For undertegnede, som faktisk ikke feirer jul nevneverdig lenger etter å ha jobbet gjennom lange julaftener i godt over 20 år, eller har tilbrakt høytiden i tropene, har dette liksom blitt ens egen personlige lille høydepunkt i julesammenheng. Man har da også hatt gleden av å sitte helt i front de siste to tiårene, om det så har vært én konsert eller som vanlig to konserter i slengen slik det også var denne gangen.

Før konserten

Det har også ført til at man har kommet på god talefot med artistene etter hvert. Men de siste to årene må jeg si at jeg har savnet Tor Endresen. Det var flott å ha ham tilbake – og ikke minst få tatt en kjapp prat med han før konserten og forsikre meg om at han skulle ta «O Helga Natt» denne gangen også.
– Ja, det kan jeg love deg, smiler godeste Endresen.
– Men du gjør meg nervøs, for sist gang skrev du at jeg leverte den beste versjonen du noen gang har hørt.
– Jeg skriver kun sannheten!
– Nå legger du enda mer press på meg, humrer Tor.

Og selvsagt sto han som vanlig frem helt på slutten og sang «O Helga natt» så kirketaket nok en gang bristet – med påfølgende heiarop og stående trampeklapp!

I baptistkirkene

– Ingen synger som publikum i Grorud kirke og klapper med på de melodiene der det faller seg naturlig. Det opplever vi nesten aldri i andre kirker. På Grorud er det helt naturlig. Det er noe av det som gjør det til vår favorittkirke, sier Rune.
Klappingen fra et entusiastisk publikum fikk Alexander Rybak oppleve fra første stund da han dro i gang med gospellåta «Amen».
– Dette er som å være tilbake i de baptiskirkene jeg besøkte da jeg studerte i USA, slo han fast.

Publikum lot seg rive med også da Anna-Lisa Kumoji sang «Baba Yetu» (som betyr «Vår Far» på Swahili) – en oversettelse av «Fader Vår».

Sine savnede

Nok en gang var det et velregissert og godt blandet program. Her gikk det fra et potpurri av kjente julesanger som både barn og voksne har et forhold til fra hele gjengen, via Tor Endresens parodier på Ole Børud, Bjarne Brøndbo, deLillos, Tom Jones og Bjørn Eidsvåg og slik han ser for seg dem synge «Julekveldsvisa», til Anna-Lisas glitrende versjoner av «What child is this» og «Nordnorsk juelsalme» til Runes stille og vemodige fremførelse av «Ikke en spurv til Jorden» som han alltid tilegner dem som gjennom julen minnes sine savnede eller føler at motbakkene er litt for bratte og natten for svart – men at vi i sorgen og smerten ikke er alene.

De tar feil

Rune kom også med noen ord om dagens vanskelige situasjon i Midt-Østen
– Det er tre religioner med samme stamfar – Abraham – hvor så mange bruker Guds vilje som et påskudd til å krige. De tar feil. Vi må tro at Abrahams barn en dag legger ned våpnene, selv om mange sier at jeg ikke skal tro at det blir fred i Midt-Østen – jeg er uenig i det også. Man skal aldri miste håpet, slo Rune fast – og sang «If I can dream» som er kjent for sin likhet til Martin Luther King jr.’s «I have a dream»-tale i 1963. En sang mest kjent for Elvis Presley sin versjon, og det var ikke uten grunn at det var en av de sangene han sang under sitt comeback show i 1968, få måneder etter at King jr. ble drept.

Alle følelser settes i sving under «Stille Natt Hellige Natt».

Det var som Alexander Rybak selv sa det – «Dette er den mest allsidige julekonserten jeg vet om – og jeg får oppleve det hver dag»!
Så løftet han fiolinen og dro «Ungarsk dans» så hele kirkerommet satt måpende og klappende av beundring og begeistring!

Ja, de begeistrer så til de grader denne gjengen – og de har bare å innfinne seg i Grorud kirke igjen neste desember!