Svaret kom av alle steder under Jazz på Vardeheim-konserten sist fredag kveld.
– Se hva jeg har på meg, smiler Elisabeth Telle Hoel.
Hun hadde fått med seg undertegnedes presentasjon av VM-genseren i lokalavisen, og med viten om at undertegnede også dekker de mange jazzkvelder på Vardeheim hadde hun den selvsagt på seg for anledningen.
Lørdag morgen
Det er en fantastisk genser med et usedvanlig flott mønster. Men det var kun en genser til salgs – så det gjaldt å være tidlig ute.
– Jeg leste saken din på nettsidene deres lørdag morgen. Da var det bare å komme seg til julemarkedet så fort som bare det. Denne geneseren skulle jeg bare ha. Heldigvis hadde ikke Sollaug solgt den, humrer Elisabeth.
– Denne skal jeg bære med stolthet når vi i de «høye kvinners klubb» møtes neste gang. Kan ikke få vist den frem fort nok. Se på denne, da. Ikke én omgang som er lik av mønstrene. Ingen feil, helt perfekt, kvitrer Elisabet – vaskeekte Grorud-jente fra Bekkenstenveien – men for lengst Høybråten-beboer.
Like stolt
– Forresten – de høyes klubb?
Elisabeth reiser seg opp!
– En meter og 89 centimeter på sokkelesten. Stolt over hver eneste centimeter. Vi har en egen klubb, vi kvinner som er litt høyere enn gjennomsnittet, smiler Elisabeth.
– En meter og femtien centimeter, like stolt over mine centimetere også, fleiper Frøydis Cederkvist Stenerud som sitter ved nabobordet.
Og slikt blir det selvsagt et bilde av under en jazzaften på Vardeheim!