BEKYMRET: Her, nord i Bjerke bydel, stopper utviklingen av Hovinbyen. Erik Grønvold og Eva Rueslåtten i Groruddalen Miljøforum frykter det vil få negative konsekvenser for utviklingen av de øvre delene av dalen. Foto:
BEKYMRET: Her, nord i Bjerke bydel, stopper utviklingen av Hovinbyen. Erik Grønvold og Eva Rueslåtten i Groruddalen Miljøforum frykter det vil få negative konsekvenser for utviklingen av de øvre delene av dalen. Foto:Bilde 1 av 2
DELER IKKE BEKYMRINGEN: Byråd Bård Folke Fredriksen (H). Foto:
DELER IKKE BEKYMRINGEN: Byråd Bård Folke Fredriksen (H). Foto:Bilde 2 av 2

GM om kommuneplanen:

–  Frykter negativ utvikling

Groruddalen Miljøforum frykter at den massive utbyggingen rundt Økern og Hovinbyen i takt med flere transport-bedrifter i dalbunnen vil medføre en uheldig utvikling av de øvre delene av Groruddalen.

–  Når man leser kommuneplanen er det mange gode formuleringer og fine ord, men når vi har gått i dybden, ser vi at det er mange bekymringsfulle momenter, sier Erik Grønvold og Eva Rueslåtten i GM.

I februar la byrådet kommuneplanen ut på høring. Planen legger føringer for hvordan Oslos arealer skal brukes i årene som kommer. Nylig gikk fristen ut og alle berørte parter har fått uttale seg. Hovedgrepet i planen er å utvikle den såkalte Hovinbyen der Økern skal stå i sentrum. Utviklingen skal strekke seg opp til Vollebekk, men der stopper det.

–  Vi er redd for at utviklingen vil føre til dårligere vilkår og en negativ utvikling i de øvre delene av Groruddalen. Det er allerede en transportkorridor og når bedrifter i dalbunnen får utvikle seg fritt og generere enda mer trafikk, så bekymrer det oss veldig, sie Rueslåtten.

Markedet rår

De viser blant annet til Bama og Posten som bygger giga-terminaler på Alnabru. Av mindre, men vel så lite ønskede etableringer, trekkes bussdepotene ved Østre Aker vei og Grorud jernbanestasjon fram.

–  Det frie markedet rår og da tar nærlingslivet seg til rette. Konsekvensene merker vi allerede, men når det samtidig gis klare signaler om det ikke blir noen byutvikling i den øvre delen av Groruddalen, er jeg redd for konsekvensen, sier Grønvold.

Siste tilskudd i rekken av bekymringer i dalbunnen er ønsket om etablering av politiets beredskapsbase, samt den nye pelletsovnen på Haraldrud varmesentral som øker den lokale forurensingen.

–  Kommuneplanen løper fram til 2030: Når vi kommer dit, hva da? Ingen vil av fri vilje kjøpe seg en bolig ved siden av en godsterminal, en fabrikk som forurenser eller rett ved en støyende helikopterbase. Med Groruddals-satsingen er vi på rett vei – det må vi bygge videre på, slår de fast

Minst to sider

De kjøper ikke byrådets retorikk om at «folk bor der de vil».

–  Det er gjerne to faktorer som spiller en rolle når man kjøper bolig: Økonomi og miljø. Personer med kapital og ressursser vil ikke av fri vilje bo ved siden av denne typen virksomheter vi er i ferd med å få, og det vil gi negative konsekvenser, sier Rueslåtten.

– Jeg synes dessuten av byrådet kjører en tøff retorikk der de snakker veldig varmt om Hovinbyen, men de er ikke like opptatt av å drøfte de negative konsekvenser. En sak har minst to sider, sier Grønvold.

I tillegg til godstrafikken som generes gjennom industrien i dalbunnen, maner GM til et bedre samarbeid mellom Oslo og nabokommunene. En stor andel av bilistene som står i kø på Riksvei 4 og E6 er pendlere fra Akershus.

–  Med befolkningsveksten vi ser, er det egentlig veldig rart at Ahus-banen ikke skyves lenger fram i tid – den haster mer enn Fornebu-banen. Vi har heller ikke den store forståelse for hvorfor det tar sånn tid – dette er jo alle enig i, sier de.

Må transformeres

Verken Rueslåtten eller Grønvold ønsker å svartmale bildet av Groruddalen, men de føler det er viktig å komme på banen og belyse de negative konsekvensene av kommuneplanen før den blir endelig vedtatt.

–  Hvordan enkelte områder utvikles har noe å si for hele dalens renomé, sier Rueslåtten.

De savner mer offensive politiske holdninger i spørsmålet om å flytte Alnabruterminalen og transformere dalbunnen til et beboelig område.

–  Allerede nå bør det være lov til å diskutere flytting eller nedbygging av terminalen, men det vil selvfølgelig være en lang prosess.

–  Hva bør gjøres på kort sikt?

–  Statens Vegvesen har sagt de skal ta stilling til ulike diagonal-løsninger. Dét må vi få fart på, sier Grønvold.

Flere motsigelser

GM har uttalt seg negativt til å bygge ut Ravnkollen, de mener marka skal ligge fast.

–  I kommuneplanen er det mange selvmotsigelser: Blant annet står det at markagrensa ligger fast, men at Ravnkollen bør bygges ut. Vi er også skeptisk til aktivitetssonene. De går veldig langt inn og vi mener at mye av behovet for disse sonene er dekket i dag, sier Grønvold.

I planen åpnes det også for såkalte «støy-avvikssoner» der gjeldende rikspolitiske føringer legges til side. Målet med dette er å ha flere tomter som egner seg for boligbygging, noe som trengs for å ta imot befolkningsveksten.

–  Å lempe på støyreglene går på tvers av alle intensjoner om å bedre bo- og levekår i Groruddalen. Vi bør minst holde nasjonal standard hva støy-regler gjelder, sier Rueslåtten.

–  Og det er nok et eksempel på det vi mener: Planen ser ved første øyekast fin ut, men det er mange negative elemeneter her, sier Grønvold.

Forstår ikke bekymringen

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) tror ikke at de øvre delene av Groruddalen bli skadelidende dersom forslaget til kommuneplan blir vedtatt.

–  Utvikling av områder som Økern, Ulven og Vollevekk er forutsetninger for at vi skal få en positiv vekst også nord i dalen, sier byråden.

– Men vi ser en massiv utbygging i dalbunnen. Dere sier at folk «bor der dem vil», men GM tror ingen vil bo ved en helikopterbase eller en godsterminal. Deler du den bekymringen?

Det blir helt stille.

–  Nei, vet du hva, jeg ser ikke den bekymringen, for folk bor der de vil. Undersøkelser, også fra Groruddalen, viser at folk flest trives der de bor. Jeg har ikke et så mørkt syn på livet, og det kan du sitere meg på, sier han.

Han sier at områder som Kjelsrud og Nordbyen på Rommen vil bli utviklet på sikt.

–  Men det må være etterspørsel for et område før man begynner å utvikle. Vår jobb er å klargjøre areal så vi kan bygge den dagen vi trenger det, sier han.