ANNONSE

Den ensomme iskrigeren

Den ensomme iskrigeren

GODE MINNER: Cato Cocozza måtte forlate klubben i sitt hjerte, men fra sofakroken minnes han en fantastisk tid i VIF. FOTO: Anders Grydeland (www.grydis.no)

Ammerud-gutten Cato Cocozza (30) måtte ta et tungt og dramatisk farvel med Vålerenga før årets sesong. Nå koser han seg med gode minner foran TV-skjermen.

Tekst:

Publisert:

– Jeg er ikke bitter, det er kanskje en klisje, men når en dør lukkes, åpnes en annen. Sånn har det vært for meg og jeg koser meg i «garasjen» på Manglerud, sier Cocozza.

TV-serien, Iskrigerne, ble spilt inn i fjor og følger Vålerenga tett. I løpet av fjorårets sesong skal kameraene vise opp- og nedturer. Cocozza er en av profilene som har fått mye TV-tid. Han erkjenner at premierefesten på «bortebane» ble følelsesladet.

Kongen i VIF

– Det verste var nok premierefesten, da gikk jeg litt rundt i bakgrunnen og følte at jeg var på bortebane. Men det var godt å møte venner og supportere, det er tross alt klubben i mitt hjerte, forteller han.

Tre dager før oppkjøringen til årets sesong, fikk Cocozza beskjed om at han ikke var ønsket med videre. Nyheten mottok han på telefon, dermed måtte han starte jakten på en ny klubb. En blytung beskjed for 30-åringen som har spilt fem sesonger på Jordal. Men vel så tungt var det å forlate klubbens materialforvalter, Roar Holmen.

– Roar er symbolet på hva Vålerenga handler om. Han setter idretten i perspektiv og oppsummerer hovedingrediensen i et godt samhold. Skal jeg trekke fram en vinner fra TV-serien, så må det bli Roar, forteller Cocozza.

Matrealforvalteren har fått kallenavnet «Cola»-Roar etter hyppig forbruk av Coca Cola. Men den karismatiske sukkerdrikke-kongen har også stått fram og fortalt om sitt liv med rus. Ishockeyklubben ble redningen, og Cocozza minnes fortsatt den dagen han tok farvel med Vålerenga og Roar Holmen.

– Den dagen jeg forlot garderoben kom Roar bort til meg og sa; «Faen, det er alltid jeg som må gjøre drittjobben og si farvel til de beste gutta. Ha det, Cato».

– Det glemmer jeg aldri og det veier tungt når det kommer fra ham. Roar er kongen i Vålerenga, så enkelt er det, sier Cocozza.

Trives i ruta

Siden VIF-avskjeden har imidlertid Cocozza spilt seg varm i Manglerud Star. Nå kjemper klubben for å overleve på det høyeste nivået, en ny situasjon for den tidligere Vålerenga-spilleren, som har funnet seg godt til rette i gult og grønt.

– Jeg er sikker på at vi skal klare oss. Enten i form av at vi plukker med oss tilstrekkelig med poeng, eller i en kvalik. Hockeyfamilien i MS-«garasjen» er helt rå, jeg har blitt glad i menneskene og klubben.

– Vi kan tape syv kamper på rad, men når du kommer i garderoben er det god stemning uansett. Jeg er glad og ydmyk for at jeg får oppleve denne klubben, innrømmer han.

Men medaljen som TV-stjerne har også sin bakside. På skjermen får seerne se en Cocozza som ikke samler på sølvtøy. Det gir han uttrykk for når Vålerengas direktør, Jan Tore Kjær, finner noen gamle medaljer.

– Jeg har fått noen meldinger som følge av det utspillet. Det er ikke uvanlig at motspillerne sender noen stikk til meg i kamp. «Du samler ikke på sølvtøy du, Cato». Den får jeg ofte høre nå som jeg spiller for å overleve i divisjonen med MS.

– Og det sier seg selv at du ber om trøbbel, når jeg i beste sendetid på TV ber dama om hjelp til å føne håret. Men det preller av meg, det er sånn ishockey skal være. Jeg hadde vært mer bekymret om ingen sa noe, ler han.

Far som sønn

Til tross for stolte ishockeytradisjoner i familien, var det ingen selvfølge at Cato Cocozza skulle knyte på seg skøytene. Han gir faren, Knut Olav Mario Cocozza, æren for et liv på isen han ikke ville vært foruten.

– Jeg fikk aldri se pappa på isen, til det er han for gammel. Men jeg registrerte at han hadde porselen-tenner. For min del startet det med fotball i Grei, men jeg trives best med skøyter.

– Det faktum at han alltid støttet meg ble avgjørende. Betydningen av å følge sønnen sin rundt og følge opp fra dag til dag, er uvurderlig. Jeg kan ikke sette ord på hvor mye han har betydd for meg, understreker Cocozza.

Etter ett år i VIF gikk turen videre til Sparta Sarpsborg, hvor han blant annet markerte seg med gullhjelm på hodet. I 2010 vendte han tilbake til klubben i sitt hjerte, Vålerenga. Fire år senere, og til tross for at han spiller for MS, er han en av VIF-fansens favoritter.

– Jeg har blitt stemplet som en undertallspiller, fansen liker vel spillere som får juling og smerte. Men skal jeg være helt ærlig så er jeg ikke veldig glad i smerte, sånn sett så ligner jeg ikke på pappa, sier iskrigeren.

Mye godt i vente

Før TV-innspilling hadde Ammerud-gutten et ønske om å fremstille ishockey-spillere som modne og voksne gutter. Den ambisjonen vakler på tynn is, erkjenner Cocozza.

– Målet var å vise litt modne sider av oss selv, men jeg føler ikke at vi er helt i mål med det prosjektet. Prototypen på en hockeyspiller kommer nok til å leve noen år til etter denne TV-serien. Dessverre er ikke de villeste episodene vist ennå, jeg skal ikke røpe for mye, men jeg var heldigvis smart nok til å holde meg unna.

– Årsaken til at dette har blitt en suksess, handler i stor grad om at seerne får innblikk i et lukket miljø. Jeg tviler sterkt på at andre idretter har like stor takhøyde i garderoben. Jeg kan imidlertid love at Glenn Jensen og Jonas Knutsen kan vente seg en hevnaksjon, avslutter Cocozza, vel vitende om at duoen hadde det moro på hans bekostning.

Siste nytt i Sport

Pur fotballglede!

Forrige uke var Grorud kunstgress åsted for årets mest konsentrerte samling fotballglede, da over 300 barnehagebarn fra bydelen fylte banen til randen. Klissvåte og superblide, fotball er moro!

ANNONSE
Reddet uavgjort mot Alta

Grorud så lenge ut til å styre mot tap hjemme mot Alta, men da er det godt å ha flere blad Kastrati i stallen!

 
Skremte vettet av Urædd

Grei Kvinner Elite har slitt så langt i sesongen, men da Urædd kom på cup-besøk fremsto Groruddalens beste fotballdamer plutselig som et helt nytt lag.

Full kontroll mot Follo

Follo har vært i siget de siste kampene, men i Grorud idrettspark ble de for smågutter å regne. De gulkledde fra Groruddalen gjorde stort sett som de ville og tok hjem en enkel seier.

Exit i cupen

Det ble bare nesten for Grorud hjemme mot Elverum.

 
ANNONSE