Veien til OL

Veien til OL

 

12. august går Rødtvedt-gutten Stig-André «Stigga» Berge ut i bryteringen under OL i Beijing. Her kan du lese om veien fra en liten pjokk til en av verdens beste brytere. En vei som meget mulig kan ende med OL-medalje til Groruddalen.

Allerede som en tre år liten pjokk kunne man se Groruddalens OL-håp på brytemattene. Broren var aktiv med bryting og hans far hadde også holdt på med sporten

- Egentlig ble jeg født på brytematta, jeg startet i hvertfall tidlig. Som ung gutt som så opp til storebror dilta jeg etter ham på treninger. Her prøvde jeg meg litt, og fikk litt juling, men jeg syntes det var stas. Det var her jeg fikk mitt første møte med bryting, og jeg minnes de gode dagene. Etter dette har jeg jo blitt værende på matta, sier «Stigga».

Etter hvert som tiden gikk utviklet «Stigga» seg til å bli en bryter som ikke bare de lokale kretsene i Groruddalen la merke til, men også de nasjonale og internasjonale brytekretsene.

- Når var det du skjønte at du var god?

- Det er vanskelig å svare på. Jeg vant jo alt i Norge, og stort sett alt i nordisk, mens jeg måtte utenlands for å oppleve tap. Da jeg var i 14-årsalderen vant jeg også noen turneringer i Polen.

- Det er mulig at jeg da skjønte at jeg kunne beherske sporten, og at jeg begynte å bli god. Når jeg hadde skjønt dette var det bare å fortsette, sier han.

Og nettopp dette oppsummerer «Stiggas» psyke på en fin måte. Han har aldri vært den som har latt seg knekke, og han streber alltid etter å nå målene sine, som alltid er høye.

- Det har alltid ligget i min natur at hvis jeg ikke har klart målene mine, blir jeg bare mer gira på å klare det til neste gang, forteller han.

Kunne blitt innebandy

At «Stigga» valgte å gå hele veien for å bli bryter er det nok ingen som angrer på, men han kunne fort endt opp med å bli innebandyspiller istedenfor.

- Jeg drev med mange idretter før. Både fotball, bryting og innebandy. Jeg husker godt da vi ble norgesmestre i innebandy med Grei, det var dødskult. Men alle idrettene tok fryktelig mye tid både for meg og foreldrene mine som fulgte meg overalt. Da jeg var 15 tok jeg valget og satset på brytinga. Her vant jeg alt som var, og samtidig følte jeg at det var den idretten som ga meg mest igjen.

- Jeg elsker å bli skikkelig sliten, og bryting var det riktige valget for meg, sier han.

Etter dette har «Stigga» gitt oss mange store prestasjoner å mimre tilbake på. Men hvilket minne husker han best selv?

- Det må bli den første gangen jeg var med i senior-EM. Jeg var 17 år, og hadde fått lov til å være med som læregutt av landslagstrener Jon Rønningen. Jeg hadde såvidt fått hår under armene, og gikk ut i ringen i Istanbul. Der satt det 12.000 gærne tyrkere å heiet meg fram til å slå en 29 år gammel svenske 9-1 i første kampen. Dette var enormt stort.

- Jeg husker fremdeles svenskene kom bort til meg. De var i vantro over at jeg bare var 17 år, ler han.

Kvalikk vs EM-sølv

- Hva er din største presentasjon på brytematta?

- Det begynner å bli litt å velge mellom. Jeg setter EM-sølvet mitt veldig høyt, men likevel synes jeg det er en like stor presentasjon at jeg kvalifiserte meg til OL. Selv om dette er store presentasjoner, har jeg fremdeles ikke fått det jeg trener for. Jeg skal ta et OL-gull, så jeg blir aldri helt fornøyd før jeg får det, sier han.

Gull?

I skrivende stund er det ca. en måned til «Stigga» får sjansen til å ta det gullet. Selv er han en optimistisk realist med tanke på sjansene sine.

- Gullet kan komme, men det er mye som skal klaffe. Både formen, vekt og humør vil avgjøre dette. Jeg har trent hele livet for dette, og selvfølgelig håper jeg at alt vil gå veien. Det er totalt 19 brytere som kan ta gull i min klasse, og nåløyet er ekstremt trangt.

- Slik som det har gått i det siste føler jeg at jeg er kapabel til å klare det. Det er mange i verden som frykter meg, men det er så lite som skiller fra førsteplass til sisteplass. Alle som er med er gode nok til gull, sier han.

- Er det gull som er målet?

- Det er medalje som er målet, og gull skal jeg ta i 2012. Når det er sagt kan jeg godt ta gullet nå. Da kan jeg cruise til et nytt gull i 2012 og kopiert Jon Rønningen, ler han, før han blir litt mer alvorlig.

- Jeg liker egentlig ikke å snakke så mye om medaljer enda. Jeg må gjøre jobben først, tenke kamp for kamp og omgang for omgang. Klarer jeg å gjøre det kan jeg klare gull, sier han.

Gull eller ikke, man skal ikke avfeie det stykke arbeid «Stigga» har lagt ned i treningstimer før OL. Spesielt den siste tiden har vært hektisk.

- Jeg landet på Gardermoen sent på kvelden etter at jeg kvalifiserte meg. Dagen etter var jeg på trening klokka 10.00. Etter dette har det vært fullt kjør hele veien. Jeg har vært frem og tilbake på treningsleire i Polen, og det har vært et jævla kjør med to til tre treninger hver eneste dag. Det har vært hektisk, men jeg elsker det for det, sier han.

Villdyret er snart løs

- Føler du deg klar for OL?

- Absolutt. Jeg vil gjerne si til hele Groruddalen at det bare er å benke seg foran tv-skjermen når jeg skal i ilden. Jeg er i mitt livs form, og dere skal få se en villmann fra dalen som lover å kline til alt han kan. Jeg går på matta den 12 august, og jeg kommer til å være et udyr, sier han.

 

Siste nytt i Sport

Vant i Camp Grasrot

Da Norsk Tipping så etter lag og foreninger som ville være med i konkurransen Camp Grasrot, var ikke Taufique Rana fra Grorud Taekwondo klubb sen med å melde seg.

45 år med basketmoro

Ammerud basket inviterer også denne våren til Ammerud Open. Fra 11.-14. mai er det basketglede som står i fokus på Apalløkka, og i år er det faktisk 45 år siden første gang de mørkegrønne inviterte til sin første turnering.

 
Vil fortsette framgangen

Etter flere sesonger i nedrykksumpa fikk endelig Grei Kvinner Elite en opptur med en trygg sjetteplass i fjor. Med samme spillerstamme og gode forsterkninger er planen å fortsette fremgangen i 2017.

Lærer bort selvforsvar - der folk er

Etter 24 år innen økonomi og regnskap, kaster Thomas W. Myhre (45) inn håndkleet. Nå har han startet for seg selv - og da med noe han brenner for - nemlig realistisk selvforsvar.

Grorud går for gull!

Etter omleggingen av seriesystemet er konkurransen i PostNord-ligaen hardere enn noensinne. Det skremmer imidlertid ikke Groruds fotballherrer. De er klare i sin tale og går for gull og opprykk til OBOS-ligaen.