Grunnen skal være at han hadde utpekt gutten som en kriminell som måtte holdes borte fra skolens område. Det endte med at 15-åringen tok kvelertak på han, før de ble skilt fra hverandre. Selve hendelsen vil politiets etterforskning fortelle mer om.

Samme hvor mye gutten mente rektor tok feil om han, var det selvsagt svært alvorlig å bruke vold. Rektor sto fram i VG, og sa at «situasjonen gjør at han ikke lenger oppholder seg på jobben etter endt arbeidsdag… Selv om han er tilbake i full jobb nå, har han sluttet å kjøre kollektivt og bevege seg fritt på Grorud. – Jeg kjører bil fram og tilbake til jobb.»

Vi bør verdsette at rektor forteller åpent om sin opplevelse, og beskriver hvordan kriminelle rekrutterer barn helt ned i elleve-årsalderen. Det er svært positivt at skolen prøver å beskytte dem mot dette. Rektor og alle andre skal også kunne ferdes trygt i bydelen. Det skal politiet sørge for. De bør ha gjort en forsvarlig vurdering av situasjonen. Blant annet skal 15-åringen ha flyttet fra bydelen. Det er viktig at vi voksne ikke trekker oss ut av nærmiljøene, så jeg håper rektor snart vil begynne å ferdes ute på vanlig måte igjen.

Kåret til landets beste

Rektor sier om situasjonen at: «Nå opplever vi krisen, men det har vært på vei i flere år. Man skulle ha begynt med forebyggende arbeid lenge før.» Han etterlyser flere tiltak for de unge i bydelen han jobber i, og nevner blant annet at «ungdommene selv sier at de ønsker å drive med musikk, dans, kunst. Dette vet bydelen.»

Han mener altså at hovedgrunnen til krisen er at Grorud bydel ikke har drevet med nok forebygging. Men den samme bydelen ble allerede i 2017 kåret til årets barne- og ungdomskommune i Norge. Begrunnelsen handlet om gode og inkluderende oppvekstvilkår.

Jeg har selv i mange år fulgt med på det forebyggende arbeidet der. De har satset på sine tre fritidsklubber, mens de andre steder er blitt nedlagt. I klubbene står musikk og dans og annen utfoldelse i fokus. De har et av byens største og beste oppfølgingsteam som oppsøker barn og unge der de henger ute. De er foregangsbydel når det gjelder å hindre at barn og unge faller utenfor, og har et eget team som jobber med dette. De har lagd en støtteordning for familier som ikke har råd til å betale avgifter og kontingent for aktiviteter barna er med på.

Ingenting er perfekt, men hvis det er en bydel i Oslo som virkelig har satset på forebygging i alle de år jeg har fulgt med, er det Grorud. Når vi likevel opplever flere voldshendelser og økt konfliktnivå i ungdomskriminelle miljøer, hjelper det ikke bare å satse på enda mer av det samme. Dette er ikke noe Grorud bydel kan løse alene. De er helt avhengige av at vi samtidig sørger for grensesetting og reaksjoner som virker.

Hvordan bryte ut

Det gjorde sterkt inntrykk på meg da en ung gutt fra Romsås som sonet sin straff i den lukkede ungdomsenheten på Eidsvoll for fire år siden, ba meg komme på dagsbesøk. Han ville fortelle meg om hvordan oppholdet der gjorde at han hadde bestemt seg for å bryte ut av det kriminelle miljøet. Nå ville han snakke om hvordan dette kunne gjøres. Jeg har stor grunn til å tro at han lykkes..

Dette ville aldri skjedd om han hadde fått de vanlige straffene som unge får, selv når det handler om alvorlig voldskriminalitet. Det vil si ungdomsoppfølging, ungdomsstraff og samfunnsstraff. Innholdet i disse straffene er å være på noen møter og delta i samtaler, eller jobbe noen timer et sted de selv velger. De dømte kan fortsette å ferdes i sitt miljø. Der møter de både sine ofre og sine kriminelle venner og uvenner. Det kan føre til stadig nye voldshendelser.

Må langt bort

De unge som er inne i en voldskriminell løpebane hvor gangsterkultur og konflikter hersker, trenger noe helt annet. Som gutten jeg besøkte i ungdomsenheten fortalte, er det avgjørende å komme langt bort fra områdene dette skjer, og få muligheten til å begynne på nytt. Det får de på Eidsvoll som er et fengsel for unge med et eget opplegg. De har én til én-oppfølging av de innsatte med undervisning, trening, psykiatri, helse, osv. Det er bare fem unge der, og ingen voksne garvede kriminelle de kan bli påvirket av.

De fem plassene på Eidsvoll er for Oslo og Østlandet, mens det i Bergen fins ytterligere fem slike plasser for resten av landet. Vi har altså til sammen bare ti plasser i ungdomsenhetene å møte den alvorlige utviklingen med. Jeg ser at politikere fra stadig flere partier går ut i media og krever bedre tiltak for å stoppe unge voldskriminelle. Men verken den forrige Solberg-regjeringen eller Støre-regjeringen (pluss to plasser) har skjønt betydningen av den grensesettingen som ungdomsenhetene gir.

Femti plasser

De må forstå at det er et fåtall unge aktive voldskriminelle som påvirker mange andre rundt seg. Hvis vi vil stoppe voldsutviklingen er det mest avgjørende å få disse driverne bort fra gjengene sine. De er ikke veldig mange - rundt 50-60 nøkkelpersoner i hele Oslo - men de spiller en stor rolle i ungdomsvolden. For dem hjelper det ikke med musikk og dans i fritidsklubber. Særlig ikke hvis de får sitte i musikkstudioene der og lage gangster-rapper, hvor de disser sine motstandere og hisser opp til nye voldshendelser.

Det som trengs for å snu utviklingen er langt flere plasser i ungdomsenhetene. Oslopolitiet sa allerede i 2018 at det var behov for tretti plasser. Hvis vi ser på hele landet, vil vi i dag trenge anslagsvis femti plasser. Dessuten er det fra 1. september gjort en endring i ungdomsstraffen som tillater at den kombineres med inntil ett års soning i en ungdomsenhet. Det vil også øke behovet for plasser framover.

Når den ene eller andre regjeringen regner på dette, vil de finne ut at det er krevende, som det heter. Man regner med at hver plass koster minst fem millioner med de spesielle ressursene som settes inn. Det blir over 250 millioner pr. år for femti plasser. De må bygges forskjellige steder i landet, for det bør ikke være for mange unge innsatte på hvert sted.

Begynne i tide

Samtidig må regjering og storting uttrykke hvordan domstolene skal tolke lovens formulering om at det skal være «særlig påkrevet» å gi ubetinget straff til dem under 18 år. Det må handle om å komme seg bort fra en alvorlig voldskriminell løpebane og berørte miljøer. Forståelsen for dette fins allerede. Jeg vet at domstoler som i dag vurderer å gi ubetinget straff, tar hensyn til om det fins ledige plasser i ungdomsenhetene.

Det vil sikkert komme nye høyrøstede utspill framover fra politikere som skryter av hvor tøffe og harde de vil være. Men dersom ikke regjeringen eller opposisjonen forplikter seg til en stor satsing på ungdomsenhetene, blir det bare prat. Vi trenger konkrete tiltak som virker, og ikke flere store ord. La oss begynne ett sted, og vise at vi tar det som skjer i Grorud bydel og mange andre steder på alvor. Første prøvestein blir behandlingen av høstens statsbudsjett.

Det gjelder å begynne i tide for ikke å havne der Sverige er, hvor voldskriminelle barn er blitt omreisende leiemordere. De har hatt null plasser i slike ungdomsenheter til i dag, og vil nå bygge hele 250.

Jan Bøhler, Ellingsrud