Groruddalen
Det er godt at også kirken kan være en sted hvor folk kan møtes i denne vanskelige tiden, sa diakonen som satt vakt ved kordøren i Oslo domkirke i går kveld. Folk strømmet til og ble sluppet inn i grupper. Lys ble tent og mange samlet seg i lavmælt samtale i kirkerommet. Utenfor kommer det stadig friske blomster til, samtidig som kommunens folk rydder og sorterer bort de blomstene som bærer preg av å ha ligget der lenge.
Nå møtes man også ved det siste farvel ved graven. I løpet av de nærmeste dager konfronteres mange foreldre med det som må være det tyngste i livet, å ta et endelig farvel med sitt barn. Ord om medfølelse og kjærlighet kan virke små for oss som ser det fra siden, men vil allikvel være en trøst for dem det gjelder i øyeblikket. Det er et stort offer for den enkelte familie og nærstående å bære byrden for de store ord som holdes fram i disse dager. Om raushet og å ta vare på hverandre i et stadig sterkere demokrati. En gal manns verk skal likevel ikke få rokke ved grunnlaget for vårt folkestyre, de unges drøm skal drømmes videre gjennom andre.
Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram