«Jakten på en overgriper». Slik lyder tittelen. En bok skrevet av VG-journalist Therese Ridar. En bok som forteller om den dype hemmeligheten Annett Berntsberg Eck bar alene på i mange år. Hun var bare seks år gammel da nabomannen, foreldrenes venn, forgrep seg seksuelt på henne. I en leilighet på det som fram til da hadde vært trygge Vestli; et idyllisk sted «i grønne, fredelige omgivelser med kort vei til skog og badevann».
I mange år har jeg gått med et bokprosjekt i magen, men det har aldri blitt noe av. Så leverte jeg en politianmeldelse for en stund tilbake. Da begynte ting å rulle, forteller Eck.
Boklanseringen på Litteraturhuset var tårevåt. Det smerter å rippe opp i vonde minner. Likevel er Eck bestemt på å gjøre det. Hun vil dele sin historie. Seksuelle overgrep mot barn må ikke ties om.
– Vi må snakke. Målet med boken er at flere skal snakke om dette, sier hun.
Alt ble forandret
Året er 1976. Seks år gamle Annett blir med foreldrene på en fest i naboleiligheten. Hun koser seg med godteri og leker med den jevngamle gutten som bor der. Etter hvert er tiden moden for å legge seg. Voksenfesten fortsetter. Annett blir lagt i dobbeltsenga på foreldresoverommet sammen med gutten. Hun vet ikke om hun kommer til å våkne opp der eller hjemme. Men hun sovner fordi hun føler seg trygg.
I løpet av natten våkner hun opp fordi hun ikke får puste. Den lille gutten er borte. Til høyre i sengen ser hun mammaen hans sove. Over henne ligger en tung mannskropp. Han holder for munnen hennes og tvinger henne til å ikke komme med en eneste lyd. Så skjer det. Overgrepet.
Dagen etter truer han henne med å aldri fortelle det til noen. «Hvis mamma og pappa får høre om det, kommer de kanskje til å kaste deg ut hjemmefra», sier han til den seks år gamle jenta.
Tok opp kampen
Det skulle ta åtte år før Annett Berntsberg Eck våget å fortelle sin mor om voldtekten. Først som 30-åring turte hun å levere en anmeldelse til politiet. Den ble henlagt fordi det var for lenge siden voldtekten hadde funnet sted.
I «Jakten på en overgriper» kan man lese om hvordan Eck tok opp kampen. Hun sto i bresjen for å få fjernet foreldelsesfristen for seksuelle overgrep mot barn. Hun jaktet på sin egen overgriper. Hun kom i kontakt med andre som hadde opplevd det samme.
Åpenhet er viktig for meg. Voldtekt er vondt og de fleste vil ikke snakke om det. Jeg gjør det. Jeg var bare seks år. Da var jeg ei lita jente. I dag er smilet mitt helt ekte. I dag smiler jeg rett fra hjertet. Endelig kan jeg være Annett, fordi jeg har snakket, forteller Eck.
Langt samarbeid
Therese Ridar er journalisten som skrev den første artikkelen om Eck i VG Helg i 2013. Siden har hun fulgt saken tett. Forrige tirsdag ble boka lansert på Litteraturhuset.
– Dette er ikke bare en bok om et overgrep. Boka handler også om alle barna som kommer etter, understreker Ridar.
Hun vokste opp i den andre enden av Groruddalen enn det Eck gjorde. De kjente hverandre ikke. Først i 2013 kom de i kontakt. Siden har de jobbet med artikkel etter artikkel – nå også en bok.
Annett og jeg var to blide, energiske guttejenter begge to. Vi hadde ganske lik oppvekst, men kun en av oss ble utsatt for voldtekt. Tilfeldigheter førte til hvem det var, sier Ridar.
Les mer i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller vår eAvis.
