Vokalensemblet Octopus, Økern Damekor, Gropus, Via Vokal og Høybråten Damekor var alle med på samlingen.

Bryn og Grorud Mannskor startet med å ønske velkommen. Etter pandemien mistet mannskorene flere medlemmer, og derfor har Grorud og Bryn slått seg sammen.

– Selv om korona ikke påvirker oss like mye i dag, har dirigenten vår fått korona. Derfor skal vår flotte pianist Hanne Aasheim også være dirigent i dag.

Fellesskap i kor-samfunnet

Alle korene takker Bryn og Grorud Mannskor for initiativet. For fellesskap i kor-samfunnet, og kontakt mellom korene.

– Korsamlingen har vært en tradisjon for oss, både for å treffe andre korister og å få synge sammen, forteller leder i Bryn og Grorud Mannskor, Per Erik Nytorpet.

Nytorpet forklarer at de har fått mye positiv respons fra korene og publikum.

– I år hadde vi et par nye kor som ikke har vært med tidligere. Det er veldig fint å høre fra de andre at det er noe som blir satt pris på.

Etter å ha trollbundet publikum med «Fire fine lænestola», «Landkjenning» og «Vazelina-potpourri», avsluttet mannskoret med klassikeren «My way», som ble gjort kjent av Frank Sinatra.

Offisielt ett kor

I fjor opptrådte Bryn og Grorud Mannskor for første gang sammen. 2022 fungerte som et prøve-år for å forsikre at stemmer og personligheter gikk bra sammen.

– Vi ble i januar offisielt ett kor, så vi er nå registrert sammen, sier Nytorpet.

Smakebit på tidligere Beatles-prosjekt

Økern damekor startet opptredenen med låta «I will» av The Beatles. De har tidligere hatt et større Beatles- prosjekt. Dirigent Tori Teigen og ektefellen Pål Rullestad, som også er pianist, har et spesielt sted i hjertet for Paul McCartney og The Beatles. Da hun presenterte korets første låt fortalte hun at koret ikke hadde hørt sangen før prosjektet, men det er nå et av deres favorittnumre. Damekoret sang deretter «Så seile vi på Mjøsa», «Har du fyr» og «Don't sit under the apple tree» av The Andrews Sisters.

Da Groruds egne Gropus var på scenen, avsluttet de med «You'll never walk alone».

– Vi mener den skildrer hvordan det er i kormiljøet, du er nemlig aldri alene, sier den talenfulle vikar-dirigenten Kristin Groven Holmboe.

Rock og samisk

Nest sist var Via Vokal, tidligere kalt Koriander, på scenen. Hellerudkoret representerte vidt forskjellige sjangere, alle like minneverdige. De startet med Ariana Grande sin «Dangerous women», før de sang den samiske «Nordlys». En komposisjon av Frode Fjellheim som er basert på en joik.

Etterfulgt av den samiske komposisjonen fikk publikum en oppgave: Trampe på første takt, og klappe på tre. Dirigent Svein Oskar Smogeli tvilte ikke på publikums talent, da det var ca. 150 sangere i rommet. Sangen «Stand up» ble skrevet til filmen «Harriet», som handler om Harriet Tubman under den amerikanske borgerkrigen, og hennes ønske om å frigjøre slavene. Med bare stemmer og tramping var innslaget svært kraftfullt. Det var da journalisten ikke greide å holde på tårene. Via Vokal avsluttet med rockelåten «Engel» av Rammstein.

Bæ bæ lille lam

Høybråtens damekor fikk æren av å avslutte kvelden.

– Å synge i kor er å ta vare på helsen, og noen ganger må vi spøke litt også, sier dirigent Anne Mette Johannesen, før koret synger en flerstemt «Bæ bæ lille lam».

Før de var ferdig ønsket Høybråten damene å gi publikum og de andre korene en gave. Dette kom i form av «Du er som sådan en rose», som kronprinsesse Mary av Danmark også fikk på sin 50-års dag.

«Vokalensemblet Octopus» var andremann ute på trabulantene. De startet med en folketone fra Ukraina som ga publikum gåsehud. Dirigent Barbro Bergqvist forklarer hvor sjeldent det er at alle i koret har et dypt engasjement for samme sang. Likevel er folketonen «Krinitsa» korets favoritt.

– Jeg fant folketonen i festival-boka til verdens ungdomskor. Jeg ble så fascinert av det enkle arrangementet. Det var ingen tekst, og den passet så godt til mitt ensemble, forklarer Bergqvist.

Det er få som vet hva originalteksten til «Krinitsa» en gang var. Bergqvist fikk hjelp til å oversette den til norsk fra den finske teksten. Dette presenterte hun for publikum.

– Vi jobbet med folketonen et år før invasjonen. Etter at krigen brøt ut har denne blitt veldig betydningsfull for oss. Vi elsker den vakre melodien og hva det betyr, sier Bergqvist.

«Landskapet ligger så tyst og stille i skumringen

mellom trærne glimrer månens stråler.

Jeg går så ensom med mine tanker,

når får jeg se mitt hjem igjen?

Mina lengsel er så sterk der jeg går under stjernene.

Jeg ber stille i bønn,

led meg herre, led meg til mitt hjem»

Vi skal møtes igjen

«Vokalensemblet Octopus» avsluttet settet med den sørafrikanske sangen «Noyana», som dirigenten forteller betyr «vi skal møtes att», «eller vi skal møtes igjen».

– Koret spurte meg: «Barbro, passer det ikke veldig bra å avslutte med Noyana, når vi starter med å takke Bryn og Grorud mannskor for initiativet?»

Octopus visste ikke før i forrige uke at det skulle være publikum til stede.

– Vi trodde det var et treff mellom kor som skulle synge foran hverandre. Men vi ser i kveld at det er veldig godt oppmøte, forklarer Bergqvist.

– Det at koret i det hele tatt har overlevd korona er utrolig bra. Det er i dag første gangen på over 2 år vi synger foran et publikum. Alle kor trenger å stå foran et publikum, samle seg og opptre. Det var viktig for oss å komme oss ut og synge igjen, avslutter hun.