BYRÅDSPARTIENE Ap og SV har siden 2009 vært i harnisk over at vi i Oslo har det som kalles «fritt skolevalg», dvs. karakterbasert opptak til videregående skole. Nå har de omsider – etter seks år i byråd – kommet opp med forslag til hvordan inntaket skal organiseres.
Kort fortalt skal 50 prosent av elevene tas opp på bakgrunn av karakterer og 50 prosent tas inn fra grupper med ulike karakternivåer. Her er det fem intervaller, og hvert intervall får 10 prosent av plassene.
I EN PERIODE fram til 2009 fikk de samme partiene, med støtte fra KrF, trumfet gjennom en kombinasjon av karakter- og regionbasert opptak. Evalueringen den gangen viste at store grupper med minoritetsspråklige elever ble samlet på skolene i Groruddalen. M.a.o. bidro systemet til segregering.
I dag kan alle elever, nettopp fra Groruddalen, konkurrere om plasser bl.a. på sentrumsskolene. Og vi vet at de gjør det med gode resultater. Dette bidrar til å skape en mer mangfoldig osloskole.
HVORDAN ET eventuelt nytt system vil slå ut, gjenstår å se. I Akers Avis Groruddalen forteller skolebyråden at flere elever skal få sitt førstevalg. Aftenposten hevder at simuleringer viser at rundt 200 færre elever vil få sitt første ønske, og i Dagsavisen er forsker Martin Flatabø ganske klar på at det blir færre elever enn i dag som vil få oppfylt sitt førstevalg.
Kort sagt; elevene og deres foreldre må vente i spenning på hvilken skole de blir tildelt. Det som ingen nevner er at elevene i ettertid har en betydelig evne til å ordne opp selv ved at de bytter skoler i stor stil.
MANGE SOM angriper dagens ordning snakker om «svake elever» og at det skapes A- og B-skoler. Det er grunn til å reagere skarpt på slike uttalelser. I Oslo har vi bare osloelever. Det er en sammensatt gruppe. Noen sliter med lærevansker. Noen tar fagene lett, men har kanskje andre problemer. Noen får stor støtte hjemme. Andre får ikke slik hjelp.
Men uansett hva som er utgangspunktet, har hver elev like stor verdi og har like stor rett på å få utvikle sine evner og anlegg. Å sette et stempel på noen av elevene er forkastelig. Skal skolene kunne møte alle disse elevene ut fra deres forutsetninger, må de ha stor frihet til selv å kunne velge sine undervisningsformer og sin organisering.
BYRÅDET SYNES å tro at bare vi gjør politiske vedtak, lager systemer og sørger for sentral styring, skal det meste ordne seg. Det er en total feilslutning. Det som vi trenger i dag, er en mangfoldig videregående skole. Resultatene skapes ikke i byråkratiet. De skapes ute i den enkelte skole. Byrådets oppgave er derfor å stimulere skolene til å lage et undervisningstilbud som er like bredt og mangfoldig som elevgruppen er.
Tiden er inne for en storstilt tillitsreform i Osloskolen. Det er en reform som gir skolene størst mulig frihet til å lage en spennende skoledag for alle elever og som stoler på at elever og foreldre kan gjøre gode valg. Så er det samtidig et politisk ansvar å se den enkelte skole. Iblant trenger en skole spesiell støtte i en periode. Det er helt naturlig, og det er byrådets oppgave å sørge for at støtten blir gitt.