Trivsel er avgjørende ved skolebytte

Trivsel er avgjørende ved skolebytte

 

Ivar Morken har forsket på årsakene til skolebytte i Grorud­dalen, og funnet ut at trivsel og sosialt miljø avgjør når foreldre søker skolebytte for barna sine.

Tekst:

Publisert:

Årsakene til skolebytte går altså langt utover om det er høy minoritetsandel på skolene. 

- Det er verken andelen elever med norsk som morsmål eller den enkelte skoles karaktersnitt som teller mest ved valg av ungdomsskole. Uansett etnisk bakgrunn er foreldre mest opptatt av barnas trivsel, sier Ivar Morken, som er førsteamanuensis i spesialpeda­gogikk ved Universitetet i Oslo.

Lite forskning

- Hvorfor ville du se nærmere på årsakene til skolebytte?

- Jeg ser at mange rundt der jeg bor søker om skolebytte. Fem ungdommer i min nærmeste nabokrets har søkt om skolebytte. Mange mener noe om skolebytte, men få lytter til dem det virkelig gjelder, sier Furuset-mannen.

Med jevne mellomrom setter også mediene søkelys på foreldre som søker barna sine vekk fra skoler med høy minoritetsandel. Det har derimot vært forsket lite på årsakene til skolebytte. Morken påpeker at faglig nivå og kulturforskjeller ofte blir trukket fram som to mulige forklaringer - når dette temaet debatteres.

- Debatten om skolebytte og om Groruddalen foregår ofte på et abstrakt og politisk plan. Et sterkt fokus på kultur og kulturmangfold forsterker denne tendensen: kultur er et abstrakt og upresist begrep, sier han.

- Vi trenger konkrete tilnær­minger som løfter fram konkrete erfaringer. I et demokrati er det ikke minst viktig at kritiske røster og vonde og vanskelige erfaringer kommer fram, sier han.

 

Ville finne ut

For å finne ut hvorfor elever bytter skole i Groruddalen leverte Morken ut spørreskjema til foreldre ved fem skoler fordelt over bydelene Alna, Stovner og Grorud. Totalt fikk han 301 svar.

Undersøkelsen viser at 20 prosent av foreldrene hadde søkt om skolebytte ved overgangen til ungdomsskolen.

- En del foreldre søker om skolebytte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen. Fra åttendeklasse får elevene karakterer og skolen fremstår som mer alvorlig enn før. Ulike interesser og fritidspreferanser gjør seg også sterkere gjeldene, sier Morken.

Flyttemønstret i Groruddalen blir ofte omtalt med begrepet «white flight» - altså at etniske nordmenn flytter, eller unngår skoler med økende minoritetsandel.

- Begrepet legger for stor vekt på farge og etnisitet. Livstil, fritidsinteresser og konkrete erfaringer er viktigere. Dessuten er det ikke bare «hvite» som søker om skolebytte. Fokuset må derfor flyttes fra hudfarge og etnisitet til sosiale forskjeller og Oslo som klassedelt by, sier Morken.

Viktig trivsen

Undersøkelsene hans viser likevel at en del foreldre også vektlegger andelen minoritetsspråklige elever i forbindelse med skolevalg.

- De opplever at andelen minoritetselever kan bety noe for egne barns trivsel på skolen, og ikke minst etter skoletid. Dermed handler ikke dette om foreldrenes frykt for minoriteter, men et ønske om at barna skal trives. Foreldre med barn som ikke vil gå på skolen, ser skolebytte som eneste alternativ.

Han understreker videre at foreldre som søker barna sine vekk fra skoler med høy andel minoritetsspråklige elever, ikke nødvendigvis søker seg over til skoler med spesielt lav minoritetsandel. En del bytter fra en skole med minoritetsandel på over 90 prosent til en skole med 50 til 70 prosent minoritetsspråklige elever.

- Det å legge vekt på andelen minoritetsspråklige elever er ikke det samme som å være negativt innstilt til minoriteter. Skolebytte er langt mer enn et holdningsspørsmål. De fleste som søker om skolebytte er positive til kulturmangfold, og en del er også skeptiske til fritt skolevalg, sier Morken.

Han trekker videre fram at 87 prosent av foreldrene i hans undersøkelse, vil at barna skal gå på en skole i nærmiljøet.

- Skolevalg og skolebytte er komplekse fenomener. Foreldre som søker skolebytte ønsker bare å gjøre det beste for barna sine, sier Morken.

Siste nytt i Nyheter

36 nye leiligheter <BR>der det før var butikk

Planene for Lavrans vei 1B er å rive bygget til den tidligere nærbutikken i Smalvollskogens borettslag og erstatte den med en boligblokk.

Vurderer beboerparkering i Bjerke bydel

Bydel Bjerke har tatt opp beboerparkering som et aktuelt tiltak mot villparkering.

 
– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta. Første tak med gravemaskinen er allerede tatt – og alt skal stå klart til høsten 2017. Hovedmålet er å rense overvannet som siver inn til søppelfyllingen under sletta.

Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.