- OL-avstemningen viser at Groruddalen er veldig positive til OL. Alle dalens fire bydeler ligger godt over snittet til resten av byens bydeler. Samlet sett var 60,3 prosent i Groruddalen positive til et OL i 2022 mot et snitt på 53,5 i hele byen (av alle som stemte, inkludert blanke stemmer).
- Den optimismen var et helt avgjørende bidrag for å få ja til OL, sier Norvald Mo.
Lederen av Oslo Idrettskrets, som selv bor på Stovner, har regnet på tallene fra folkeavstemningen som kom tidlig tirsdag morgen. Der fant han ut at det i Alna bydel var 60,7 prosent som var positive, mens det i Bjerke bydel var 58,9 som ga tommelen opp for OL og Paralympics. I Grorud bydel var det 58,5 prosent, mens det i dalens mest OL-vennlige bydel, Stovner, var det hele 62,4 prosent som stemte ja. Det er bare 0,4 prosentpoeng bak Vestre Aker som ble Oslos mest OL-vennlige bydel.
- Tallene viser flere ting. For det første har de motbevist at OL bare er for fiffen på vestkanten, og at et OL kun er noe de vil ha. Avtstemningen har vist at OL-interessen er stor i øst, og at vi i Groruddalen er veldig idrettsinteressert, sier Norvald Mo.
Gode forutsetninger
Kretslederen takker alle som har vært med å bidra til at tanken om et OL og Paralympics i Oslo fortsatt lever. Samtidig minner han om at Oslo har forutsetningene for å takle dette.
- Når det nå ble et klart ja-flertall, tror jeg det først og fremst skyldes at mange er glade i idrett og store idrettsstevner. Vi er glade for at norske idrettsutøvere kan hevde seg internasjonalt, og da bør også Norge med jevne mellomrom kunne være arrangør der vi har forutsetninger for å klare det. Det har vi i vinteridrett, sier Norvald Mo.
Mange har også vært kritiske til prislappen for et OL og Paralympics.
- Jeg mener en skal lete lenge for å finne et sted der et vinter-OL og Paralympics kan arrangeres billigere enn nettopp her. Oslo og Lillehammerregionen har mange av de anleggene som trengs, fortsetter Mo.
Ikke på bekostning
Under valgkampen var ett av nei-sidens mest brukte argumenter at OL og Paralympics i 2022 ville gå på bekostning av breddeidretten som har andre behov for anlegg enn det et OL og Paralympics har. Flere mente også at en olympiade ville trenge mye administrative ressurser og at det vil gå på bekostning av planlegging og prosjektering av andre anlegg i Oslo. Norvald Mo innrømmer at denne frykten på ingen måter har vært grunnløs. Oslo Idrettskrets har selv vurdert dette.
- Alt går ikke på skinner når det gjelder å legge til rette for idrett i Oslo. Vi har for dårlig anleggsdekning, og mange venter altfor lenge på å få det idrettsanlegget de skulle hatt for lenge siden. Derfor har også Oslo Idrettskrets vært klare på at innsatsen for å få OL og Paralympics til Oslo ikke skal gå på bekostning eller komme i stedet for breddesatsning.
- OL-arbeidet må være en del av det, slår Mo fast.
Drahjelp med OL
Likevel mener Norvald Mo at et OL og Paralympics i 2022 vil gjøre det lettere å realisere anleggene som byen trenger.
- Det må jobbes videre med å få flere anlegg og rehablitere de anleggene vi har. Ikke bare for vinteridretten, men for alle idrettene. Blant annet må vi ha på plass mange flere idrettshaller og svømmeanlegg.
- Et OL og Paralympics vil gjøre det lettere å realisere dette, fordi staten kan avlaste Oslo kommune med finansiering av de anleggene vi trenger til OL og Paralympics, sier Mo.
Lang vei igjen
Når det nå er lagt et politisk og demokratisk grunnlag for at Oslo kan søke, er det på ingen måte gitt at man får arrangementet, men Norvald Mo mener Oslo har lagt et godt grunnlag for videre behandling. Skulle man ikke nå fram med ønsket om et OL og Paralympics, er ikke arbeidet forgjeves mener Mo.
- Vi får inderlig håpe at det lykkes. Og skulle vi ikke lykkes, er det arbeidet som er nedlagt på ingen måte bortkastet. Vi trenger de anleggene et OL og Paralympics vil kunne gi oss uansett. Vi trenger ishallene og vi trenger flere skianlegg. Oslo kommune må arbeide videre med planene for å realisere dette, også med det utgangspunktet at vi vil ha disse anleggene om vi ikke får OL og Paralympics, sier han.
Stor deltakelse
Til OL-avstemmingen i Oslo var det 435.708 personer som var stemmebrettigede. Totalt ble det avgitt 323 228 stemmer. Det gir en valgdeltakelse på imponerende 74,21 prosent.
Totalt antall avgitte stemmer fra Groruddalen var til sammen 39.834 stemmer. Høyest antall stemmer kom i Alna bydel. Der sa 13.045 personer sin mening om OL.
Totalt sett er 55,1 prosent av Oslos befolkning positive til et OL og Paralympics i 2022 (sett bort fra blanke stemmer), mens 44,9 prosent er negative (sett bort fra blanke stemmer).
- Tallene kan bli korrigert ørlite ned fordi man lot innbyggere med kun stemmerett ved kommunevalg avgi stemme i folkeavstemmingen, mens oppgitt antall stemmeberettige kun omfatter stemmeberettigede ved stortingsvalg (norske statsborgere).
