For en del år siden ble det innført beboerparkering i noen veier i bydelen. Bakgrunnen var at beboere klaget over at det var mye fremmedparkering i gatene, noe som var en utfordring for både trafikksikkerhet og fremkommelighet. I flere veier stod det parkert mange personbiler, varebiler og lastebiler som gjorde skoleveier uoversiktlige og utrygge og som var til hinder for brøyting. Innføringen av beboerparkering førte til at flere beboere i området begynte å parkere i garasjer og på biloppstillingsplasser de disponerte i stedet for å la bilene stå i gata. Samtidig forsvant fremmedparkeringen i stor grad fra disse veiene. Det ble bedre forhold i flere av disse veiene.
Men i resten av bydelen fortsatte en del av problemene med utstrakt gateparkering, og det kom flere ønsker til bydelen fra beboere som ønsket seg en utvidelse av ordningen. Særlig var det et behov for å få vekk fremmedparkering av kjøretøy som ble brukt av næringsdrivende. Flertallet i bydelsutvalget valgte derfor å foreslå at beboerparkering skulle innføres i hele bydelen. Samtidig ble det spilt inn at bydelsutvalget mente at ordningen burde være rimeligere i de ytre bydelene enn i indre by. Dette har blitt fulgt opp av sentrale myndigheter i byen, og fra 16. januar reduseres prisen for beboerparkering i ytre by fra 5400 kroner til 3200 kroner pr. år, eller til under 9 kroner dagen. For elbiler blir prisen 1360 kroner eller under 4 kroner dagen. Prisene for gjesteparkering reduseres også.
Det er naturlig at noen er negative til at noe som har vært gratis, nå skal koste penger. Men man må også se på den gevinsten som en slik ordning fører med seg. I de aller fleste borettslag og sameier i bydelen følger det garasjeplass eller biloppstillingsplass med leiligheten. Mange som bor i eneboliger og rekkehusområder har mulighet for å parkere på egen grunn. Beboerparkering fører til at flere benytter disse plassene fremfor å ha bilen i gata. Dersom man likevel må stå i gata, så vil det koste noe. Påstanden om at dette vil ramme de fattigste i samfunnet er en påstand som ikke treffer. De som har virkelig dårlig råd har ofte ikke bil i det hele tatt. Dessuten vil de fleste allerede ha en bilplass i borettslaget eller i boligsameiet der de bor. Ordningen rammer først og fremst fremmedparkeringen, og da særlig hensetting av større kjøretøy brukt i næringsøyemed. Kanskje blir det litt vanligere å invitere til familieselskap på søndager eller på andre røde dager i kalenderen? For da er det uansett gratis å parkere.
Så har selve innføringen av beboerparkeringen i bydelen ikke gått helt knirkefritt. Mange har reagert på plasseringen av enkeltskilt, og noen mener at beboerparkeringen burde vært på den andre siden av veien. Her bør Bymiljøetaten gå ut med informasjon og begrunnelser for de valgene som er foretatt, og de bør forandre det som viser seg å være uheldig. Noen flere steder bør det kanskje være parkering forbudt for å få bedre trafikksikkerhet. Det må være trygge skoleveier for barna våre, og forholdene må legges til rette for at veiene blir godt brøytet og strødd om vinteren. Og da må det ikke stå for mange biler i veien.
Dette vil vi som bydelspolitikere følge opp overfor de sentrale etatene i kommunen slik at bomiljøene ikke blir skadelidende, og samtidig vil en slik ordning etter en tid være gjenstand for en evaluering.