– At jeg sitter akkurat her jeg sitter helt ytterst på langbordet og nærmest scenen er ikke så rart. Jeg hjelper litt til «i kulissene» på jazzkveldene. Da er det greit å sitte tilgjengelig til når min innsats kreves, humrer Øyvind.

Et frynsegode

Han er en av flere som sørger for at ting er på plass i løpet av jazzkveldene. Men når musikken starter har han kanskje den fineste plassen av alle til å nyte det som skjer på scenen.

– Et lite frynsegode, smiler han.
Siste omgang med jazz på Vardeheim for året er naturlig nok i «julens tegn». Da er det skikkelig julemat og dertil godt tilhørende drikke som blir servert for dem som ønsker det og har «kjøpt full pakke» – altså forhåndsbestilt mat. Det er alltid en halvannens times tid til å spise og drikke og kose seg før selve jazzkveldenes entertainere starter opp.

Lytter konsentrert

Da skal det ikke være klirring med kniver, gafler, tallerkener og andre ulyder. Det er faktisk en meget viktig grunn til at de som spiller på Vardeheim trives ekstra godt der. Ingen irriterende lydelementer eller folk som prater seg imellom og flyr fram og tilbake til baren. Det eneste som står på bordene er fylte glass som skal holde fram til pausen/konsertens slutt.

Tidligere leder for Jazz på Vardeheim, Jan G. Haanæs, har ved flere anledninger sagt at på Vardeheim sitter de jazzelskende og lytter konsentrert med en solid tilstedeværelse til jazztonene som er genuin, og ikke minst til stor glede for jazzmusikerne som virkelig føler at publikum er der for å nyte hver jazztone. Publikummet på Vardeheim er kyndige jazzentusiaster.

Kjente juleklassikere

Nå er det Pål Engebretsen som leder an på Vardeheim med en solid styremedlemsgruppe bak seg. Han stilte også velkledd for anledningen med en ganske så fargerik jule-dressjakke.

–  Er det jul, så er det jul, konstaterer han før kveldens jazzgruppe presenteres.

 Det er ingen tilfeldighet at kveldens band bærer navnet «The Christmas Session», med Magne Arnesen på piano, Andreas Dreier på kontrabass, Magnus Eide på trommer og ikke minst vokalist Gro Marthe Dickson. Et jazzband «for anledningen» som kom med intet mindre enn den hensikt å synge velvalgte og kjente juleklassikere i jazzstil.

– Vi elsker de gode, gamle amerikanske juleklassikerne, slo Gro Marthe fast.
Da visste publikum hva de hadde i vente – og de hadde vel strengt tatt ikke forventet noe annet. For julejazz på Vardeheim skal være julejazz. Dermed kom legendariske innspillinger med rett dose kule og svingende juletoner, som «I’ll be home for Christmas», «Sleigh ride», «Have yourself a merry little Christmas» og «It’s beginning to look a bit like Christmas» på rekke og rad.

Framifrå fremført

Men julesanger trenger ikke nødvendigvis å være kjente julesanger.

– Vi har våre egne sanger som vi selv forbinder med jula. At den handler om vinter og sne er bra nok for oss, slo Gro Marthe fast.

Dermed ble det nettopp «Vinter og sne», selveste VM-sangen fra Kollen i 1966 med Wenche Myhre. På Vardeheim ble det en latinsk versjon. 

«Shiny stockings», ikke minst et glansnummer med Ella Fitzgerald og Count Basie’s orkester i sin tid, lot seg også høre innenfor Vardeheims vegger denne førjulskvelden. Nevnte Basie har også spilt inn «Moonlight in Vermont» med Sarah Vaughan – også denne framifrå fremført av Gro Marthe og hennes tre spilleglade herrer på Vardeheim.

– Det var for øvrig en flott opplevelse å ankomme hit i kveld. Å kjøre inn på et vinterkledd Høybråten var som å kjøre inn i et eventyrland, slo Gro Marthe fast.
Og så endte hele kvelden i et eventyraktig ekstranummer – «When you wish upon a star», skrevet i 1940 av Leigh Harlin og Ned Washington til Disney’s «Pinocchio» – og mere jul enn det kan det vel egentlig ikke bli for svært mange av oss?