ANNONSE

Groruddals-satsingen gjennom ti år:

Utopiske forventninger,
banebrytende endringer

Utopiske forventninger,<BR>banebrytende endringer

FUGLEPERSPEKTIV: Roy Tjomsland, Synnøve Riise Bøgeberg og Petter Daae Slipher har jobbet med Groruddalssatsing i en lang periode. Daae Slipher er pensjonert, men var med omtrent fra begynnelsen da satsingen var noe annet enn det den ble til slutt.


Etter ti år er det nå slutt med Groruddals-satsingen som man kjenner den. Plankontoret mener det ble skapt forvirring om innholdet i satsingen fra begynnelsen, men innovasjonsprosjektet har nå satt dype spor som bærer preg av endring over tid.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.05.2016 kl 20:08

Dette er Groruddals-satsingen:

Oslo kommunes og statens innsats for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen.

Kan spores helt tilbake til 1997 – da det kom kraftig motstand mot kommunedelplan for næringsutvikling i dalbunnen.

Førte til «Miljøpakke Groruddalen» og forslag om opprustning av miljøet innen 2010.

Fulgt opp i Kommuneplan 2000 som vedtok Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG).

Utvidet til å omfatte boliger og sosiale forhold i 2004-2005

Intensjonsavtale ble skrevet under i 2007 for ti år.

Bevilget 100 mill. årlig

Over 1,4 mrd. bevilget per 1.1.2015 ved hjelp av tilskudd fra andre aktører

Ble bygget opp rundt fire programområder;

Programområde 1: Miljøvennlig transport

Det minste satsingsområde. Bevilget 100 mill. fram til 2015. Hovedmål å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet.

Programområde 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø

Budsjett på cirka 346 mill. Hovedmål å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre boforhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes, og dalens historieforståelse skal styrkes.

Programområde 3: Bolig-, by- og stedsutvikling

Budsjett på cirka 439 mill. Hovedmål å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder, og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene prioriteres særskilt.

Programområde 4: Oppvekst, utdanning. Levekår, kulturaktiviteter og inkludering

Det økonomisk største programområdet med bevilgning på cirka 624 mill. Hovedmål å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse, og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over.

Groruddalssatsingen har omfattet 18 kommunale og 19 statlige aktører.

Fra 2007 og til 2015 er det gjennomført over 300 store og små prosjekter

Det ble skrevet under en ny intensjonsavtale mellom stat og kommune i 2015.

Ny Groruddalssatsing skal inneholde programområdene oppvekst og utdanning, sysselsetting og nærmiljø.

Forventningene til satsingen i de fire bydelene var for høye til å begynne med da det ble klart at Groruddalen skulle satses på. Blar man igjennom avisens arkiv finner man overskrifter som lyder slik: «Tidenes satsing i Groruddalen», «Nå braker det løs», «Ti løfter til Groruddalen», «Vi satser på Groruddalen» , «Alnabru kan bli vårt Manhattan», og «I år skal ordene bli handling». Satsingen kan spores lang tilbake i tid. Protester mot en kommunedelplan i 1997 for å næringsutvikle dalbunnen førte til opprettelse av «Miljøpakke Groruddalen» som ble fulgt opp av Kommuneplan 2000. Et plankontor for Groruddalen ble opprettet. Petter Daae Slipher (som nå er pensjonert) begynte i 2003, Synnøve Riise Bøgeberg i 2006 og Roy Tjomsland kom inn i 2008.

– Gikk man for hardt ut med for store forventninger som skapte forvirring om innholdet?

Ja, det tror jeg. Flere av forventningene som ble skapt var for høye i forhold til budsjettet vi hadde. Selv om vi hadde penger, skulle dette fordeles på flere sektorer, og det måtte begrenses, sier Riise Bøgeberg.

Vanskelig å skille ut

Daae Slipher forstår hvordan folk kunne misoppfatte hva satsingen egentlig gjaldt.

– Det er riktig at mange promoterte sine egne ønsker i begynnelsen.For folk utenfra ble det kanskje litt vanskelig å skille mellom hva Plankontoret hadde sagt, hva byrådet sa eller hva bydelspolitikerne mente. Dermed ble det også skapt forventninger basert på signaler som ikke nødvendigvis kom fra sentralt hold.

– Bydelene ble med fordi det lå en miljøsatsing i bunn. Bystyret vedtok at det var for mye luftforurensing, støy og søppel som skapte dårlig miljø i dalen. Det skulle man forbedre. Men så tok det en vending og ble til en mer sosial og fysisk satsing, forteller Daae Slipher.

–Man får et inntrykk av at satsingen først skulle inneholde tiltak mot veiproblematikken. Men så snudde det?

– Det skulle være en miljøsatsing, og det var også miljøverndepartementet interessert i på grunn av problemene med trafikken. Men det ble ikke tatt opp som noe poeng at Groruddals-satsingen skulle jobbe med samferdselsproblemene. Det lå andre steder. Vi fikk rett og slett ikke lov til å røre det, sier han.

Fire store programområder

Groruddals-satsingen inneholder fire programområder: miljøvennlig transport (100 mill.), Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø (346 mill.), bolig-, by- og stedsutvikling (439 mill.) og oppvekst, utdanning - levekår, kulturaktiviteter og inkludering (624 mill.). Satsingen er Oslo kommunes og statens innsats for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. I 2007 inngikk regjeringen og byrådet intensjonsavtalen for perioden 2007-2016. Målet er at satsingen skal være bærekraftig.

– Groruddals-satsingen handler om at man går inn i et område og ser helhetlig på hvordan man kan få et geografisk avgrenset område til å bli et bedre sted å bo, med gode nærmiljøkvaliteter og tjenester, mener Riise Bøgeberg.

– Satsingen beveget seg fra et rent miljøtiltak til å bli en satsing som går inn og gjør noe med et nærområde.

En medvirkningssatsing

Daae Slipher mener det sosiale og fysiske har vært det viktigste.

– Det flotteste er at bydelene etter hvert kom på banen og bidro med sin kompetanse. På den måten klarte vi å lage et prosjekt som kombinerte det sosiale med det fysiske. Det hadde man ikke klart sentralt i Oslo alene, fordi det var for mange skillevegger mellom etatene, mener han.

– Med bydelene på laget kunne vi bidra med den fysiske opprustningen.

Det betyr at satsingen rigget seg om. Den tok en ny vending.

– Det ble en medvirkningssatsing enn det opprinnelig var tenkt som. Først var det byråkratiet i kommunen som bestemte, så ble det mer lokalbyråkratiet og innspill fra lokalbefolkningen som ble viktig.

De er alle enige om at de underveis utviklet en ny måte å jobbe på. Resultatet de peker på står i boka «Innsatser i utsatte områder» som er pensum på Høgskolen og arkitekthøgskolen.

Ikke i mål enda

I begynnelsen av mai ble sluttevalureringen av Groruddals-satsingen presentert. På oppdrag fra byrådsavdelingen for byutvikling har Agenda Kaupang, Proba og Civitas gjennomført evalueringen. De peker på flere ting som må tas med i en ny satsing, som er lovet med en intensjonsavtale som ble skrevet under i 2015.

– Hvorfor trengs det en ny satsing?

– Fordi vi ikke er i mål. Det er utfordringer i Groruddalen fortsatt, derfor skal man nå spisse satsingen mer, mener Riise Bøgeberg.

Les hele artikkelen i vår eAvis og papiravis. Følg med i avisen for flere artikler om Groruddals-satsingen fremover. Ikke abonnent ennå? Det ordner du her.

Siste nytt i Nyheter

Tveita senter kan bli «murt» inne

I et detaljert kart over de nye bomstasjonene kommer det fram at Tveita senter kan bli sperret inne av nye og eksisterende bommer dersom de blir vedtatt slik. Senterleder Mona Bråten innrømmer at det kan bety større usikkerhet om sentrets fremtid.

ANNONSE
Politikerne vil ikke forplikte seg

Forslag om å sikre finansiering av Ahusbanen i Nasjonal Transportplan ble stemt ned med kun SV og MDG for på Stortinget da planen ble behandlet. Rett etterpå kom anbefaling fra Ruter om busstrasé i stedet for T-banestrekning.

 
På valgkampturné i Groruddalen

Jonas Gahr Støre (Ap) og nyvalgt LO-leder Hans Christian Gabrielsen møtte ansatte i hjemmetjenesten i Grorud bydel for en valgkampturné. Nå er opptrappingen til stortingsvalget 11. september for fullt i gang.

– Flerbrukshus for alle

Ventetiden er nesten over! Nå er man bare ett lite bystyrevedtak unna finansiering og midler til Grorud flerbrukshus. Med trykk på «flerbruk».

Punger ut med 6 millioner

Oslo bystyre foreslår å slette gjelda til Alna ridesenter med 6 millioner kroner. Det betyr at daglig leder Lene Kragh endelig kan puste ut og fokusere på å faktisk drive et ridesenter.

 
ANNONSE