Wang tilbake på gamle Tøyen jernbanestasjon

Wang tilbake på gamle Tøyen jernbanestasjon

 

Per Wang (82) arbeidet ved Tøyen jernbanestasjon fra 1958 til den ble lagt ned i 1963. Vi ble med tilbake til stasjonen på ryggen av Ola Narr, 75 m.o.h., nord for for Tøyenbadet.

Tekst:

Publisert:

Stasjonen ble oppført og tatt i bruk i 1904 ved åpningen av hele Gjøvikbanen, selv om strekningen Grefsen-Gjøvik var åpnet allerede to år tidligere. Allerede fra starten av ble stasjonen betjent alle dager døgnet rundt.

- Stasjonsmester og tre jernbanetelegrafister delte vaktene i alle år fram til nedleggelsen i 1963, forteller Per Wang (82) som arbeidet ved stasjonen.

Wang var ved Tøyen stasjon fra 1958 til den ble lagt ned i 1963. Men innen den tid hadde han en mangslungen og lang tjeneste mange steder i NSB å se tilbake på.

Han begynte som jernbaneelev rett etter krigen i 1946. Etter tre år med tjeneste langs mange jernbanestrekninger i Norge, deriblant Valdresbanen (gikk til Fagernes og er nå nedlagt) og den fortsatt problematiske Østfoldbanen (stor trafikk og for liten skinnekapasitet), ble Wang i 1949 innkalt til skolegang på Jernbaneskolen. Men i de foregående tre årene hadde han hele tiden avlagt fagprøver under veis. Wang fikk for øvrig samme utdanning og praktisk opplæring som tidligere NSB-direktør og senere stortingsrepresentant for KrF, Kåre Kristiansen.

Etter mange forskjellige jobber og tjenestesteder i statsbanene, søkte Wang seg til Tøyen stasjon.

- Det var nært der jeg bodde og en god arbeidsplass, sier Wang.

Han hadde nå tittelen telegrafist. I praksis betød det at han solgte billetter, ekspederte gods, betjente stillverk og alle andre gjøremål som er vanlig ved en liten stasjon.

- Stasjonen var døgnåpen og vi var fire mann som gikk i turnus, mines Wang.

En kvelds- og nattevakt begynte klokka 18 og var slutt klokka 8 dagen etter.

- Tjenestelistene sa riktignok at vaktene skulle være litt annerledes, men vi fire som arbeidet på stasjonen gjorde våre tilpasninger til vår situasjon, sier Wang lurt.

I 1961 gikk den gamle stasjonsmesteren av, og det siste halvannet året før stasjonen ble nedlagt, var Per Wang konstituert stasjonsmester ved Tøyen stasjon.

Stor trafikk

Grunnen til at administrasjonen bestemte at stasjonen skulle være døgnbemannet, relaterte seg til sikkerhetsmessige forhold.

- Tøyen var forgreningsstasjon for to banestrekninger som var strukket i to forkjellige geografiske traseer, hvorav selve Gjøvikbanen gikk mellom Kristiania øst - Tøyen - Grefsen - Gjøvik. Banen var enkeltsporet, men ettersom skiftestasjonen for godstogene lå på Loenga ved Mosseveien, ble det samtidig bygget et sidespor derfra og opp til Tøyen stasjon. Der ble godstogene ledet over til hovedsporet og omvendt, sier Wang.

Ifølge Wang var lyssignaler ennå ikke tatt i bruk på denne tiden.  Signalmastene var i stedet utstyrt med semaforer, som togekspeditøren kunne fjernstille i bestemte stillinger, slik at lokomotiv-førerne kunne lese trafikksituasjonen som gjaldt for hans tog.

Han kan også fortelle at under første verdenskrig fikk stasjonen installert et stort batteridrevet stillverk, som måtte lades opp hver annen dag da det ikke var teknisk mulighet for tilkopling til strømnettet. Det var likevel så sterkt at alle signaler og sporveksler kunne fjernstyres inne fra stasjonskontoret. Dette var en stor lettelse for togekspeditøren: Det var mange togkryssinger i løpet av en vakt.

Fra inn- og utland

Selve stillverket var så stort at stasjonen i 1913 måtte få et tilbygg på cirka 24 kvadratmeter med vinduer ut mot sporene og stasjonsområdet.

- Alt teknisk utstyr, herunder telegraf og telefoner, samtidig som det var togekspeditørens arbeidsplass, ble samlet der. Den opprinnelige stasjonen - som inneholdt venteværelse, billettsalg, pakkhus og kontor for stasjonsmesteren - forble uendret og med innvendig trapp opp til det nye stillverket, forteller  Wang.

Fra sin egen tid ved stasjonen erindrer Wang at det i kveldstimene passerte godstog fra Loenga skiftestasjon Tøyen med vogner fra inn- og utland.

I de tidlige morgentimer kom i motsatt retning godstogene med vogner fra Bergensbanen, Gjøvikbanen, Valdresbanen og Skreialinjen, alle med Loenga som bestemmelsesstasjon. Togene var enormt lange med alle typer gods- og tankvogner, og de ble trukket av store damp- eller diesellokomotiver. Disse var så kraftige at man på stasjonen tydelig kunne høre når godstogene startet på Loenga for å slite seg opp til Tøyen. Ingen av datidens damp- og diesellokomotiver eller godsvogner eksisterer i dag.

I tiden fra kl. 06.00 til kl. 24.00 preget persontogene - det vil si lokaltog, strekningstog og fjerntog - trafikkbildet på stasjonen.

- Før, under, og etter krigen fram til slutten av 1950-årene var det et betydelig antall reisende som benyttet jernbanen til og fra Tøyen, også i helgene, kan Wang fortelle.

I 1963 ble skinnegangen mellom Oslo Ø og Grefsen - etter mange års arbeid - åpnet for dobbeltsporet trafikk, hvilket innebar at det sikkerhetsmessige aspektet knyttet til Tøyen gjennom 59 år opphørte.

Dette førte som planlagt til at både stasjonen og godstogsporet ble nedlagt. Gjøvikbanen ble samtidig åpnet for elektrisk drift. Stasjonen har fra samme år status som holdeplass. På stasjonen stopper nå bare lokaltogene for av- og påstigning.

På 1980-tallet ble stasjonsbygningen jevnet med jorda...

Siste nytt i Nyheter

– Kommer ikke til <BR>huset på prærien

De første 56 boligene av totalt 800 OBOS-leiligheter på Vollebekk hadde salgsstart tirsdag 25. april.

Ny turvei med <BR>bekk og belysning

Det blir ny bekk, turvei og belysning på Rommensletta.

 
Pusser opp kjøkkenet

Nestemann ut som får tildelt IKEA nabofond er Furuset Fotball IF og deres møteplass på Furuset stadion. I ni år har de søkt om midler til oppussing av oppholdsrommet sitt. Nå skal drømmen gå i oppfyllelse.

- Oslos fineste NAV-lokaler

Bydel Bjerke har flyttet inn i nye lokaler «rett over veien» fra Økern senter. NAV har fått publikumsmottak i 1. etasje - og kan ikke få rost den nye utformingen nok.

Tar opp kampen <BR>mot «skremselskapital»

Jan Bøhler (Ap) foreslår at politiet kan iverksette oppholdsforbud for enkelte personer som er ute etter å bygge seg opp et voldsrykte for å virke farligere i et ungdomsmiljø. Nå skal justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) gå videre med saken.