KLAR TALE: Idun Soltvedt Klæbo, fylkessekretær i Oslo AUF, kommer med klar beskjed om Norges plikter overfor flyktninger.
KLAR TALE: Idun Soltvedt Klæbo, fylkessekretær i Oslo AUF, kommer med klar beskjed om Norges plikter overfor flyktninger.Bilde 1 av 1
Groruddalsdebatt

Et moralsk prinsipp

I Norge er det et udiskutabelt prinsipp at de som har mest også skal yte mest, men akkurat det synes å glemmes i internasjonal sammenheng. Norge er et lite land, men er fremdeles blant de aller rikeste, og med det i bakhodet er det skuffende at vi ikke gjør mer for å hjelpe dem som har aller minst. I en tid med flere mennesker på flukt enn noen gang er det ynkelig at norske politikere velger å ta imot kun 4 prosent av FNs anbefaling på 5000 kvoteflyktninger årlig. 200 kvoteflyktninger er så få at man kan spørre seg om Norge tar imot kvoteflyktninger kun av ren symbolikk. Det er et svik mot det internasjonale samfunnet at vi med våre tydelige prinsipper ikke tar større ansvar.

Idun Soltvedt Klæbo, fylkessekretær Oslo AUF

FNs system for kvoteflyktninger er for å regne som det tryggeste og mest rettferdige. Det er med på å sikre at de mest sårbare får hjelp uavhengig av hvordan media dekker de ulike konfliktene, hvor de kommer fra, eller nasjonale politiske interesser. Derfor er kun 200 et tragisk lavt tall som må økes.

Flere flyktninger betyr ikke mer kriminalitet, og der er Norge sin linje et godt eksempel på god politikk som integrerer de menneskene som kommer slik at de får mulighet til å bli ressursene Norge trenger. For at dette skal være mulig er vi nødt til å investere i alle de menneskene vi tar imot, noe som i det lange løp vil lønne seg. Gjennom vår solide politikk og sterke sosiale sikkerhetsnett bunner det ut i et spørsmål om politisk vilje, og ikke minst moral. Om vi har råd til å bruke et utall milliarder på nytt regjeringskvartal og Fornebubanen, burde vi i det minste ha moral nok til å bruke noen usle millioner på å hjelpe dem som har mistet aller mest. Vi må sørge for en human flyktningspolitikk som realiserer potensialet i alle dem som velger å bosette seg i Norge, og som setter internasjonalt samarbeid høyt.

For første gang på 20 år er regjeringen bestående av kun Arbeiderpartiet; et parti som har solidaritet som en av sine grunnverdier. Da er det på høy tid at de vasker øra og lytter til FNs flyktningkommisjon; tiden er moden for reell handling. I en verden med stadig mer splittelse der individualismen rår er Arbeiderpartiet nødt til å handle etter de verdiene de hevder å stå for, og vise verdien av internasjonal solidaritet.

Hvis ikke Arbeiderpartiet tar denne rollen med det ansvaret det medfører, må vi nok etter valget hilse Sylvi Listhaugs facebook-innlegg om flyktningpolitikk velkommen. Det er snakk om en potensiell regjering som heller runder ned til null enn opp. Vi kan se langt etter internasjonal solidaritet, om ikke lengre etter tallet «5000» og «kvoteflyktninger» i samme setning. Da ønsker jeg heller å se Arbeiderpartiet innse at det er på tide at vi tar ansvar og tar imot flere kvoteflyktninger. For om ikke vi; verdens tryggeste og rikeste land gjør det, hvem skal gjøre det da?