Forslaget kommer gjennom en stortingsmelding om forebygging av flom og skred. Der står det: «Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable». Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning. En slik oppmykning hører altså ikke hjemme i en stortingsmelding om forebygging av flom og skred.
50 år med kamper, aksjoner, utredninger og prosesser endte med en bred støtte for at det var på tide å la resten av de store fossene og verdifulle vassdragene få være i fred. Partiene som stemmer for dette drar altså opp en debatt som hele Norge egentlig har lagt fra seg, og det er kunnskapsløst og historieløst. Det å fremme et så radikalt forslag uten noen nye høringsrunder eller bred offentlig debatt, og uten noen som helst forankring i partienes programmer, er både sleipt og udemokratisk.
Naturkrisa er en av vår tids største utfordringer. Vi taper natur i et voldsomt tempo, og vi taper et mangfold av arter og leveområder enda raskere. Flere arter er truet av utryddelse enn noen gang gjennom menneskehetens historie. Etter hundre år med kraftutbygging har to tredjedeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Det er derfor ikke bare fullstendig kunnskapsløst, men historieløst, korttenkt og uklokt å fjerne vernet. De verna vassdragene er kronjuvelene i norsk natur (her er ikke Lillomarka medregna, så klart), og verna nettopp fordi de er helt spesielle, mangfoldige og verdifulle. Alnaelva er ikke verna ennå, men langs hele elva er det funnet rødlista arter, 45 av dem kartfesta, og fem viktige naturtyper. Vi har gjennom FNs naturavtale forpliktet oss til å verne 30 pst. av natur i Norge. Det betyr også 30 pst. av vassdragene. Hvis vassdragsvernet blir opphevet, er det et langt steg i gal retning.
Fosser, vassdrag og elver. Dette er viktige friluftsområder for mennesker i alle aldre. Det er der barn lærer seg å fascinere seg over naturkreftene, får sin første fisk og plukker sine første glitrende, sleipe stener. Jeg husker å stå og stirre opp på Leirfossen ved Hølaløkka, på vannet som nesten ikke har plass mellom de to bergene. Det er ingen grunn til å ta opp denne diskusjonen. Og i alle fall ikke nå! Det er på tide å respektere naturen og sette den først slik vernet er ment å gjøre.
Så Arbeiderpartiet, Høyre, KrF, Senterpartiet og Frp, det er ingen skam å snu! En slik prosess må gjøres grundig og oversiktlig, og flere av dere har en stolt tradisjon på å verne vassdrag. Stem riktig når det er oppe i Stortinget i morgen, 11. februar.
La elvene leve!