Nå er det vel nokså anerkjent at munnbind beskytter mot at smitte sprer seg.

Jeg bor på Vestli i Stovner bydel og ser stadig folk som ikke bruker munnbind i butikker og andre steder hvor det er vanskelig å holde avstand, også på t-banen.

Det er også en tendens til at enkelte ikke holder avstand når man går ute uten munnbind. Man kan se en slags trass i ansiktene noen ganger.

Denne trassen er utbredt ser det ut som, spesielt hos menn fra 16 til 60, men det er også mange kjekke yngre damer som ikke bruker munnbind. Ekstremtilfeller er en i borettslaget og hennes meningsfeller, som mener at det innskrenker deres frihet å pålegge dem å bruke munnbind. At vi andre er slaver.

En annen grunn er sløvhet, som delvis kan skyldes uvitenhet. Det ser ut som det er mange med innvandrerbakgrunn som ennå ikke har oppfattet at vi har et farlig smittsomt virus i byen.

– Dette kan avhjelpes med aktiv informasjon. Gjerne ut i hjemmene. Men først og fremst må det stille opp vakter - når det er så mange som er permittert og arbeidsledige skulle noen kunne ta den jobben - på t-banestasjoner og holdeplasser, ved butikker og andre steder der folk samles tett, og dele ut munnbind, og forklare at dette er nødvendig. Etter en periode på en uke bør man gå hardere til verks, og nekte folk uten munnbind adgang. Bøter er det vel bare politiet som kan ilegge?

Kommunen har ikke brukt ordet «påbud» om munnbind. Er det fordi politiet da må inn for å håndheve det? Jeg tror ordet «påbud» fra kommunen må inn.

Noen feil som gjøres eller er gjort: På mange t-banevogner står det plakater med «Et stort smil til deg som bruker munnbind» Dette er aldeles misforstått, dette sier at det er bra om du gjør det, men er ikke så farlig. Jeg reiser ikke så mye med t-banen, kanskje plakatene nå er på vei vekk?

En tabbe av byrådslederen er å beskrive offentlig hvor synd det er på Oslos befolkning. Permitterte og arbeidsledige og deres arbeidsgivere som sliter er det synd på. Unge som ikke får gått på skole eller trene og leke. Og det blir lite festing.

Gamle og uføre er det synd på om vi blir sittende ensomme. Det er ille at teatre og konsertsaler er stengt. Ukoselig at du ikke får vin til maten om du går ut og spiser. Men ellers er det da muligheter? Ut på tur! TV, film og bøker. Lage og spise god mat. Bruke telefon og Skype og Face Time!

At ikke voksne mennesker skal finne seg i at de av hensyn til andre mennesker, og til seg selv direkte eller indirekte; må gå med munnbind og/eller holde avstand er uforståelig.

Jeg lærte av min mor at man skal ta hensyn til andre mennesker. Jeg er født i 1940. Vi barn merket også krigen. Årene etter var preget av rasjonering. Vi fikk ikke alt som vi ville da heller.

Randi Werner-Erichsen, Vestli

Sint, men med håp