Hun klarte heldigvis å legge bånd på seg. Meningsmålingen som hun ble så glad for kan gi inntrykk av at Høyre er større enn Arbeiderpartiet i Groruddalen. Det får vi se på når valgresultatet foreligger til høsten.

Den lykkerusen unner jeg henne, men vil likevel ta for meg en del av det hun skriver videre i innlegget. Hun viser til at det er trangere tider for folk flest, og at mange føler engstelse og usikkerhet for fremtiden. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men som et eksempel på hvordan armod og fattigdom sniker seg innpå oss, skriver hun at mange nå velger «å kjøpe First Price fremfor ordinære varer for å spare penger». Jaha. Jeg kan opplyse Arina Aamir om at jeg selv, med en velberget privatøkonomi i mange år, har valgt First Price når jeg handler på KIWI, og har overhodet ikke registrert noen kvalitetsforskjell på f.eks. gulrøtter eller frossenfisk sammenlignet med «ordinære varer». At det er fattigdom i deler av Groruddalen er imidlertid velkjent og har vært det mye lenger enn i den dyrtidsperioden vi nå er inne i. Det er nettopp derfor vi i Arbeiderpartiet på alle nivåer i Oslo-politikken arbeider med løsninger for å motvirke økende forskjeller i våre bydeler.

Så kommer det litt av en kraftsalve: «Med et styre som virker umodne, utroverdige og usympatiske, lengter nå folk etter tryggheten og sympatien de følte med Høyre». Er det Oslos byråd, flertallet i bystyret og bydelsutvalgene eller regjeringen Høyres kandidat nå velger å karakterisere på en slik måte? Med respekt å melde mener nå i hvert fall jeg at dette er en umoden og usympatisk debattform.

Så kommer en rekke med velkjente Høyre-argumenter om valgfrihet, enten det gjelder private barnehager eller sykehjem. Greit nok, men så gjør Aamir seg til garantist for at «familiens økonomi ikke skal være til hinder…» for at barn skal kunne delta i fritidsaktiviteter, etc. Tja, spør jeg. Var det Høyre som innførte gratis kjernetid i aktivitetsskole og barnehage eller fikk fart på anlegg av flerbrukshaller, kunstgressbaner og andre fasiliteter for barn og unges utfoldelse? Arrester meg gjerne hvis jeg husker feil. Som politisk tillitsvalgt i Bydel Bjerke siden 2001 er det jeg først og fremst ser tilbake på i de årene Høyre styrte byen, nedskjæringer og såre kutt, bl.a i tilbud til barn, unge og eldre.

Ja, hva kan vi egentlig vente oss dersom Høyre skulle lykkes i å gjenerobre det politiske flertallet i Oslo? Vi settes på sporet når Aamir i sitt innlegg viser til at «Arbeiderpartiet vil sløse penger på oppkjøp av private eldrehjem». Vel, for det første kan man spørre seg om hvorvidt det er mer «sløsete» å kjøpe og ruste opp en tidligere privat institusjon enn å bygge en ny fra grunnen av (noe vi for øvrig også gjør)?

For det andre er jeg redd for at denne sløseretorikken vil komme til syne også på mange andre velferdsområder dersom Høyre igjen setter seg ved roret.

Aamir avslutter sitt innlegg med nok en kraftsalve: «Vil du ha fire nye år med et byråd som vil ta friheten fra deg og gi mer makt til seg selv»? En så vidt merkverdig ytring får meg til å minnes Høyres avdøde hedersmann, Kåre Willoch, som en gang sa følgende: «Det gjelder å være seg sine argumenters holdbarhet bevisst». Det er jeg hjertens enig med ham i, selv om det ikke alltid er like lett å leve opp til et slikt ideal.

Vi skal om ikke lenge inn i en avgjørende valgkamp om vår hovedstads og ikke minst Groruddalens fremtid. I likhet med Høyres kandidat er jeg stolt av å bo i Groruddalen. Jeg ønsker Arina Aamir lykke til med valget, og ser frem til å møte Høyre til gode meningsutvekslinger på valgkampens mange arenaer.

Les også:

Groruddalsdebatt: Et Oslo på sitt beste