Resultatet er is. Blank, glatt is. Etterspørselen etter grus er helt ekstrem nå. Da hjelper det heller ikke mye at den vekslende smeltingen og frysingen gjør at grusen ganske fort ender opp dekket av et solid islag og dermed ikke lenger gjør nytta si under føttene.
Pågangen etter grus har faktisk vært så stor at selv pukkverkene begynner å gå tom. Isen har ikke klart å forsvinne helt fra småveier og fortau gjennom vinteren. I stedet har det smeltet delvis før et nytt snølag har lagt seg på toppen. Der har det blitt trampet og kjørt ned i en kompakt masse, før det har smeltet litt og fryst på. Det har vært som en evigvarende og slitsom sirkel av vinterliv.
Konsekvensene av isen er det først og fremst legevakta som ser. Det er de som må ta imot uheldige fotgjengere som har sklidd og falt på isen. Ankler, lårhals og håndledd lever utsatt til i disse dager.
Lyset i enden av tunnelen er at snøsmeltingen er et solid tegn på at våren endelig er på vei. Etter en vinter som har vært preget av tidlig og mye snø etter første snøfall i oktober, begynner lengselen etter løvetann og knopper på trærne å trenge på. Tunge vinterjakker og klumpete vintersko som har holdt oss varme gjennom kalde vinterdager skal snart få lov til å bli lagt bort for denne gang.
Det er fortsatt en stund igjen til vi virkelig kan si at vinteren er over. Siste lille bit av vinteren varer alltid til påske, så om du er ordentlig lei av vintervær og kulde, må du nok likevel smøre deg med en dose tålmodighet. I så fall kan du glede deg over at det er bare en liten måned igjen til påske også.