– Hogst i «Romsås-skogen» går utover det unike dyrelivet

– Det er en nokså gammel skog, og da er dyrelivet som er her ganske spesielt. Selv synes jeg det er viktig å ta vare på skogens særegenheter. Her har jeg sett spor etter både gaupe og mår, og det er en del rovfugler, sier Hans-Jørgen Skar.

Han er utdannet innen økologi og har bodd på Romsås siden 1973 og fram til i fjor. Selv om Skar har flyttet fra området går han ofte tur i sin gamle skog.

Med et ønske om at skogen skal bli mer brukt av beboerne på Romsås, ble det gjort noen inngrep i skogen rundt den nordre kollen i 2019, i retning Emanuelfjell borettslag. Via Bydel Grorud har det gjennom mange år vært gjort diverse brukermedvirkning på Romsås, hvor det blant annet kommer fram at skogen oppleves som skummel, mørk og utrygg. Derfor har Bymiljøetaten valgt å fjerne en del trær langs stien og lage et utsiktspunkt med benker for å møte dette behovet.

Skar ser på tiltaket som lite gunstig og negativt for dyrelivet.

Rammer dyrelivet

– Hvis man har åpnet opp for å skape et tryggere miljø fordi folk føler seg utrygge på grunn av stoffmisbrukere som oppholder seg i området, tror jeg dette prosjektet bare har ført til at ungdommen har fått nye sitteplasser å sitte på i ro og fred, sier han.

Slik den tidligere Romsås-beboeren ser det er hogsten med på å ødelegge en helt spesiell skog.
– Det er spesielt dyrelivet som rammes. Ønsker man at folk skal ferdes i området, må stien gjøres mer fremkommelig. Slik jeg opplever det ville flere folk gått her hvis den vedlikeholdes. Jeg er redd beslutningen er tatt på feil grunnlag.

– Hele området er såpass spesielt at det bør vernes mot inngrep. Basert på biologi synes jeg inngrepene som er gjort er veldig feil. Ikke minst skulle jeg ønske at vi ble mer involvert. Plutselig var trærne hogd, sier han.

Vil ikke kalle det hogst

Ifølge Kjetil Flateby i Bymiljøetaten er tiltakene gjennomført nettopp etter biologiske og miljømessige prinsipper, og da for å øke det biologiske mangfoldet.

– Langs stiene er det satt igjen høystubber der det er mulig. Dette er bra for både sopp og fugler. Det er også lagt igjen en del «død ved» i skogen. Der asfalten tidligere lå er det nå kvist som vil omdannes til jord over tid. Bakken og flata på baksiden vil slås et par ganger i sesongen fremover, noe som fremmer blomstrende vekster, sier Flateby.

Samtidig synes han ordet hogst er litt voldsomt i denne sammenheng, og vil heller beskrive det som «tynning» av skogen.

– At vi Bymiljøetaten kunne vært bedre på å informere om tiltakene, er noe vi tar med oss i videre planlegging av prosjekter, avslutter Flateby.