ståplass i kjerrene for 12 skilling, slik at ivrige tilskuere skulle få se bedre. Så hørtes vognrammel nede i Strømsveien: den første av forbryterne, Priess, var på vei mot retterstedet.

Imidlertid inntraff det fatale at soldatene, som skulle stå rundt skafottet, ikke hadde kommet seg på plass. Priess måtte således bli kjørt omkring i en halv time i utkanten og vente på sin egen henrettelse.

Mordet og den etterfølgende rettssak hadde gjort et voldsomt inntrykk i byen. Omstendighetene omkring mordet var nokså nifse. Priess og Simonsen, som var skomaker, traff hverandre på båten fra København til Christiania høsten 1862. Simonsen hadde med seg sin norskfødte kone og barn. Priess hadde med seg sin «konkubine», som det het i rettsreferatene, den 18 år gamle Caroline Schmidt. Hun var gravid.

Priess, som kom fra en velstående familie, var på flukt fra en ett års dom for legemsfornærmelse i hjemlandet Prøyssen. I høyesterettsdommen omtales han som «en Mand med nogen ydre Dannelse og et vindende Væsen». Kanskje en sjarmerende dagdriver. Simonsen var en enkel sjel, som sørget vel for sin familie. I møtet med Priess ble han morder.

Ingen av dem hadde særlig suksess her i byen. I februar 1863 flyttet Priess og Caroline, som da var høygravid, til Simonsens i Gunnerus gate. Situasjonen ble etter hvert fortvilet. De hadde ikke penger. Så bestemte de seg for å begå et rovmord for å bedre økonomien.

Offeret ble lærdalsbonden Knut Nilsen Grøte. Han var kommet til Christiania i juli 1863 med et stort parti røkelaks. Mesteparten hadde han solgt, så lommeboka var velfylt. Priess utga seg nå som styrmann på en tysk skute og lovte å kjøpe et parti laks. Den 10. august leide Priess og Simonsen en robåt av båtmann Andersen, fikk Grøte med seg og dro så mot Hovedøya til «Priess sin skute». Grøte rodde og Simonsen satt akterut. Simonsen tok nå en pistol og skjøt Grøte i bakhodet. Imidlertid døde han ikke med en gang, men ble liggende og ynke seg.

Priess prøvde da å strupe offeret med et tau. Deretter skar han halsen over på ham. Så hentet de en stor stein på Hovedøya, bandt liket til steinen med båtens ankertau og varpet det overbord. Deretter ble båten rengjort og levert tilbake til båtmann Andersen. Et par dager etterpå forduftet de to til København med pengene.

Imidlertid forfulgte uhellet dem. Den 18. august fløt liket opp og oppdagelsespolitiet klarte å kople båtens ankertau til Andersen. Via ham ble de to identifisert, arrestert og ført til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, og benådning ble ikke gitt.

I fengslet ble Priess dypt religiøs. I henhold til Morgenbladets omtale og referat av henrettelsen den 20. april 1864, skulle Priess ha uttalt at «selv om man nu skjænkede mig Benaadning, ville jeg ikke modtage den». Simonsen var imidlertid i ferd med å bryte sammen av feberaktig angst. Igjen griper Priess inn i Simonsens liv, idet han ber om å få dele celle med ham, og «efter dette forsvandt Simonsens Angst og Uro hurtig», som Morgenbladet skriver.

Beretningen om omvendelsen til de to skapte sensasjon og - pussig nok - sympati for de to rovmordere: «Det stærkeste Bevis paa saadan Deeltagelse modtog Priess fra en udenbys Dame, der først skrev mange Brev til ham, og til sidst i forrige Uge formaaede sin Ægtefælle til at følge sig derind, for at see Priess og personlig paavirke ham», forteller Morgenbladet.

Så kom henrettelsesdagen, den 19. april. Rikets skarpretter, Samson Isberg, var kommet fra Bergen for å foreta halshoggingen. Også på ham gjorde henrettelsen et dypt inntrykk på grunn av den sympati som morderne nå var omfattet av. Isberg var den gang 69 år gammel og hadde vært skarpretter i 28 år. I sin embetskarriere hadde han foretatt 15 halshogginger, deriblant på en kvinne.

Aftenbladet karakteriserer ham slik: «Han er en høi og stærkbygget Mand med ædle og smukke Ansigts-træk og et Blik, hvoraf Hierteligheden selv synes at strømme ud. Efter endt Forretning (henrettelsen) i dag følte han sig megen angreben og ønskede han, at denne Execution maatte være hans sidste». Det ble den også.

Priess og Simonsen kunne imidlertid «prise seg lykkelig» over Isbergs dyktighet. Skarpretteren kunne for eksempel være nervøs og skamhogge offeret - slik som i 1833 - da en av Norges største massemordere, Nils Narumsbakken, skulle halshogges. Nils hadde tatt livet av en familie på åtte for å skjule tyveri av en klokke. Skarpretteren Lædel brukte hele 3 hogg for til slutt å nytte øksen som kniv for å få hodet av.

Priess ble henrettet først: «Med Ro og Anstand traadte Priess, ledsaget af sin Prest, op paa Tribunen. Hans kraftige og gode Holdning forblev uforandret». Dommen ble opplest, og den tyske pastor Möhne holdt en kort preken. Deretter knelte Priess og la hodet på blokken.

Möhne begynte å be Fadervår - poenget var at før «Amen» ble sagt, skulle hodet være av. Isberg hogg til på «forlat oss vår skyld». «Hovedet lagdes ved siden af Lægemet» i en tjæret trekiste. Skafottet ble så rengjort til Simonsens henrettelse. Da han steg opp på «Tribunen, var han ligbleg, Taarerne randt ham nedefter Kinderne». Det var presten Tandberg som bisto ham. De to knelte i bønn, og i denne stillingen henvendte «Simonsen i inderlig Bevægelse nogle simple (=enkle) og hjertelige Ord til Publikum». Han erkjente sin skyld og var beredt på straffen. Nå hadde han «vendt sig til Gud og fundet Naade». Han ba også de fremmøtte «betragte ham som et afskrækkende Exempel paa, hvortil Synden førte».

Så tok han farvel med alle, sterkt beveget. Deretter knelte han. «Idet Presten begyndte at fremsige Fadervor, bad Simonsen liggende rolig med Hovedet paa Skafottet: Herre annam min Aand - Herre Jesus Kristus». Dødshogget falt på «fri oss fra det onde».

Henrettelsene gjorde et dypt inntrykk og satte trolig fart i debatten om dødsstraffens berettigelse. I et lite skrift som kom en del år etter henrettelsen, fortelles det at «den senere så navnkundige Öienlæge K. overvar som ung læge henrettelsen. Han yttrede siden, at han dybt kom til at angre sin Nærværelse der; thi længe efter syntes han stadig at se de henrettede Forbrydere for sig». Likene ble ført til rettsmedisinsk institutt og senere gravlagt på den gamle Tøyen (kolera) kirkegård, som lå på Lakkegata og Tøyenhagen skolers grunn.

Samson Isberg oppga sitt skarpretteryrke etter henrettelsen i 1864. Som ny skarpretter ble ansatt Theodor Larsen, som var laborant ved Rikshospitalet. Og det var han som utførte de siste henrettelsene etter den sivile straffelov i 1876. Det året ble tre mennesker halshogd, blant dem arsenikkmordersken Sofie Johannsdatter fra Halden. Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902.

Loven trådte i kraft den 1.1.1905. Nils Collet Vogt forteller i sine memoarer «Fra gutt til mann» at hans barnepike Nora hadde overvært henrettelsene i 1864 og etterpå dyppet lommetørklet sitt i blodet, og denne tøyfilla ble senere oppbevart som et klenodium.

 

Siste nytt i Nyheter

Molly (6) lærte opp kronprinsen

Molly (6) lærte opp kronprinsen

  • Teglverket skole

Kronprins Haakon tok turen til Teglverket skole for å lære hvordan de jobber med læringsteknologi i skolehverdagen. På Teglverket har alle elever en ipad – og Molly fikk lære bort til selveste kronprinsen.

– Skaper usikkerhet <BR>og svekker tilliten

Reagerer på barnehage-stopp

– Skaper usikkerhet
og svekker tilliten

  • Espira

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener saken om at byrådet stopper en Espira fra å bygge en privat barnehage på Økern skaper stor usikkerhet og svekker tillitsforholdet til kommunen.

Vil at bydelen setter<BR> inn kulestøtet

Vil at bydelen setter
inn kulestøtet

  • Bydel Alna

Bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og leder av oppvekst- og kulturkomiteen Ivar Morken (Ap) ber folk som ønsker å søke om frivillighetsmidler komme på informasjonsmøte i neste uke. De håper på stor oppslutning fra hele bydelen.

 
Ber Groruddalen<BR> mobilisere til kamp

Ber Groruddalen
mobilisere til kamp

  • Eierseksjonsloven

Jan Bøhler (Ap) skal lede arbeidet med eierseksjonsloven på Stortinget og ber folk samle seg for å kjempe mot bolighaiene. Han mener regjeringen skuffer med sine argumenter og går mot sine egne i bystyret.

Foreslår å senke <BR>farten på Stovner

Foreslår å senke
farten på Stovner

  • stovner

Forslag fra Bymiljøetaten om tiltak til nye fartssoner i Bydel Stovner er nå sendt ut på høring. Farten skal senkes og flere fartshumper foreslås etablert. I tillegg kan det komme fortau på bussholdeplasser på Høybråten.

– Deler prisen med<BR> alle på sykehjemmet

– Deler prisen med
alle på sykehjemmet

  • Hverdagshelten 2016

Sykehjemsprest Ellen Kolb-Schiager er kåret til «Groruddalens hverdagshelt 2016». Hun deler prisen med frivillige og ansatte på sykehjemmet.

 
En logo for fremtiden

En logo for fremtiden

  • Bjerke vgs

Lars-André Barth fra medielinja på Bjerke videregående skole vant logokonkurransen til idrettsprosjektet «Den rosa sko» – et Bjerke-prosjekt for å rekruttere flere jenter til idrett i Groruddalen.

Innførte dieselforbud for <BR>ikke å bryte loven

Bør forsere tiltak for å unngå forbud i fremtiden:

Innførte dieselforbud for
ikke å bryte loven

  • Dieselforbud

Overingeniør på luftkvalitet Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten forteller at det er første gang Oslo har innført dieselforbud på grunn av dårlig luftkvalitet. Hun mener forsering av Euro VI-standard for lastebiler vil forhindre forbud i fremtiden.

SV-Valen til Furuset

SV-Valen til Furuset

  • Alna SV

I kveld kommer SVs nestleder Snorre Valen til Deichmanske bibliotek på Furuset for å snakke om fordelingspolitikk.

 
Hjelper elever «over kneika»

Hjelper elever «over kneika»

  • Skolepolitikk

Rommen skole fikk fem nye utviklingslærere dette skoleåret. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at elever som må tette noen hull kan få hjelpen de trenger.

Skaper brobyggere

Skaper brobyggere

FlexID er et nytt prosjekt i Bydel Grorud, der flerkulturell ungdom hjelpes til å finne sin identitet i møte med skole, familie og jobb, og tilslutt står igjen som «brobyggere» mellom kulturene.

Utvider med sushi og bakeri

Grorud tar sats i 2017

Utvider med sushi og bakeri

  • Grorud senter

Grorud senter skal pusses opp innvendig fram til påske. Da skal de friste med sushi, bakeri og kjøkkenbutikk. Ellers i Groruddalen har sentrene stort sett opplevd økning i omsetning i 2016.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!