Vi la riktignok turen opp på dagtid, men det var fremdeles noe litt svevende og underlig ved å se en kropp flyte rundt i det iskalde vannet tidlig i mai.
– Det finnes så utrolig mange assosiasjoner knyttet til vann. Alt fra folketro til skapelsesmyter. Før livet – etter døden. Vannet finner man overalt, sier Julie Solberg, mens søsteren Cecilie er på vei inn til land – og absolutt gir litt assosiasjoner til for eksempel Theodor Kittelsens Nøkken.
– Ok, hva er det som foregår her?
– Det her er «Djupvasstråkk». En lavmælt og bevegelsesfokusert forestilling. Eller egentlig mer en slags opplevelse, sier Cecilie, vel oppe av vannet igjen.
Og som du kanskje aner av både bildet og tittelen, så foregår «Djupvasstråkk» nettopp i vannet.
– Det handler om kreftene i naturen, men også kreftene i menneskekroppen.
Og vannet da – selve livets kraft.
Isdammen som scene, null musikk og lite dialog. Og tørrdrakt. Det er jo ikke en vanlig forestilling som skal spilles i – det fremdeles ganske kjølige – vannet.
– Tanken er at det handler om bevegelser – og lyden av naturen og stillheten.
NØKKEN? Eller Cecilie Solberg? Eller noe midt imellom?
Foto: Ørjan Brage
Kjølige kveldsbad
– Hvem passer dette for?
– Vi mener at alle kan ha glede av det. Kanskje ikke for de aller, aller minste, men det foregår jo etter deres leggetid uansett.
– Vi tenker det som en slags forsterket naturopplevelse. Stopp gjerne innom hvis du er på kveldsturen.
I selve opplevelsen skal begge søstrene være i vannet, i den snaue timen det foregår. Og Isdammen lever definitivt opp til navnet, det er til og med fremdeles et stort isflak igjen fra vinteren.
– Kulden blir den største utfordringen, sier de to, skjønt enige.
– Og så er det spennende med været, da. Man vet jo aldri med utendørsforestillinger. Men samtidig håper vi det kan gi litt ulik dynamikk på de forskjellige gjennomføringene, legger en tørrskodd produsent Guro Vrålstad til.
DJUPVASSTRÅKK: Er litt vrient å beskrive med ord. Ta turen til Isdammen hvis du blir nysgjerrig. F.v.: Julie Solberg, Cecilie Solberg og Guro Vrålstad.
Foto: Ørjan Brage
Vi ble i hvert fall veldig nysgjerrige på dette, og tenker at Solberg-søstrene kan få siste ord med et sitat fra det ganske minimale manuset:
Vannet ser dødt ut på den svarte vannskorpa. Du minner deg sjøl på at vann gir liv, men at bare guder lever evig.
Søstrene Solberg har vært mange timer i Isdammen de siste ukene, og har benyttet muligheten til å rydde litt samtidig.
– Så hvis det er noen som trenger en sag?