MDG er et blokkuavhengig parti. Det betyr at vi kan samarbeide med de partiene som gir oss mest gjennomslag for grønn, solidarisk politikk. På onsdag kveld fikk jeg besøk av de borgerlige partiene i Bydel Bjerke for å spise vafler og snakke politikk. Det var siste møte i en serie av hyggelige og produktive treff for å få et blågrønt styre i bydelsutvalget.
Venstresiden i bydelen har luftet sin skuffelse, som jo absolutt er forståelig, selv om de kunne spart seg for bitre spark mot partiet de har samarbeidet med i forrige periode. MDG og venstresiden har så klart vært enige om en hel del politiske saker. Det vil vi fortsette å være. Men Ap her i dalen er notoriske for å ha sittet med makten så lenge at de tar den for gitt, og slik opplevde vi det dessverre også da vi ytret våre ønsker, både for politikk og posisjoner. Det har også påvirket vårt sidevalg.
Samtalene om blågrønn bydel skal nå fremover dreie seg om politikken, og vi skal jobbe for gode, grønne gjennomslag til det beste for alle beboerne i bydelen. Men, i en rekke saker vil uansett MDG stå fritt til å stemme hva vi vil, noen ganger med høyresiden, og andre ganger med venstresiden, men oftere: i brede flertall på tvers av blokkene. Slik MDGs blokkuavhengige posisjon gjør oss i stand til.
Vi i MDG søker politisk innflytelse, til det beste for mennesker og miljø. En viktig begrunnelse for blågrønt flertall er at det gir oss en viktig kanal inn til rådhuset og det nye byrådet. Slik blir bydelens behov sett og våre stemmer hørt. Dette er pragmatisk fremfor ideologisk, det er klart, men frem til 2027 vil vi i MDG ha fire produktive år med reell mulighet for å påvirke fremfor å bare sitte i et hjørne og hevde at vi har rett mens den politiske virkeligheten går forbi oss. Den strategien kan Rødt ha for seg selv.
Vi har så langt kun sett på det valgtekniske med de blågrønne, men det er ironisk at Rødt skal være skuffa når de har fått alt de kunne ønsket seg gjennom vårt arbeid. Det blir altså slik:
- Vi slår sammen tre komitéer til to, med 9 medlemmer i hver.
- Alle partiene får sitte i begge komitéene, selv om dette gir f.eks. Rødt mer innflytelse enn de har krav på: med 1 av 15 representanter i bydelsutvalget, får de samtidig to av 18 i komitéene.
- Vi velger lave satser for politikerlønninger, noe kun én bydel av 13 (MDG-ledede Grünerløkka) hadde i forrige periode. Det betyr en halvering av politikerlønningene!
Politikerlønna er noe Arbeiderpartiet har sagt nei til Rødt på hver gang, i hver bydel, i årevis. Nå får Rødt altså ønsket sitt, takket være MDG. Slik tar vi altså ansvar for et levende lokalt demokrati, hvor politikerne selv viser økonomisk måtehold.
Tonen med de blågrønne i Bjerke har vært hyggelig og forfriskende. Høyre er nå størst i bydelen, byen og landet, og naturligvis får det konsekvenser. For Rødt er behovet stort for å male fanden på veggen (en politisk øvelse jeg lever godt uten), og varsle motstand ikke bare mot høyresiden, men mot MDG. For meg er filosofien en litt annen.
Klart vi skal markere motstand når vi er uenig, men realiteten er at bydelspolitikken sjelden har så stor avstand mellom løsningene. Snarere har vi mer å vinne på å møte et politisk forslag med «Ja, det var en god start, men hva om vi også gjør slik?» eller «Vi skjønner intensjonen, men i bydelen vår er det veldig viktig med dette!».
Jeg vil heller at vil MDG skal fortsette å søke brede flertall på tvers av blokkene. Jeg ser frem til fire år med en rekke gode kompromisser og enstemmige vedtak, som jo er bydelspolitikk på sitt aller beste. Det tror jeg oppriktig gjør bydelen vår til et bedre sted for alle våre innbyggere.