Ifølge FN blir 1 av 3 kvinner og jenter utsatt for fysisk eller seksuell vold minst én gang i løpet av livet. Kjenn litt på det. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet og utgjør et stort samfunnsproblem.
Vold i nære relasjoner omhandler vold fra en som står deg nær, og på et sted du skal føle deg tryggest, i ditt eget hjem. Vold i nære relasjoner gir varige skader på kropp og sjel, gir en følelse av hjelpeløshet og er ofte belagt med skam.
Vold i nære relasjoner er et maktovergrep, et uttrykk for at enkelte mener de har rett til å kontrollere andre, også ved bruk av vold. Uansett hvem som blir utsatt for slik vold, angår dette hele samfunnet, ikke bare den enkelte som blir utsatt for det.
Den forrige regjeringen
Under Høyre-regjeringen de siste 8 årene har det vært et sterkt savn av forpliktende handlingsplaner, med tydelig ansvarliggjøring og finansiering. Og fremdeles mangler vi en del forskning på både situasjonen og hvilke tiltak som treffer mest effektivt.
Samtidig vet vi mye allerede. I påvente av mer forskning, kan ikke tiltakene stå stille.
Istanbul-konvensjonen
Den mest konkrete menneskerettslige standarden settes av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Istanbulkonvensjonen trådte i kraft i Norge 1. november 2017. Målet er å forebygge og bekjempe alle former for vold mot kvinner og i nære relasjoner.
Vold i nære relasjoner er en av flere former for vold som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad, og anerkjennes som diskriminering av kvinner. Manglende likestilling anses både som årsak til og som konsekvens av vold mot kvinner.
Konvensjonen omfatter hovedsakelig former for vold som bare kvinner opplever eller som kvinner opplever oftere enn menn.
For å nå hovedmålet må staten dele innsatsen inn i tre hovedområder: Volden skal forebygges, utsatte skal beskyttes og hjelpes, og utøvere skal holdes ansvarlige for sine handlinger og straffeforfølges.
Konvensjonen krever gjennomføring av konkrete tiltak og at man får på plass en helhetlig og samordnet politikk. Det gjør også vi i Arbeiderpartiet.
En ny handlingsplan krever et mye større kunnskapsgrunnlag, mer forskning, forpliktende finansiering og tydelig ansvarliggjøring med konkrete tidsfrister. Kun på den måten følger vi opp Istanbulkonvensjonen.
Forebygging av vold i nære relasjoner krever hele samfunnets innsats. Det handler om å forsterke tilliten folk imellom, jobbe for et samfunn hvor alle blir sett og hjulpet, og hvor alle er like mye verdt. Det handler om å jobbe for et likestilt og dermed fritt samfunn.
Et samfunn hvor alle inkluderes uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet.
Dette innebærer alt fra flere politifolk i gatene og på nett, dyktige etterforskere og nok jurister i politiet, et barnevern som fanger opp de sårbare, en skole som lærer elevene om respekt for andre, en kriminalomsorg som lærer voldsutøvere sinnemestring, til et godt krisesentertilbud og tilbud om omvendt voldsalarm.
Vi i Arbeiderpartiet jobber for helheten i likestillingspolitikken, fordi alle mennesker må få leve de livene de selv ønsker. Når Arbeiderpartiet kjemper for kvinners og minoriteters rettigheter, er det nettopp fordi rettighetene er det som beskytter deg når du er utsatt og sårbar. For å forebygge vold mot kvinner, må det arbeides parallelt med likestillingen.
Vi kjemper for kvinners muligheter i arbeidslivet, familielivet og muligheter i andre deler av samfunnet, nettopp fordi at kvinner skal kunne stå på egne bein.
Visste dere at gjerningspersoner og ofre i partnerdrapssaker har svakere tilknytning til arbeidslivet og større økonomiske utfordringer? Stopp nå og tenk litt på det. Alt henger sammen med alt.