United Sisters Ellingsrud har skrevet en kronikk om rasisme. På bildet er også to sosionomstudenter. Foto: Forandringshuset på Ellingsrud
United Sisters Ellingsrud har skrevet en kronikk om rasisme. På bildet er også to sosionomstudenter. Foto: Forandringshuset på EllingsrudBilde 1 av 1

United Sisters Ellingsrud:

Rasisme er mer enn N-ordet, det er også blikk og hatytringer

Vi er en gruppe på 11 jenter som satte oss ned med tema rasisme på en av samlingene til Forandringshuset Ellingsrud. Blant oss hadde de fleste opplevd rasisme på kroppen.

FLERE AV OSS har blitt kalt N-ordet ved flere anledninger. En av oss opplevde at noen kjørte forbi og kastet en glassflaske på henne, mens vedkommende ropte N-ordet. En annen opplevde å bli kastet en sigarett på og også blitt kalt N-ordet. En tredje opplevde å bli kalt skitten ape. En annen har opplevd å bli kastet en flaske på av en mann mens han ropte «dra tilbake dit du kom fra», selv om hun er født og oppvokst i Norge. En annen opplevde å bli kjeftet på for å snakke sitt eget morsmål på fritiden. En av oss har opplevd å få kommentarer på sitt utseende og blitt kalt «for tan».

Slike hendelser gjør at vi føler oss annerledes og at andre har mer privilegier enn oss. Vi får stygge blikk som gjør at vi føler irritasjon, sinne, skam, sorg og tristhet. Hvorfor skal vi bli behandlet annerledes enn andre ungdommer?

Disse hendelsene foregår ikke bare i hverdagen, men også på sosiale medier i kommentarfelt og i ulike videoer.

Rasisme er ikke bare å kalle noen N-ordet, rasisme er også blikk, utestenging, holdninger, ord og hatytringer. Det at SIAN fortsatt kan stå og spre sitt budskap er dermed også rasisme. Selvfølgelig skal SIAN ha ytringsfrihet, men hvor går grensa?

Hva kan vi gjøre for å stoppe rasisme?

DET ER MYE VI KAN gjøre for å anerkjenne at rasisme eksisterer, men også for å stoppe det.

Vi ungdommer bør ikke være redde for å si i fra. Vi bør stå opp for andre som opplever rasisme og ta ukomfortable samtaler med dem som utøver rasisme. Vi kan forsøke å lære andre å være mer åpne og komme i kontakt med ulike kulturer. Vi ungdommer må slutte å bruke N-ordet, og slutte å tulle med ord som er rasistiske. Ord har makt og de må tas seriøst.

Men problemet løses ikke ved at vi alene jobber mot rasisme. Politiet, politikere og andre ansvarlige instanser som skole og arbeidsplasser har også et ansvar.

Barn må lære mer om rasisme, religioner og kulturer fra ung alder. Skolene må lytte mer til våre historier og opplevelser, samt undervise mer om rasisme.

Mediene må representere minoriteter bedre og på en positiv måte, for vi gjør mye bra, men slik situasjonen er nå er det nesten bare negative saker som kommer ut om oss.

FOLK MÅ SLUTTE å si at det ikke finnes rasisme i Norge, all rasisme må tas mer seriøst. Alle som opplever rasisme skal bli hørt og skal tas på alvor. Slutt med sugar coating og å bagatellisere problemet.

Politiet knytter generelt kriminalitet mot bakgrunn, ved for eksempel at de stopper gutter med minoritetsbakgrunn oftere enn gutter med etnisk norsk bakgrunn. Det må de slutte med! Samtidig må de slutte å henlegge anmeldte saker som omhandler rasisme.

POLITIKERE MÅ TA mer ansvar rundt rasistiske situasjoner. Grensen for hva som er lov og ikke-lov å si, bør bli tydeligere. Vi krever strengere lover rundt strukturell rasisme og at loven eksemplifiserer hva strukturell rasisme er, slik at både de som utøver det og de som opplever det, vet hva strukturell rasisme dreier seg om. Vi krever også at anonyme jobbsøknader blir igangsatt, slik at flere av oss får muligheten til å bli innkalt til jobbintervju.

Arbeidsplasser bør tilby kurs for de ansatte, som omhandler hverdagsrasisme og strukturell rasisme. Din frihet stopper idet den trår over andres frihet!

Skrevet av:
Nika 16 år, Sara 16 år, Raaqia 16 år, Aisha 17 år, Janet 13 år, Keshini 16 år, Amina 16 år, Marit Sofie 17 år, Nora 17 år, Sevvalnur 16 år, Rahma 17 år