Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad

 

Vi har tidligere fortalt om henrettelsene på Galgeberg. Men den siste offentlige henrettelsen i Norge fant sted 19. april 1864 på Etterstad, flyttet fra Galgeberg på grunn av plassmangel.

De tyske og danske morderne Priess og Simonsen ble begge halshogd. Henrettelser var den gang en folkeforlystelse, og over 5000 personer overvar seansen.

Friedrich Wilhelm Priess (30) og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen (27) var rovmordere, og de siste som ble henrettet etter den sivile straffelov her i byen, og det skjedde på Etterstad - som historisk sett kanskje burde skifte navn til Retterstad!

Tidlig på morgenen 19. april 1864 var det cirka 5000 mennesker til stede på den militære ekserserplassen på Etterstad. De var kommet for å overvære henrettelsen, som skjedde ved halshogging med øks. Driftige kjerreeiere leide bort ståplass i kjerrene for 12 skilling, slik at ivrige tilskuere skulle få se bedre. Så hørtes vognrammel nede i Strømsveien: den første av forbryterne, Priess, var på vei mot retterstedet.

Imidlertid inntraff det fatale at soldatene, som skulle stå rundt skafottet, ikke hadde kommet seg på plass. Priess måtte således bli kjørt omkring i en halv time i utkanten og vente på sin egen henrettelse.

Mordet og den etterfølgende rettssak hadde gjort et voldsomt inntrykk i byen. Omstendighetene omkring mordet var nokså nifse. Priess og Simonsen, som var skomaker, traff hverandre på båten fra København til Christiania høsten 1862. Simonsen hadde med seg sin norskfødte kone og barn. Priess hadde med seg sin «konkubine», som det het i rettsreferatene, den 18 år gamle Caroline Schmidt. Hun var gravid.

Priess, som kom fra en velstående familie, var på flukt fra en ett års dom for legemsfornærmelse i hjemlandet Prøyssen. I høyesterettsdommen omtales han som «en Mand med nogen ydre Dannelse og et vindende Væsen». Kanskje en sjarmerende dagdriver. Simonsen var en enkel sjel, som sørget vel for sin familie. I møtet med Priess ble han morder.

Ingen av dem hadde særlig suksess her i byen. I februar 1863 flyttet Priess og Caroline, som da var høygravid, til Simonsens i Gunnerus gate. Situasjonen ble etter hvert fortvilet. De hadde ikke penger. Så bestemte de seg for å begå et rovmord for å bedre økonomien.


Offeret ble lærdalsbonden Knut Nilsen Grøte. Han var kommet til Christiania i juli 1863 med et stort parti røkelaks. Mesteparten hadde han solgt, så lommeboka var velfylt. Priess utga seg nå som styrmann på en tysk skute og lovte å kjøpe et parti laks. Den 10. august leide Priess og Simonsen en robåt av båtmann Andersen, fikk Grøte med seg og dro så mot Hovedøya til «Priess sin skute». Grøte rodde og Simonsen satt akterut. Simonsen tok nå en pistol og skjøt Grøte i bakhodet. Imidlertid døde han ikke med en gang, men ble liggende og ynke seg.

Priess prøvde da å strupe offeret med et tau. Deretter skar han halsen over på ham. Så hentet de en stor stein på Hovedøya, bandt liket til steinen med båtens ankertau og varpet det overbord. Deretter ble båten rengjort og levert tilbake til båtmann Andersen. Et par dager etterpå forduftet de to til København med pengene.

Imidlertid forfulgte uhellet dem. Den 18. august fløt liket opp og oppdagelsespolitiet klarte å kople båtens ankertau til Andersen. Via ham ble de to identifisert, arrestert og ført til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, og benådning ble ikke gitt.


I fengslet ble Priess dypt religiøs. I henhold til Morgenbladets omtale og referat av henrettelsen den 20. april 1864, skulle Priess ha uttalt at «selv om man nu skjænkede mig Benaadning, ville jeg ikke modtage den». Simonsen var imidlertid i ferd med å bryte sammen av feberaktig angst. Igjen griper Priess inn i Simonsens liv, idet han ber om å få dele celle med ham, og «efter dette forsvandt Simonsens Angst og Uro hurtig», som Morgenbladet skriver.

Beretningen om omvendelsen til de to skapte sensasjon og - pussig nok - sympati for de to rovmordere: «Det stærkeste Bevis paa saadan Deeltagelse modtog Priess fra en udenbys Dame, der først skrev mange Brev til ham, og til sidst i forrige Uge formaaede sin Ægtefælle til at følge sig derind, for at see Priess og personlig paavirke ham», forteller Morgenbladet.

Så kom henrettelsesdagen, den 19. april. Rikets skarpretter, Samson Isberg, var kommet fra Bergen for å foreta halshoggingen. Også på ham gjorde henrettelsen et dypt inntrykk på grunn av den sympati som morderne nå var omfattet av. Isberg var den gang 69 år gammel og hadde vært skarpretter i 28 år. I sin embetskarriere hadde han foretatt 15 halshogginger, deriblant på en kvinne.

Aftenbladet karakteriserer ham slik: «Han er en høi og stærkbygget Mand med ædle og smukke Ansigts-træk og et Blik, hvoraf Hierteligheden selv synes at strømme ud. Efter endt Forretning (henrettelsen) i dag følte han sig megen angreben og ønskede han, at denne Execution maatte være hans sidste». Det ble den også.



Priess og Simonsen
kunne imidlertid «prise seg lykkelig» over Isbergs dyktighet. Skarpretteren kunne for eksempel være nervøs og skamhogge offeret - slik som i 1833 - da en av Norges største massemordere, Nils Narumsbakken, skulle halshogges. Nils hadde tatt livet av en familie på åtte for å skjule tyveri av en klokke. Skarpretteren Lædel brukte hele 3 hogg for til slutt å nytte øksen som kniv for å få hodet av.

Priess ble henrettet først: «Med Ro og Anstand traadte Priess, ledsaget af sin Prest, op paa Tribunen. Hans kraftige og gode Holdning forblev uforandret». Dommen ble opplest, og den tyske pastor Möhne holdt en kort preken. Deretter knelte Priess og la hodet på blokken.


Möhne begynte å be Fadervår - poenget var at før «Amen» ble sagt, skulle hodet være av. Isberg hogg til på «forlat oss vår skyld». «Hovedet lagdes ved siden af Lægemet» i en tjæret trekiste. Skafottet ble så rengjort til Simonsens henrettelse. Da han steg opp på «Tribunen, var han ligbleg, Taarerne randt ham nedefter Kinderne». Det var presten Tandberg som bisto ham. De to knelte i bønn, og i denne stillingen henvendte «Simonsen i inderlig Bevægelse nogle simple (=enkle) og hjertelige Ord til Publikum». Han erkjente sin skyld og var beredt på straffen. Nå hadde han «vendt sig til Gud og fundet Naade». Han ba også de fremmøtte «betragte ham som et afskrækkende Exempel paa, hvortil Synden førte».

Så tok han farvel med alle, sterkt beveget. Deretter knelte han. «Idet Presten begyndte at fremsige Fadervor, bad Simonsen liggende rolig med Hovedet paa Skafottet: Herre annam min Aand - Herre Jesus Kristus». Dødshogget falt på «fri oss fra det onde».

Henrettelsene gjorde et dypt inntrykk og satte trolig fart i debatten om dødsstraffens berettigelse. I et lite skrift som kom en del år etter henrettelsen, fortelles det at «den senere så navnkundige Öienlæge K. overvar som ung læge henrettelsen. Han yttrede siden, at han dybt kom til at angre sin Nærværelse der; thi længe efter syntes han stadig at se de henrettede Forbrydere for sig». Likene ble ført til rettsmedisinsk institutt og senere gravlagt på den gamle Tøyen (kolera) kirkegård, som lå på Lakkegata og Tøyenhagen skolers grunn.

Samson Isberg oppga sitt skarpretteryrke etter henrettelsen i 1864. Som ny skarpretter ble ansatt Theodor Larsen, som var laborant ved Rikshospitalet. Og det var han som utførte de siste henrettelsene etter den sivile straffelov i 1876. Det året ble tre mennesker halshogd, blant dem arsenikkmordersken Sofie Johannsdatter fra Halden. Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902.

Loven trådte i kraft den 1.1.1905. Nils Collet Vogt forteller i sine memoarer «Fra gutt til mann» at hans barnepike Nora hadde overvært henrettelsene i 1864 og etterpå dyppet lommetørklet sitt i blodet, og denne tøyfilla ble senere oppbevart som et klenodium.

 

Siste nytt i Nyheter

- Oslos fineste NAV-lokaler

Bjerke har fått nytt bydelshus:

- Oslos fineste NAV-lokaler

  • bydel bjerke

Bydel Bjerke har flyttet inn i nye lokaler «rett over veien» fra Økern senter. NAV har fått publikumsmottak i 1. etasje - og kan ikke få rost den nye utformingen nok.

Tar opp kampen <BR>mot «skremselskapital»

Foreslår at politiet kan benytte oppholdsforbud:

Tar opp kampen
mot «skremselskapital»

  • vold

Jan Bøhler (Ap) foreslår at politiet kan iverksette oppholdsforbud for enkelte personer som er ute etter å bygge seg opp et voldsrykte for å virke farligere i et ungdomsmiljø. Nå skal justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) gå videre med saken.

Feiret på hesteryggen

Alna ridesenter har fått «nytt» oppholdsrom av IKEA:

Feiret på hesteryggen

Knut Røli fra Bydel Alna, Håvard Horpestad og Daniel av Ekenstam fra IKEA kløv opp på hesteryggen for å feire at Alna ridesenters oppholdsrom er ferdig oppusset - mens daglig leder Lene Kragh holdt godt i tømmene.

 
Google Maps

Dødsulykke på Haugenstua:

Påkjørt av tog

Politiet melder på Twitter om at en person skal være påkjørt av tog på Haugenstua midt på dagen. Som følge av dette ble all togtrafikken stoppet på stedet.

Rolig påske i Groruddalen

Rolig påske i Groruddalen

  • politi

Politiet har ingen merkbare hendelser å melde om i påskeferien i Groruddalen. Og godt er det.

Gutt (15) kan ha <BR>dødd av syntetisk dop

Gutt (15) kan ha
dødd av syntetisk dop

Politiet melder at en gutt på 15 år døde den 8. mars i Oslo og det antas at det skyldes inntak av det ekstreme stoffet karfentanil. Stoffet brukes normalt på større dyr som elefanter og anslås å være 10.000 ganger sterkere enn morfin.

 
- Stovner er Norgesmestre<BR> i ernæring

Slår et slag for klinisk ernæringsfysiolog

- Stovner er Norgesmestre
i ernæring

  • Klinisk ernæring

I følge Helsedirektoratet er det behov for minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbygger i en kommune. Slik fungerer det ikke i praksis, noe bystyrepolitiker James Stove Lorentzen (H) vil belyse. Han trekker fram Stovner som eksempel.

Populært med teknologi på Kuben

Søkertall til videregående skoler 2017:

Populært med teknologi på Kuben

  • Kuben

Kuben videregående skole fikk 49 søkere til 32 plasser på teknologilinja i år. Skolen er en av de mest søkte til i Groruddalen i 2017.

Vil gi liv til tomt hus

Vil gi liv til tomt hus

Under årsmøtet til Bjerke SV ba de Oslo kommune om å gå i dialog med Veitvet sportsklubb for å ta i bruk den gamle aktivitetsskolen. Bjarne Kristoffersen ble også gjenvalgt som leder.

 
Ruter med påskeruter

Ruter med påskeruter

Påskeruter betyr færre avganger. Fra tirsdag 11. april til 17. april vil det også være stengt mellom Majorstua og Stortinget. Dette vil påvirke flere linjer i Groruddalen.

Løfter fram Aker sykehus

Nytt styre for Bjerke Ap

Løfter fram Aker sykehus

  • Bjerke Ap

Usman Asif har blitt valgt som ny styreleder i Bjerke Ap. En av hjertesakene er fremdriften av Aker som lokalsykehus - og at Aker kommer først i sykehuskøen.

Midlertidig bro <BR>erstatter midlertidig bro

Midlertidig bro
erstatter midlertidig bro

  • Groruddalsporten

Statens vegvesen, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten har kranglet om broa mellom Ulven-Teisen over E6 i lengre tid. Nå ser det derimot ut til å løsne litt, og at broa erstattes med en ny midlertidig bro.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!