Groruddalsdebatt:

Sannhetens time

En liten tankevekker om at skolesystemet ikke er lagt opp til fremtidens generasjoner.

ALT HANDLER IKKE bare om å gå på skole, men at man faktisk har det bra med en selv er noe jeg vil snakke om. Det er lett å tro at når man kommer seg på skolen så går alt bra. Det starter med at man faktisk har det bra med seg selv og at man klarer å være på skolen.

Det kan være utallige grunner for at man ikke har det bra, men allikevel er dette noe skolen bør ta opp for at barn og unge får en bedre psykisk helse. Det er klart vi har en psykisk helse-dag, men dette bør egentlig være et obligatorisk fag hvor barn og unge kan faktisk teste ut og se hvor mye de kan lære om seg selv. Når man ikke har det bra med seg selv, er det ikke rart at man ikke er i stand til å gå på skolen.

ØKONOMI ER EN av de viktigste sidene i livet som skolen ikke har innført som et obligatorisk fag. Må ærlig si at jeg ikke skjønner hvordan Henrik Wergeland skal kunne hjelpe meg i å betale regninger.
Dette er noe som provoserer meg, og spesielt synd for de som havner i luksusfellen. Ikke noe å skryte av, spør du meg. Hvorfor har vi aldri lært hvordan vi skal kunne håndtere økonomien vår når det er dette som avgjør om vi får hverdagen til å gå rundt?

HVORFOR SKAL skolesystemet være bygget opp så vanskelig basert på obligatoriske fag som virker lite interessant for noen. En viktig ting jeg heller aldri har skjønt er hvorfor vi skal ha obligatoriske fag som ikke interesser den enkelte i det hele tatt. Det er greit at man har matematikk, norsk og engelsk, men at man i tillegg skal ha geografi og naturfag ser jeg ingen sammenheng i.

Det er ikke rart at noen faller fra når de ikke er interesserte i fag som ikke bringer dem noen nytte videre livet. Jeg personlig har aldri hatt smak av å lære meg hvor mange molekyler et vannstoff har. Eller hvorfor man skal skrive akkurat 5 sider på en oppgave, hvem har definert det? Har det noe å si for den utdanningen jeg skal velge eller ikke?