De siste årene har kriminalomsorgen fått kritikk fra forskjellig hold. Blant annet fremmet Sivilombudet i 2019 en melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler, og Riksrevisjonen la nylig frem en rapport om mangler i vårt tilbakeføringsarbeid. I tillegg har staten inngått forlik i flere saker om menneskerettighetsbrudd i fengsel. Situasjonen er alvorlig.
Nylig ble justisministeren intervjuet om den alvorlige situasjonen knyttet til psykisk syke kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel. På spørsmål om hva som skal gjøres, fremhevet hun at det skal opprettes et nytt tilsynsråd for å føre kontroll med kriminalomsorgen. Det er positivt, men en tilsynsordning som skal påpeke mye av det vi allerede vet, fører i seg selv ikke til noen endring eller forbedring. Det vi trenger er flere mennesker til å utføre jobben! Og for å få til dette trenger vi ressurser. Det er ingen vei utenom. God kriminalomsorg koster penger.
Og forstå meg rett, kriminalomsorgen ønsker en ny tilsynsordning velkommen, dette er noe vi har etterspurt i mange år. Ansatte i kriminalomsorgen er i høyeste grad opptatt av likeverd, rettsikkerhet og menneskerettigheter, og ønsker å legge til rette for god tilbakeføring samtidig som både enkeltindividets- og samfunnets sikkerhet ivaretas. Men vi må ha en reell mulighet til å gjøre noe med situasjonen.
Å bruke penger på kriminelle er ingen stor velgersak. Men utgangspunktet er at alle straffedømte skal tilbakeføres til samfunnet på et eller annet tidspunkt. Så hvem vil du vil ha som nabo? Kriminalitet koster samfunnet, både i penger og ressurser, og ikke minst i menneskelige lidelser. Dersom vi lykkes bedre med å rehabilitere og tilbakeføre innsatte til samfunnet slik at de ikke begår ny kriminalitet, vil samfunnet være spart for mye.
Selv om regjeringen har bevilget ekstra midler til kriminalomsorgen, spises dette opp av bl.a. lønns- og prisvekst, høye strømpriser og økt husleie. Etaten hadde i 2022 et merforbruk på over 110 millioner og i år ligger vi an til et budsjettkutt på 170 – 200 millioner, mulig høyere. Det er som følge av dette iverksatt en rekke sparetiltak som vil få konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon, innholdet i straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet.
Fortsetter det i dette sporet ender vi opp med mindre folk på jobb, mer innlåsning, mindre menneskelig kontakt, sykere innsatte, mer aggresjon, flere alvorlige hendelser og innsatte som løslates i en dårligere forfatning enn de var når de kom inn i fengsel. Det kan ikke samfunnet ta seg råd til. Og mer tilsyn alene gir altså ikke bedre kriminalomsorg.