Skapt gjennom visjon, stahet og entusiasme

Skapt gjennom visjon, stahet  og entusiasme

 

At det finnes blokker på Romsås, og at stedet har blitt som det har blitt, skyldes i store trekk en mann med visjoner, en solid porsjon stahet og ubegrenset entusiasme. Odvar Solberg så det andre ikke så. Men nå, nesten 50 år senere, begynner de fleste å se det samme. Om noen år er utskjelte Romsås spådd å bli et av Oslo mest attraktive steder å bo på.

Skrevet av:

- Romsås er elsket og hatet, men folk trives her - og nå begynner man for alvor å se hvor unikt stedet er. Men i utgangspunktet ble ikke Romsås slik Obos og Solberg først så det. Likevel ble det enda bedre, sier Anne-Kristine Kronborg.

Hun er kunsthistoriker og stipendiat ved Arkitekt og designhøgskolen i Oslo. Hun er opptatt av boligarkitekturens historie, politiske og økonomiske kontekst. I år er hun aktuell som medforfatter med bok nummer to om Obos' historie fra 1970 og fram til i dag.

 - Det var ingen andre som så for seg at det var mulig å bygge boliger der. Ingen så den flotte beliggenheten og hvilken perle det er på toppen av Groruddalen. Hele området hadde én eier og eieren kunne tenke seg å selge. Der skulle Obos få sitt Soria Moria mente Odvar Solberg, og fikk styret med på å kjøpe 1100 mål byggegrunn fra den gamle Romsås gård. Noe lå nær Trondheimsveien og var egnet til industriområde. Det skulle kommunen ha. Men 800-900 mål kunne brukes til bebyggelse, sier Kronborg.

Et vågestykke

Etter mange og lange forhandlingsrunder med grunneieren aksepterte styret prisen på kr. 3,50 pr. kvadratmeter for de 900 målene som var tenkt til bebyggelse.

Det var dyrt, men ikke avskrekkende, og det hjalp litt på eierens vilje til å selge at det aldri var meningen å tillate bygging der.

På kartene fra 1950 lå Romsås utenfor byggegrensen. Stedet var ikke særlig egnet for bygging. Det var kupert og lå for høyt. Fagfolk og politikere hadde vurdert det som altfor dyrt å bygge ut - men ikke Solberg. Det var et vågestykke, et usedvanlig dristig grep - og det var liten sannsynlig å få tillatelse til prosjektet og få andre til å bli med på det.

- Men Solberg benyttet seg av alle bekjentskaper og førte en utbredt lobbyvirksomhet. Han var en evig optimist og særdeles full av entusiasme. Dermed fikk han til slutt visjonen og prosjektet gjennom - men det lå mange hindringer i veien, forteller Kronborg.

Sentrale skikkelser

Han måtte ordne det finansielle med finansakrobatikk. Han kjøpte alle de 1100 målene for Obos' midler og fikk en avtale med kommunen om at når byggeplanene var klare, skulle kommunen overta.

Betingelsene var at borettslagene i Obos fikk feste dem tilbake. Og så var det spørsmål om markagrensen. Her kan man si at Solberg spilte på at byggegrensen var omtvistet og at markagrensen var uklar. Dermed klarte Solberg å smitte sin entusiasme på sentrale skikkelser som i første omgang ikke likte tanken om at det skulle bygges så nær Lillomarka.

Dessuten var det ikke det verste som kunne hende at det ble bygget i randsonen hvor turterrenget ikke var all verden, og som faktisk ikke friluftsfolket selv hadde sansen for. Dermed ble det klarsignal - men likevel gikk det ikke slik Solberg hadde tenkt seg på Romsås.

Nedstemt i bystyret

- Opprinnelig var planen å bygge rekkehus og lavblokker. Solberg likte ikke høyblokker. Men til slutt ble prosjektet for dyrt. Vei, vann, kloakk, sprengningsarbeider, elektrisitet og all annen kommunal innsats, samt skole og barnehager, ramser, Kronborg opp.

Kommunen hadde ikke råd hvis boligene skulle ligge innenfor Husbankens rammer. Obos kunne ikke presse kommunen noe mer.

- Prosjektet ble til slutt nedstemt i bystyret. Politikerne bestemte seg uten noen særlig diskusjon. De hadde også dårlig erfaring fra Stovner/Tokerud hvor det ble dobbelt så dyrt. Skulle prosjektet komme i mål og oppfylle Husbankens krav til kostnader, måtte antall leiligheter økes og flere finansieringsmuligheter trekkes inn, sier Kronborg. 

Dermed ble det kort fortalt 2600 boliger (for 8000-10.000 men­nesker) i stedet for 1350 - og det ble høyblokker i stedet for rekkehus og lavblokker. Men hovedtrekkene ellers i planen ble reddet - det bilfrie miljøet blant blokkene parkeringshusene, sentret, naturen, t-banestasjonen, tunene, uteplasser, lekeplasser og så videre.

- Det betydde at arkitektene måtte finne andre løsninger. Firkløveret som hittil hadde hatt ansvar for hver sin bit av Romsås, slo seg sammen til én gruppe - «Romsås-teamet». De fant fram til felles, standardiserte løsninger for samtlige blokker på feltet. Variasjonene måtte komme ved å bygge klynger av blokker i forskjellige høyder som ville passe godt i det kuperte terrenget, sier Kronborg.

Det ga til slutt et elegant helhetsinntrykk og rene former. Fasadene ble kledd med hvit eternitt, som var et billig materiale, men ga et kostbart inntrykk - så lenge det varte. Den største besparelsen oppnådde de likevel ved å legge bygningene tettere og knipe på veier og grøfter. Alt i alt klarte de å bevare så mye av de opprinnelige ideene at da de nye planene ble presentert for første gang i Arbeiderbladet i 1968, var den umiddelbare reaksjonen sensasjon og applaus.

Det perfekte politiske liv

- Noen påsto at det som skulle bli bra ble dårlig. Men sannheten er at det som var tenkt bra ble enda bedre. Jeg synes Romsås slik det ble til slutt er bedre enn det som skulle ha kommet, mener Kronborg.

Hun har dessuten stor sans for «Romsås-teamet», som hun betegner som et unikt dynamisk arkitektmiljø.

- De overlot ingenting til tilfeldighetene, og de kom med utrolig mange tanker. Da de støtte på en vanskelighet ga de seg ikke før de hadde gjort noe ut av det. Dette var relativt unge arkitekter med massevis av nye tankeganger som fikk en unik plattform å boltre seg på. De var også politisk bevisste. 60-70-talls raddisser som drømte om det perfekte politiske liv i både arbeid, fritid og måten å bo på. Det sosiale livet mellom blokkene, mor og far med hvert sitt rom med en arbeidsplass.

- Dessuten var det midt i tiden da miljøspørsmålet for alvor kom på trappene, samtidig som bilen ble allemannseie. Derfor hadde de det som fisken i vannet da Obos ville ha det bilfritt mellom blokkene og en «minimumsløsning» for trafikken i form av en hovedvei som slynget seg rundt hele bebyggelsen uten fortau og kun tilrettelagt for bilkjøring.

Dette med barnehage, skole, kveldsåpne forretninger og de fleste tilbud i umiddelbar nærhet - for alle generasjoner - var også tidsbesparende tiltak for den nye typen familieliv som vokste fram.

- Det var tenkende og sam­funns­engasjerte arkitekter som kunne bruke Romsås som et eksperiment for tankene sine, påpeker Kronborg.

Var fornøyd

Men det var Odvar Solbergs tanker og visjoner som ble avgjørende.

- Hvis ikke hadde det kanskje aldri blitt et Romsås slik det er i dag. Han døde dessverre av kreft før Romsås sto ferdig. Men han rakk å se den ferdige modellen som viste hvordan det ville bli - og han var fornøyd. Det har de fleste som har bodd på Romsås også vært, og de som bor der i dag stortrives som aldri før. Det unike er at de visjoner Odvar Solberg hadde allerede tidlig på 60-tallet, nå for alvor kommer til sin rett.

Men Kronberg mener at Romsås ikke har nådd toppen ennå

- Flere og flere spår at stedet der øverst i Groruddalen kanskje vil bli det mest attraktive stedet å bo om ytterligere 20 til 30 år.

Ta for eksempel Svarttjern. Da det ble gjenåpnet på St. Hans-kvelden i år var det tusener som flokket seg langs med vannkanten. Det var ikke mulig å se forskjell på Romsås og Kanariøyene. Kun et lite av mange eksempler på hvor bra det egentlig er der. Alt tar sin tid, heter det. Det gjelder ikke minst Romsås. Men det heter samtidig at det ikke er reisemålet i seg selv, men selve reisen dit som er det beste. Slik har det vært, og slik er det fremdeles, å bo på Romsås. Solberg så det og ga seg ikke før han fikk det som han ville - heldigvis.

Siste nytt i Nyheter

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens freddsenter og den norske ambassaden i Paris.

- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

 
Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

 
Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Helsefarlig luft <BR>mandag morgen

Helsefarlig luft
mandag morgen

Mandag morgen tvitret Oslo kommune om høy luftforurensing flere steder, blant annet langs E6, Ring 3 og E18.

 
Stor forskjell <BR>på lokalområdene

Ny folkehelserapport for Bydel Alna:

Stor forskjell
på lokalområdene

  • alna

Bydel Alna er først ut i Groruddalen til å presentere sin folkehelserapport. Den viser at det er stor avstand mellom delbydelene Hellerudtoppen, Trosterud, Furuset og Lindeberg.

Annonse: Akers Avis Groruddalen
Avisen og dalen

Avisen og dalen

  • Avis

Det begynner å bli lenge siden. Etpar generasjoner siden, ja, mer enn det. Store deler av landet lå med brukket rygg etter harde krigsår. Nå slikket man sår for å finne en vei videre. Produksjonsutstyr var nedbombet og gått ut på dato, ikke minst i kystområder. Folk så seg om etter arbeid.

- Høyre skaper frykt<BR> for Furusetplanene

- Høyre skaper frykt
for Furusetplanene

Leder i miljø -og byutviklingskomiteen i Bydel Alna, Monique Nyberget-Hiller (Ap), langer ut mot Høyre etter innspill om fortetting på Furuset.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!