Visjonær og klarsynt

Visjonær og klarsynt

 

Jon Langmoen er en visjonær mann. Han har også en evne til å få til det han bestemmer seg for. Nettopp derfor er Rommen skole og kultur­senter blitt Groruddalens flotteste bygg.

Skrevet av:

 En epoke er over i Jon Langmoens liv. Da Mette-Marit klipte snora for nye Rommen skole på mandag, markerte det også slutten på Langmoens tid som rektor ved skolen.

- Nå er en periode av livet mitt ferdig. Det er befriende og godt etter de siste fem og et halvt årene, sier Jon Langmoen

Han tenker på årene etter at tidligere Rommen skole ble stengt 4. oktober 2004 på grunn av bygningsfeil. Allerede i november samme år håpet han at det ville resultere i en ny skole - eller et oppvekstsenter som han kalte det den gangen.

I dag vet vi at det ble slik. Et av landets flotteste skolebygg, om ikke det aller flotteste, står nå på Rommen. Det er mye takket være at Langmoen hadde en visjon. Rommen skole og kultursenter formet seg etter nettopp denne visjonen.

 

Drivkraften

Samtidig er bygget et bevis på at Langmoen brenner for Grorud­dalen - dalføret der han har til­brakt mesteparten av livet sitt. Han vokste opp i Teppabakken på Grorud, og har tilbrakt mesteparten av livet sitt innenfor et par kilometer radius fra barndomshjemmet.

Som guttunge gikk han på Grorud skole. Senere tok han artium ved Grorud høyere skole.

- Jeg var også rektor på Grorud skole i ett år før jeg startet på Rommen. I tillegg har jeg vært fire år på Tveita skole.

- Jeg tror det er veldig viktig å skifte skole noen ganger, og ikke gro fast på en skole.

- Føler du at du selv grodde fast på Rommen skole?

- På slutten følte jeg nok det, ja. Da var det nybygget som var drivkraften min. Jeg er veldig stolt av at Rommen har blitt den skolen jeg ønsket meg.

 

Jons utopi

- Hva vil du huske best fra tiden ved Rommen?

- Det er de fine ungene og de gode kollegene. Vi var ikke enige i alt, men det skal man heller ikke være. Vi må stadig se fremover, og skolen må også utvikle seg. Den må gjenspeile sam­funnet vi lever i.

Nettopp det mener han nye Rommen skole gjør. Det har blitt en «seven-eleven»-skole, som Langmoen kaller det. Den er åpen fra tidlig om morgenen til sent på kvelden.

I tillegg legger den til rette for å ta i bruk utstyr som ennå ikke er oppfunnet med sine 2000 datapunkter.

- Vi er i data-alderen, og vi må lære ungene å bruke det som er av muligheter. Til og med om du jobber i kassa på Rema må du kunne bruke data.

Langmoen håper på en fremtid der trykte lærebøker ikke eksisterer. 

- Det er drømmen. Det er utopi. Jeg vet at det kommer, men skulle gjerne sett at det skjedde raskt. Jeg er en utålmodig sjel.

 

Fritiden

Selv får Langmoen aldri oppleve å være rektor ved en skole uten lærebøker. Men til tross for at flesteparten på hans alder har gått over i pensjonistenes rekker, legger han ikke inn årene selv ennå.

Allerede tirsdag begynte han i en konsulentstilling i Utdanningsetaten. Den første arbeidsoppgaven hans er å se på skolekapasiteten i Stovner- og Grorud-området.

- Noen av skolene er helt fulle, mens andre har ledige plasser. Jeg skal se på hele skolestrukturen. 

- Du får kanskje litt mer fritid nå?

- Nå starter jeg på jobb klokka åtte og  går hjem klokka halv fire.

- Hva skal du bruke den ekstra fritiden til?

- Jeg liker å trene. Jeg både trener med vekter og svømmer. Jeg skal nok også reise på hytta. Planen min er egentlig at jeg etter hvert skal reise mer. Jeg kunne godt tenke meg en bobil og reise rundt i Europa. Da skal jeg stanse på de stedene der det er god mat og god vin.

 

Bussjåføren

Siden 1959 har han dessuten vært bussjåfør i helgene. Oftest sitter han bak rattet på 21-bussen på mellom Helsfyr og Aker Brygge.

- Det er hobbyen min. Jeg liker å kjøre buss, siden det er en avveksling. Jeg treffer mange mennesker på bussen, og jeg har hyggelige kolleger der. Men det er en grense for hvor lenge jeg kan drive med det også.

- Hva med politikken?

- Jeg satt et par perioder i bydelsutvalget i gamle Hellerud bydel, men så fant jeg ut at livet er for kort til å drive med sånn. Bydelsutvalget ble litt for mye supperåd.

- Så vi kommer ikke til å få se deg i et bydelsutvalg igjen?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg synes det er bortkasta tid, men jeg er fremdeles medlem av partiet.

 

Bærebjelken

Årene i bydelsutvalget var likevel ikke helt bortkastet. Mye av grunnen til at Rommen i dag fremstår  som en superskole er at Langmoen visste hvordan han skulle selge inn visjonen og ideene sine hos politikerne i Oslo rådhus.

Prosjektleder Per Morten Kals i Undervisningbygg mener Langmoen har vært Rommen-prosjektets bærebjelke.

- Det er han som har hatt visjonen. Han har brukt sin politiske kunnskap i dette prosjektet. Du skal vite hvordan du skal gå i korridorene for å få det til, og det kan han.

- Han har vært veldig fin å samarbeide med.

Kals påpeker dessuten at Langmoen kanskje også er forut for sin tid.

- Han er visjonær, og en klarsynt mann. I gamle dager ble visjonære halshogd. Det er ikke så ille i dag, men du skal være sterk for å tale andre midt i mot, for det du selv har tro på. Det tror jeg Jon har måttet gjøre flere ganger i løpet av de siste årene.

 

Gullhjelmen

Selv understreker Langmoen at han er langt fra et A4-menneske.

- Min far var også lektor. Han sa følgende til meg: Vær tolerant, vis frisinn og ikke ta deg selv så høytidelig. Det har jeg tatt med meg og det tror jeg er viktig. Det gjelder å ikke irritere seg over alt og alle, og ha et positivt menneskesyn.

Nå ønsker han elever, foresatte og ansatte og Stovner bydel lykke til videre med å utvikle Rommen skole og kultursenter til å bli et samlingssted for kunnskap og kultur til glede for alle. Han håper også visjonene hans for skolen brukes i dette arbeidet.

- Jeg kommer til å savne ungene mine, sier han.

Som alltid understreker rektor Langmoen at han bare har vært borti fine unger i løpet av de 19 årene på skolen, og han kommer nok til å tenke litt på dem hver gang han ser bort på gullhjelmen sin som han fikk av entreprenøren og stolt gikk rundt med under byggeperioden.

Den har han tatt vare på som et minne om visjonen som ble til virkelighet.

 

Siste nytt i Nyheter

Groruddalens rolle<BR> i byutviklingen

Stor konferanse om Groruddals-satsing og boligbygging:

Groruddalens rolle
i byutviklingen

  • Boligbygging

På torsdag og fredag samles politikere og fagfolk til to konferanser om utviklingen i Groruddalen med vekt på Groruddals-satsingen og boligbygging. Målet er å markere dalens innflytelse fra 2007 og inn i fremtiden.

Glemmer ikke <BR>Alna ridesenter

Budsjettforhandling 2017:

Glemmer ikke
Alna ridesenter

  • Alna ridesenter

Frp velger å sette av én million kroner i sitt alternative budsjett til å nedbetale deler av Alna ridesenters lån og håper på bred politisk støtte. Budsjettet skal vedtas i dag.

Folkehelsebydelen

Folkehelsebydelen

  • politikk

Ved månedsskiftet la bydelsdirektør Øystein Eriksen Søreide frem budsjettforslaget for Bydel Grorud i 2017. Solid økonomisk styring de siste årene medfører ingen store overraskelser i budsjettet, der videreføring av satsingen på folkehelse er den store fellesnevneren.

 
Trenger din stemme

Skal sette ut ti benker:

Trenger din stemme

  • områdeløft

Programleder Ingvild Risnes for områdeløft Trosterud-Haugerud vil ha forslag til hvor ti benker i området kan plasseres. Områdeløftet har fått 400.000 kroner til strakstiltak.

Vil prøveselge på Furuset

Vil prøveselge på Furuset

  • Furuset

Boligvekstutvalget lanserte sin sluttrapport «Økt boligvekst i Oslo» med 59 ulike tiltak som skal øke takten i boligbyggingen. Et av dem er prøvesalg av tomter på Furuset.

Skapte bånd til Paris

Skapte bånd til Paris

  • Grorudungdom

Siden 2009 har ungdom i Bydel Grorud jobbet med dialogarbeid. Nå har de innledet et samarbeid med Nansens fredssenter og den norske ambassaden i Paris.

 
- Vi kan ikke <BR>miste Bydelsrusken

- Vi kan ikke
miste Bydelsrusken

  • Bydelsrusken

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) vil styrke tilbud som Bydelsrusken fremover. Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap) og Rusken-general Jan Hauger tok han turen til Alna for å få inspirasjon.

Undervarme skal <BR>minske forskjeller

Ny kunstgressbane på Kalbakken:

Undervarme skal
minske forskjeller

  • Kunstgress

Byrådet og Obos vil utjevne en skjev fordeling av kunstgressbaner med undervarme i Oslo. Derfor foreslås det å bygge ny bane på Kalbakken - som klubbene kan dele på.

- Prosessen har stoppet opp

- Prosessen har stoppet opp

Statens vegvesen regulerer ny gang- og sykkelbro mellom Ulven-Teisen. Nå stikker ulike offentlige etater kjepper i hjulene for hverandre, noe FAU-leder Attia Mirza Mehmood og Tore Syvert Haga (SV) reagerer på.

 
Kan toppe stortingslista

SV-topp flytter til Veitvet:

Kan toppe stortingslista

  • SV

I morgen blir det kampvotering om plass på SVs stortingsliste 2017 - og flere groruddøler har en sjanse. Toppkandidat Kari Elisabeth Kaski har nettopp kjøpt hus på Veitvet.

Vil legge ned <BR>Kulturhuset Påbanen

Vil legge ned
Kulturhuset Påbanen

  • bydel bjerke

Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen har behandlet sitt siste budsjett for Bydel Bjerke. Bydelen står overfor store kutt - og et av forslagene er å legge ned tilbudet til Kulturhuset Påbanen.

Åpnet Jesperudjordet

Åpnet Jesperudjordet

– en møteplass for alle

På torsdag åpnet Jesperudjordet som skal være for alle. Beboerne har vært med på å bestemme hvordan det skal se ut og nå er det dem som skal bruke det.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!