Hva skjer rundt Grorud stasjonsområde?

– Det er viktig å lytte til og få innspill og ideer fra lokalbefolkningen, organisasjoner og næringsdrivende til hvordan området kan utvikles. Det er målet for en slik medvirkningsvandring, sier Bruse Rognlien, seniorarkitekt ved Groruddalsenheten i Plan- og bygningsetaten.

– Da får vi bedre kunnskap om hvordan området brukes og oppleves. Hva som fungerer og hva som kan forbedres. Alle bør få mulighet til å påvirke hvordan området skal bli i fremtiden, påpeker Rognlien.

Godt fremmøte

Det var mange som tok utfordringen og møtte opp ved stasjonsbygningen på Grorud stasjon. Forsamlingen ble delt i tre grupper som vandret fra stasjonen, under jernbanebroa, for så å fortsette over veien ved rundkjøringen og ned til Hølaløkka, og så et godt stykke inn i Kalbakken næringsområde langsmed Stanseveien.

Det var fire temaer som sto på agendaen: Fremkommelighet/kollektivforbindelser/trafikk/støy, boliger og næringsbygg, grøntområder og gjenåpning av Alnaelva, samt torg og møteplasser. Disse hadde blitt sendt ut på forhånd slik at de fremmøtte kunne stille godt forberedt for spørsmål og diskusjon under vandringen.

Topp prioritet

– Etter vandringen og de innspill vi får, vil neste steg bli å sende vårt forslag til høring ved kommende årsskifte. Som vanlig vil vi gå gjennom uttalelsene og bearbeide forslaget før det sendes til politisk behandling i bystyret, understreker Rognlien.

Han legger til at en vandring er en mye bedre måte å møte folk på, i stedet for å sitte å snakke rundt et bord. Det er fordelaktig å prate om et sted når vi faktisk står på stedet.

For øvrig er selve Grorud stasjon i Bane Nors hender og stasjonsbygget fredet. Det ble imidlertid gitt uttrykk for at parken ved stasjonen ikke må tulles med – der står det blant annet noen unike eiketrær – før gruppen Akers Avis Groruddalen slo seg sammen med vandret ned bakken og under jernbanebroa.

Mørkt og kjedelig

– Rognlien påpekte at dette området er en utfordring når det gjelder å få til et grønnere preg ved broa og rundkjøringen. Et forslag er å plante trær i skråningen på den ene siden av broa og lage et stasjonstorg på den andre siden. Det bør også gjøres noe med fortau/gangveien under Østre Aker vei og bort til Hølaløkka, hvor det i dag er grått, mørkt og kjedelig.

Den trafikale situasjonen ble diskutert. Den må bli tryggere, fremkommeligheten på tvers av Groruddalen og de ulike lokalsentrene må bli bedre og offentlig kommunikasjon/kollektivknutepunkt må forbedres. Stedet må bli et bedre knutepunkt uten at det går på bekostning av et grønnere preg.


Vel nede ved Stanseveien og Hølaløkka, hvor det er næringsbygg som dominerer, ville Rognlien ha innspill på om det bør legges vekt på utvikling av boliger eller næringsbygg, eventuelt begge deler. Kan begge deler fungere side om side? Hva skal eventuelt til for at det skal fungere sammen?

Flere så for seg en kombinasjon og var åpne for tanken om at det også kan komme et lite senter med noen forretninger og spisesteder, uten at det skal bli for dominerende, men skape mer liv i området og være et ekstra tilbud og en møteplass for de som bor nærmest og som har sitt daglige virke der. 



Det grønne lyspunktet

– Det ble ellers påpekt fra enkelte at det ikke er noe poeng med noe grønt preg helt ut mot Østre Aker vei. Der er det mest hensiktsmessig med næringsbygg. Da er det mer naturlig at det blir et grønt preg langs Stanseveien og ikke minst at Alnaelva kan komme opp i dagen nedenfor Hølaløkka og fram til der den går i tunnel under Østre Aker vei. 


– Det er noe vi svært gjerne vil få til. Dessuten er den lille «sjøen» og hele vannsystemet gjennom Hølaløkka allerede det grønne lyspunktet på området. Det kan også utvides og forbedres, mener Rognlien.
Det var det ingen i følget som hadde noe imot. Spesielt Vidar Berget fra Alnaelvas Venner og Erik Grønvold fra Groruddalen Miljøforum slo fast viktigheten av at Alnaelva kan få renne oppe i dagen igjen så mye som mulig langs Stanseveien. Dessuten er det viktig at grøntområder som både Alnaparken, Hølaløkka og Grorudparken bør være så enkle å komme til som mulig. 



Rognlien satte pris på alle innspill og forslag.

– Vi lytter og skal ta med disse innspillene. Jeg føler vi er enige i mye, og naturligvis vil det også være ulike synspunkter. Jeg har virkelig håp om at det endelige forslaget vi skal legge frem til høring vil bli godt mottatt, avsluttet han, men påpekte samtidig at det er vanskelig å tidsbestemme når det endelige resultatet vil stå ferdig.

– Det kan fort bli 20 år fram i tid!