– Dette er et budsjett som vektlegger klimaet, å få folk i arbeid, og sosial omfordeling, oppsummerer finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG), som onsdag la fram sitt første Oslobudsjett.

Men det er et budsjett uten de store nye satsingene, for det bør ikke komme som noen overraskelse på noen at koronaen har kastet sin lange skygge også inn i dette arbeidet.

– Et budsjett i en tid preget av usikkerhet. Vår aller viktigste oppgave er å få byen trygt gjennom pandemien, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

– Den situasjonen vi står i har medført økte utgifter for byen, samtidig som vi også får mindre inntekter. Dette gjelder ikke bare inntektsskatt, men også et markant fall i billettsalg av alle slags typer, fra museene til kollektivtransporten, sier Wilhelmsen.

I tillegg har produksjonsstopp i Europa gjort at man tar ut langt lavere utbytte fra kommune-eide Hafslund - 750 millioner mindre enn tidligere.

– Det er jo penger vi hadde hatt veldig bruk for i år. Dette har vært et trangt og vanskelig budsjett å få satt sammen.

– I hvor stor grad vil vi innbyggere oppleve at det er mindre handlingsrom?

– Nei, det vil ikke bli veldig trangt for Oslos innbyggere, men samtidig vil folk merke det.

Trangere tider

Den totale rammen på årets budsjett er 80 milliarder kroner. Det er en økning på tre milliarder fra i fjor.

– Dette skyldes delvis normal prisstigning, men også at vi har satt av to milliarder kroner til korona-utgifter, forklarer Wilhelmsen.

Hittil har staten kompensert for disse utgiftene.

– Det forventer vi også denne gangen.

Likevel blir det trangere tider.

– Jeg vil karakterisere det som et gjenkjennelig budsjett, men litt mindre handlingsrom. Noen steder bremser vi litt, andre setter vi på vent.

Eksempler på dette er at man utsetter innføringen av gratis skolemat, bremser utrullingen av gratis AKS, og utsetter senkingen av kollektivprisene.

– Selv om vi ikke rekker å innfri det valgløftet i år, så klarer vi i hvert fall å hindre prisstigning, påpeker Wilhelmsen.

Parkeringssjokk

På klimafronten opprettholdes ellers mye av satsingene i byrådsplattformen. Pengene går til blant annet 200 nye ladepunkter og 25 kilometer med sykkelinfrastruktur. Men i et budsjett er det også noen inntektskolonner, og i dette tilfellet gjelder dette blant annet beboerparkering. Her vil man øke prisen på fremmedparkering med 25 prosent, og en økning på hele 50 prosent på beboerparkeringen. Det betyr en økning fra 3600 til 5400 kroner i året.

– Oslo har svært ambisiøse klimamål. Vi skal bli verdens første utslippsfrie storby. Derfor er det helt nødvendig at vi gjør det enklere å reise miljøvennlig, men det må også bli dyrere å kjøre de mest forurensende bilene. Med denne endringen blir det også mye mer lønnsomt å eie elbil, sier miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG).

– Rammer ikke dette folk i ytre by ekstra hardt? Mange der er avhengige av bilen, men nå blir det enda større gap mellom hva de må betale og hva pendlere fra f.eks Viken må ut med.

– Det stemmer ikke helt. I budsjettet ligger det inne en 25 prosent økning for gateparkering i 2021, deretter 25 prosent fra 2021-nivå i 2022. Det betyr at den totale økningen for pendlere og andre som bruker vanlig gateparkering blir høyere enn for de med beboerparkering, påpeker Berg.

– Så må vi ikke glemme at de aller fleste som reiser i Oslo velger å gå, sykle eller ta kollektivtransport. De viktigste samferdselstiltakene for å bidra til sosial utjevning er å sørge for at alternativene til bil er attraktive og tilgjengelige. Derfor satser vi også stort på sykkel og kollektivtransport i dette budsjettet.

Hodepine på klimafronten

Finansbyråden forklarer at selv om klimasatsing uansett ville være en viktig del av budsjettet, så fikk man plutselig litt dårligere tid enn først antatt. Miljødirektoratet endret nemlig på regnemetoden for utslipp, og kurven for Oslo ser plutselig helt annerledes ut.

– Det var nok flere enn meg som satte kaffen i halsen da de tallene kom, sier Wilhelmsen.
Konsekvensen er nemlig at man dermed står lengre unna klimamålene for 2023 og 2030 enn man trodde.

En varmere by

På omsorgsfeltet har man de Rosa bussene, som avisa tidligere har skrevet at kommer til Alna og Bjerke. Til den litt yngre garde vil det settes av 88 millioner kroner til sommerjobber, ferieaktiviteter og andre satsinger for barn og unge. En stor satsing på dette feltet er 378 millioner til husleieregulering og støtteordninger i kommunale boliger.

– Vi vil lage en pakke som gjør at vi får gjort noe med «fattigdomsfellene» mange kan havne i.

Holder trykket oppe

En annen stor post i budsjettet er 333 millioner kroner i tilskudd til kulturlivet, som har blitt svært hardt rammet av korona-tiltakene. Det har definitivt også næringslivet.

– Det aller viktigste der er å holde driften oppe.

Og dette er en slags fellesnevner for store deler av budsjettet, der man viderefører tidligere satsinger. Slik som byggingen av idrettsanlegg og ingen kutt i områdesatsingene.

– Mye til dalen

Mye av fokuset på onsdag var på de store linjene - på klima og korona. Så vi tok byrådslederen til side for å høre om de litt nærere ting.

– Hva betyr dette budsjettet for Groruddalen?

– Jeg mener at dette er et veldig godt budsjett for dalen. Områdeløftene holdes ved like, vi fortsetter stor satsing på sommerjobber for ungdom, Stovner bad rykker nærmere, og vi setter inn enda mer ressurser på sosial utjevning.

I litt mer konkrete tall kan det nevnes at Groruddalen får 57 millioner i områdeløft (samme som i fjor), mens det settes av 88 millioner til sommerjobber og ferieaktiviteter for ungdom.

– Hvor mye av disse pengene går til dalen?

– Det er ikke helt fordelt enda, men i fjor gikk nesten halvparten til Groruddals-bydelene. Vi håper noe tilsvarende i år, svarer Johansen før han fortsetter.

– Sommerjobbene prioriterer vi svært høyt, hvordan du tjener din første krone er av stor betydning.

Johansen påpeker at også de ulike tiltakene for å få flere voksne i jobb, samt punktet med husleie-regulering og støtteordninger for kommunale boliger i stor grad vil treffe Groruddalen.

Skyts fra alle kanter

Blant opposisjonen var det merkbart lavere entusiasme da de fikk fremlagt budsjettet. Venstres Hallstein Bjercke bet seg spesielt merke i klimabudsjettet.

– Når man ser at utslippene i Oslo går opp, så hadde jeg forventa et budsjett som reflekterer det. Isteden får vi høre at man er lengre unna å nå klimamålene enn noen gang. Og vi ser at avstanden mellom hva byrådet sier og hva de faktisk gjør blir større og større.

Bjercke opplever at det er for mye pisk og for lite klima-gulrot i budsjettforslaget.

– Lavere kollektivpriser eller kommunale tilskudd for klimavennlige prosjekter glimrer med sitt fravær.

Han er også skeptisk til den markante økningen i parkeringsavgiftene.

– Det vil spesielt ramme de i ytre by som er avhengig av gateparkering. Nå blir det mye dyrere for Oslofolk å parkere hjemme enn for pendlere utenbys fra å parkere i gata. Jeg frykter dette kan gjøre at flere bydeler går bort fra ordningene med beboerparkering.

– Svakt lederskap

Heller ikke Frps Aina Stenersen er spesielt imponert over prishoppet på beboerparkeringen.

– Vi synes det er skuffende av byrådet med Raymond Johansen i spissen. Det rammer mange veldig hardt, og det midt i en pandemi med tre ganger så høy arbeidsledighet som ellers. Et usosialt forslag, spesielt i Groruddalen der mange er avhengig av beboerparkering.

Stenersen også kritisk til at man ikke setter ned prisene i kollektivtrafikken.

– Argumentet for å gjøre det dyrere for bilistene er at man skal velge kollektivt, men når den ikke blir billigere går ikke dette helt opp. Også her blir folk i Groruddalen hardt rammet. Byrådet gikk veldig høyt ut i valgkampen, men nå mener jeg de rett og slett viser svakt lederskap i en krisetid.

– Kutt, kutt, kutt

Rødt har vært en god samarbeidspartner for å få gjennom budsjettene de siste årene, men skal man tro leder Siavash Mobasheri gjenstår det en god del justeringer før partiet blir med på dette budsjettet.

– Byrådet setter av penger til noen gode tiltak, men inntrykket vårt er at det er kutt, kutt, kutt i velferden til vanlige folk.

Mobasheri peker spesielt på det han beskriver som et meget alvorlig løftebrudd.

– Det første handler om gjengs leie, et problem byrådet dessverre ikke gjør noe med. De foreslår bare å fjerne begrepet, men i praksis innføres det jo igjen under nytt navn. Det vil bety at mange i kommunale leiligheter får høyere leie igjen fra neste år. Vi vil ha vekk markedsleie for de fattige i byen vår. Fjern hele systemet!

Rødt mener byrådets forslag for endringer av leie og støtteordninger egentlig bare er triksing med tall og en krapp økning i byråkratiet.

– Hvor mange luer skal man egentlig stå med i hånda i møte med kommunen?

– Vil svi i hele byen

Øystein Sundelin i Høyre sier han ikke vil slakte budsjettet, men er samtidig urolig over hvordan det vil bli seende ut i årene fremover.

– Dette er er et budsjett som kommer til å svi over hele byen - over tid. Store kutt i eldreomsorg, barnehage og skole, og det er før man ser på de økonomiske konsekvensene av koronaen.

Sundelin mener byrådet har forvaltet det gode handlingsrommet i tidligere år på feil måte, og nå må betale prisen.

– Budsjettforslaget viser jo først og fremst at den økonomiske gullalderen er over, og at man nå er på vei inn i magrere tider.

Han etterlyser blant annet et større fokus på hvordan man kan hjelpe næringslivet å komme gjennom pandemien.

– I et år som dette burde man gjøre sitt for å få næringslivet over kneika, som for mange nesten er uoverkommelig.