Groruddalen og Oslo-Øst blir ofte omtalt i store medier når det gjelder negative situasjoner, slik som kriminalitet. 38 barn og ungdommer fra «Identitet Groruddalen» (ID:G) og Trosterudklubben har sett seg lei etter å ha møtt på fordommer i andres syn på hjemstedet deres. 

– Vi vil at folk skal se Groruddalen slik som vi gjør, altså som en veldig fin plass å vokse opp. Vi har dritkule barndomsminner, og det skjer så mye aktivitet her. Media plukker bare opp en av tusen hendelser. Det er medias jobb å dekke samfunnet. De kunne ha skrevet om så mange gode historier og tiltak, blant annet prosjektet vårt, men de dekker mest det negative. Da skal vi vise alt det positive, konstaterer ungdomsskuespiller Selma Salim Refique (16).

Førstkommende lørdag og søndag stiller de opp på scenen igjen for å vise sin oppvekst, motivasjon og gleder gjennom sang, dans og skuespill. 

Grunnet responsen forestillingen fikk tidligere i mars, ga Rommen scene dem muligheten til å nå sette opp flere forestillinger. Etter at de to første på lørdagen ble fort utsolgt, har de også satt opp en ekstraforestilling på søndag, som fortsatt har noen billetter ledig, påpeker Rose Aker, instruktør og skuespiller fra ID:G. 

– Responsen vi fikk i mars var overveldende positiv. Rommen scene har investert og gjort dette prosjektet mulig for oss. I alle mine år som skuespiller har jeg aldri opplevd et slikt publikum. De trampet, jublet og ga stående applaus. Du finner ikke et bedre publikum enn dem i Groruddalen, slår hun fast.

Etter SE OSS i mars var det flere barn og ungdommer som hoppet på muligheten for å bli med i de kommende forestillingene. Det profesjonelle teamet, bestående av koreografene og dansetrenerene Frida Greiner (ungdom) og Yousra Bendahmam (junior) fra Trosterudklubben, og regissør Martin T.B. Thomas og Aker fra ID:G, har i år utarbeidet forestillingen og satset på enda høyere kvalitet.

Negativt mediebilde

Da Aker i fjor tok kontakt med flere lokale medier og riksmedier for å dekke ungdommenes arbeid, ble hun skuffet da ingen dukket opp. 

– Det var ingen som kom, unntatt Akers Avis Groruddalen. Det var mange av dem som ikke svarte engang, noe jeg synes er veldig synd. Når det skjer noe godt på denne siden av byen er det omtrent ingen mediedekning. Det beviser mye av det ungdommene forteller gjennom SE OSS, sier Aker.

Catlin Nguyen (15), Daniel Fanuel Ogbamichael (16), Jonila Jakupi (16) og Selma er lei av å møte på reaksjoner og fordommer når de snakker om hjemmet sitt. De håper SE OSS kan endre noens perspektiv om Groruddalen og vise hvor godt de har det. Ungdommene er alle dansere og opplever å få mindre oppmerksomhet på opptaksprøver og av castere fordi de danser på Trosterudklubben. Derfor fokuserer forestillingen på de talentfulle ungdommene du kan finne i Groruddalen, og alle mulighetene de har.

– Vi ville lage noe som representerer oss og alle de unge menneskene som har vokst opp her. Foreldrene mine er også fra Groruddalen, og det er en viktig del av meg. Det er trist når folk forbinder hjemmet mitt med knivstikking og skyteepisoder, i stedet for alle de gode mulighetene og de talentfulle menneskene som befinner seg her, sier Jonila.

I fjor satt Catlin i publikum for å se på storesøsteren sin på scenen. Fra første stund ble hun truffet over hvordan de presenterte seg selv og Groruddalen. Etter forestillingen møtte hun opp på Trosterudklubbens danseøkter og gleder seg nå til å få være med på prosjektet selv .

– Jeg vil gi andre den følelsen jeg selv fikk i salen. SE OSS gir oss en plass til å vise talentet og potensialet vårt. Vi blir ofte stemplet som ungdommer med høy kriminalitetsstatistikk, i stedet for alt det gode vi har å by på. Jeg håper derfor publikum kan se oss i et annet lys, forklarer hun.

Talentfulle ungdommer

Daniel er fra Holmlia og danser hos både Subsdans og Furuset dansestudio. Etter at Greiner besøkte Furuset og lærte elevene avslutningsnummeret, meldte Daniel seg på SE OSS.

– Det nummeret var så kult, så jeg tenkte at resten også ville være gøy. Jeg har fremført flere ganger tidligere, men aldri i et prosjekt med sang og skuespill, så dette er en ny plattform der jeg kan vise potensialet mitt, forklarer Daniel.

En sak som er viktig for ungdommene er hvordan danseopplæringen på Trosterudklubben påvirker mulighetene deres på opptaksprøver. Når de blir sammenlignet med ungdommer som betaler flere tusen kroner i semesteret på store dansestudioer, får de ikke like mye oppmerksomhet. 

– Jeg vil at folk skal vite at det er mange unge talenter her. SE OSS handler også om oss som ikke kommer inn på en audition. Hvis de ikke vil se oss, skal vi få dem til å se oss ved å lage noe eget. Det er dyktige dansere her, på Trosterudklubben, i Groruddalen og på Holmlia. Ikke alle går på de dyre studioene i sentrum, påpeker han.

Reaksjoner og holdninger de unge danserne møter oftest på, er til at de danser gratis. Deres venner og bekjente hopper til konklusjonen at kvaliteten er dårligere på fritidsklubber enn på dansestudioer.

– De forventer at vi er dårligere på grunn av pris og plassering. Det er utrolig kjipt fordi Frida er en utrolig flink og utdannet danser. Det er også et godt samhold på klubben, det er dumt at de ikke ser det, sier Jonila.

Hun inviterte også venner, familie og bekjente til forestillingen i fjor. Det var tydelig for Jonila at de alle hadde undervurdert kvaliteten, da de endelig fikk vist fram talentet sitt til stående applaus.

– Jeg kunne ikke forestilt meg å være så glad i dans som jeg er, hadde det ikke vært for disse tilbudene, sier Catlin.

Rose Aker påpeker at profesjonell kvalitet er en viktig del av ID:G sitt prosjekt. Ikke bare vil de lage en kulturell møteplass i Groruddalen, men alle medlemmene skal kunne dyrke talentet sitt med profesjonelle yrkesfolk som skal guide dem.

– Det var veldig tydelig da vi samlet alle for første gang at det er en masse talent blant ungdommene. Vi har jobbet beinhardt med å løfte showet utrolig mye, selv om vi fikk tilbakemeldinger på hvor overrasket publikum var over det høye nivået. Forestillingen er sterk og rørende. I fjor inviterte vi noen kulturskoler for å se på generalprøven, da satt de og gråt i salen. Det er ekstremt personlig det ungdommene deler, og det er flere av tekstene som er fra deres reelle liv. De har vært veldig rause og modige, og det kjenner man absolutt på i salen, forklarer Aker.

Tilbake på scenen

Jonila og Selma var med å sette opp forestillingen for første gang i fjor. Å se flere barn og unge i år engasjere seg i samme tematikk og bli med på laget, synes de er fantastisk. Med fjorårets forestilling som grunnlag har de lagt til nye scener og innhold i år.

Selma har tidligere spilt i den norske storfilmen «Hør her’a!», men synes det er unikt å kunne bruke egne barndomsminner i manuset. 

– Det er veldig koselig at vi er flere. Å se andre stå på scenen for første gang er veldig kult. Følelsen av å stå på scenen etter forestillingen er ubeskrivelig, sier Selma.

– Vi får alle være med å legge personligheten og opplevelsene våre i showet. Det er ikke bare et manus, det er vår historie. Vi kan være oss selv på scenen, legger Catlin til.

Viktig med humor

Selv med et viktig tema synes ungdommene det er viktig med en god dose humor.

– Det er lett å se for seg at vi ungdommer skal bokstavelig talt ta opp alvoret i forestillingen, men jeg synes det er kult at vi kan vise humoren i det. Vi er litt sarkastiske og ironiske, som begynner å freake ut når det er billettkontroll. Vi synes sånt er morsomt også, sier Daniel lattermildt.

Selv med et ensidig mediebildet, var det viktig for ungdommene og de profesjonelle bak produksjonen å vise frem den positive, humoristiske og den hyggelige siden.

– Jeg håper folk sitter igjen med en forståelse av at det ikke bare er dritt her. Jeg er så takknemlig for at jeg har vokst opp her, og har muligheten til å sette opp en slik forestilling hvor vi kan vise hvem vi er, hva vi står for og vårt talent, forklarer Jonila.