ANNONSE
Groruddalen
Birgitte Undli og de andre ansatte i bydelen med hjerte for Bjerkes unge.
 Foto: Ørjan Brage

Birgitte Undli og de andre ansatte i bydelen med hjerte for Bjerkes unge. Foto: Ørjan Brage

– Forebyggende ungdomsarbeid fungerer. Det er grunn til optimisme

Tallene for ungdomskriminalitet i Oslo peker i riktig retning. Det skyldes ikke minst det forebyggende arbeidet ute i bydelene.

Publisert:

Noe av det første som dukket opp på pulten til Usman Mushtaq (Ap) da han tok over som byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester var en politirapport om at ungdomskriminaliteten har gått ned og at man registrerer færre unge gjengangere.

– Vi ser en positiv trend, men det er ingen garanti for at dette bare fortsetter automatisk. Vi må jobbe, det må satses og det må prioriteres, sier han.

De siste ukene har han vært rundt i byen, og Groruddalen, for å bli bedre kjent med blant annet forebyggingsarbeidet. Fredag la han turen innom Veitvetklubben sammen med stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam.

– Oslo har verdens beste ungdommer. De er engasjerte, nysgjerrige og interesserte. Da må vi ta vårt ansvar med å få dem i jobb eller annet som fanger den innsatsviljen.

– Må begynne tidlig

Og to som vet mye om hvordan det fungerer er Sewit Asfaha og Aaron Davis Kirya-Atabala, som begge jobber med forebygging og SaLTo i Bydel Bjerke.

De har merket de samme tendensene som var skissert i politirapporten fra februar, og mener at noe av det som fungerer bra i Bydel Bjerke er at innsatsen er tidlig nok.

– Før har man gjerne blitt koblet på når ungdommene er 16-17 år gamle, og da har det allerede gått så langt at det kan være vanskelig å snu. Når vi begynner forebyggingen tidligere er det også lettere å få gode resultater, sier Aaron.

– Vi har vært gjennom en vanskelig tid for veldig mange unge, men jeg mener at det er grobunn for optimisme her.

Sewit nikker anerkjennende og legger til at man i større grad må snakke sammen på tvers av skole, klubber, idrett og bydel.

– Det er utrolig viktig at vi kommer vekk fra den silo-tankegangen. Det vil også forhåpentligvis gjøre det lettere å varsle om bekymring eller faresignaler, uten at den meldingen stopper opp i systemet.

Kamzy

Og akkurat det er Kamzy Gunaratnam opptatt av å få fortgang i. Som spesielt engasjert på justisfeltet har hun og Arbeiderpartiets stortingsgruppe sendt en oppfordring til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om å utrede mulighetene for å få inn den danske rettspleieloven som en del av det norske lovverket.

– Vi har en utfordring der taushetsplikten og avvergingsplikten går i veien for hverandre, sier hun.

For å eksemplifisere:

En 13-åring har et begynnende rusproblem, men sier ikke noe til foreldrene. Uten konkret samtykke kan heller ikke utekontaktene gjøre dette uten konkret samtykke. Andre personer som har sett dette kunne tidligere gå til politiet og få hjelp, men dette vil nå ikke ha noen effekt.

– Med en rettspleielov kan denne informasjonen komme fram til de behandlende enhetene, som da faktisk kan ta målrettet kontakt med den det gjelder, forklarer Kamzy.

Frivillighet

Men hvis man skal lage enda et lag rundt ungdommene, er man avhengig av flere enn bydel og kommune.

– Frivillighet og forebygging er en utrolig viktig kombinasjon, sier Usman.

– Lokalmiljøet kan få innpass og nå fram på steder det offentlige ikke kan.

Klubbleder på Veitvet, Birgitte Undli, benytter muligheten til å rose den frivillige innsatsen i tilknytning til klubben og aktiviteten på Veitvet senter.

– Spesielt er det mange mødre som bidrar en masse. Og det er virkelig kjempeviktig, også fordi barna og ungdommene får flere voksenpersoner de kjenner og stoler på.

Lars Erik Fuglesang, BU-leder i Bjerke, setter alltid pris på at bydelens arbeid treffer blink.
 Foto: Ørjan Brage

Lars Erik Fuglesang, BU-leder i Bjerke, setter alltid pris på at bydelens arbeid treffer blink. Foto: Ørjan Brage

Sommerjobber og feiling

Praten går løst og fast i sofaen på Veitvet, og det er egentlig en god ting når det er så få fasitsvar på temaet.

Dog, det er ett spesifikt tiltak som alle er enige fungerer godt: Jobber.

– Tjene egne penger, kanskje bidra litt til hjemmeøkonomien, mestringfølelse. Jeg tror sommerjobber - og jobber resten av året - er noe av det ungdommene snakker mest om, sier Aaron og Sewit.

– Vi må også innse at det faktisk må prøves og feiles litt når man jobber med forebygging. Så lærer vi hva som funker og legger innsatsen der. Det finnes ingen quickfix, det er ingen som sitter på hele løsningen, sier Usman Mushtaq som en slags oppsummering.

– Men at man må få til mer samarbeid på tvers av alle som har med ungdommene å gjøre, det er et naturlig sted å begynne.

Sewit Asfaha (f.v.), Aaron Davis Kirya-Atabala, Usman Mushtaq og Kamzy Gunaratnam i prat med to av ungdommene som bruker Veitvetklubben, men som gjerne ville anonymiseres i avisa.
 Foto: Ørjan Brage

Sewit Asfaha (f.v.), Aaron Davis Kirya-Atabala, Usman Mushtaq og Kamzy Gunaratnam i prat med to av ungdommene som bruker Veitvetklubben, men som gjerne ville anonymiseres i avisa. Foto: Ørjan Brage

• SaLTo står for «Sammen Lager vi et Trygt Oslo» som er et tverrfaglig og tverrsektoriell samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge i aldersgruppen 12 til 22 år.

• Unge gjengangere er en betegnelse brukt om ungdom og unge voksne som har blitt dømt for fire eller flere lovbrudd i løpet av et år.

Nøkkelord

ANNONSE