Det var et sterkt oppmøte tirsdag kveld til paneldebatt om 1930-tallets politiske utfordringer, og i hvilken grad det kan sammenlignes med dagens situasjon.
Med i panelet var Elisabetta Cassina Wolff (UiO), Mímir Kristjánsson (Rødt) og Einar Lie (UiO). Ordstyrer i debatten var Frode Helland (UiO).
I over en time holdt panelet en åpen samtale der de med hver sine ekspertisepunkter analyserte det som ofte blir kalt for «de harde 1930-årene» og de politiske konfliktene som dominerte den tiden.
Det var i denne tidsperioden fascismen kom til makten i Italia og Tyskland, samtidig som frykt for kommunisme, høy arbeidsledighet og økonomisk krise preget de politiske beslutningene.
En særdeles viktig diskusjon også i 2022
Det var derfor naturlig at mesteparten av samtalen omhandlet fascismen, og hva som i dag kan karakteriseres som fascisme. Et viktig poeng som panelet gjentatte ganger tok opp er at ideologier ofte tar ideer fra hverandre.
Og en kan ikke settes i en ideologisk bås bare ved å se på et av elementene i ens ideologiske tankegang. Man må altså se på det helthetlige bildet basert på akademiske definisjoner.
I et spørsmål fra publikum om Vladimir Putin kan ansees som en fascist, var svaret fra panelet at selv om Putin bruker statlige medier som propaganda, og arresterer meningsmotstandere, oppfyller han ikke de karakteristiske kravene for fascistisk tankegang, slik som fullstendig statlig kontroll, bannlysing av motsigende partier og fravær av privatliv.
Tirsdagens paneldiskusjon er en av flere som vil finne sted i Deichmanske biblioteker i tiden framover. Demokratidagene holder på fram til 2. april. For fullt program, se Deichmans nettsider.